search expand

14 nye antropologi-oppgaver på nett!

Jeg hadde opprinnelig tenkt å omtale hver antropologi-oppgave som blir publisert på internett. Hittil klarte jeg det fordi det var så få antropologistudenter som la ut oppgavene sine. Har nå antropologene tatt steget i den digitale hverdagen? 13 nye antropologi-oppgaver ble nylig publisert i DUO ved Universitetet i Oslo – Universitetsbibliotekets digitale arkiv, og 1 ved BORA (Bergen Open Research Archive) i Bergen

På grunn av mengden skal jeg bare nevne dem (og evtl plukke ut enkelte oppgaver senere)

Heidi Elisabeth Amundsen: ”Yoga – trend eller tradisjon? Kunnskapsoverføring og kroppsbevissthet i en norsk kontekst”

Julie Berge Larsen: Kjønn i lek. Et antropologisk studie av cubanske barn

Linda Austdal: Hvor kommer du fra? Nybosatte flyktningers tilhørighet i det norske samfunn

Majken Paulsen: Female vulnerabability and sexuality: Gender and poverty in the margins of Brazil

Geir Finstad: Om bruken og nytten av uformelle ressurser. En studie av ”Despachantes Aduaneiros”. Mellommannen i import- og eksportsektoren i Sør-Brasil.

Wilhelm Jørgen Flatabø: Soldansen og pilritualet. Ritualer, tradisjoner, verdier, identitet og kjønn blant Cheyenne-indianere

Monika Rosten: Alle marihøner i Norge snakker norsk! En antropologisk studie av inkludering og deltakelse i Osloskolen

Karoline Andaur: Oppdrettslaks i Chile. En studie med vekt på globalisering, makt og utvikling

Johan Christian Tønnesen: Kulturelle modeller i en formell organisasjon

Marianne Sophie Stockhausen Hektoen: Intergreringsprosessenes utfordringer og lyspunkter med utgangspunkt i grunnskoleopplæring for voksne innvandrere

Johanna Lärkner: Den stora segern fyller 60. Segerdag, symbolåtervinning och ett förlorat fosterland

Marit Kiste: Sykdom og behandling i et utvalg norske helsevirksomheter og det å hevde sin egen stemme som pasient

Kenneth Hansen: A better life in a better world. The search for community and well-being among spiritualists in contemporary London

Det fins ingen oppgaver i Tromsø og ved NTNU Trondheim, derimot en ny oppgave ved Universitetet i Bergen med en interessant tittel:

Hanna Marie Ihlebæk: Water or soda : volunteers in a Kampala slum

Jeg hadde opprinnelig tenkt å omtale hver antropologi-oppgave som blir publisert på internett. Hittil klarte jeg det fordi det var så få antropologistudenter som la ut oppgavene sine. Har nå antropologene tatt steget i den digitale hverdagen? 13 nye…

Read more

9/11 og forskernes oppgave

(OBS Bare løse tanker) De fleste har sannsynligvis fått med seg debatten om teksten Ekstreme synspunkter, skrevet av antropologen Emil Andre Røyrvik der han sår tvil om den offisielle versionen om hendelsene den 11. september.

Noe av det mest oppsiktvekkende er reaksjonen til Erik Tunstad, redaktør i forskning.no. Han mener at det “ikke finnes saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen om 11. september i tvil”:

Det Røyrvik og et utvalg norske imamer impliserer, er at den amerikanske regjeringen hadde en finger med i spillet. At dette tullet legges fram av en «forsker og skribent» fra SINTEF/NTNU

Forrige uke fikk flere norske universitetsbyer besøk av antropolog og fredsaktivist Jeff Halper. Han sa at de intellektuelles oppgave er å tenke, stille kritiske spørsmål, avdekke det som folk flest kanskje ikke klarer å se. Han var invitert for å fortelle om Israel-Palestina-konflikten. Han sa han tadde tenkt å fortelle “what the hell is giong on” i Palestina. Og “The hell part is the most important one”. Med dette mente han: Å prøve å identifisere det som står mellom linjene.

Er det ikke nettopp det som Røyrvik har gjort? Hvilket syn på forskning har forskning.no’s redaktør? Røyrvik sier at han ikke er sikker på hva som har skjedd men bare tenkte høyt:

Jeg påpeker at det er mange tvilsomme ting i den offisielle versjonen som myndighetene har lagt frem. Man ting tyder på at myndighetene forsøker å unngå at sannheten kommer fram. Det er veldig mange teorier om motiver, blant annet dette med oljeinteresser. Jeg har spekulert litt i min artikkel, om utenriks- og forsvarspolitiske endringer, USA som et imperium, altså ideen om Pax Americana og verdenshegemoniet.

Intressant er arbeidsgivernes reaksjon. Pressekontakt Åse Dragland sier:

En forsker skal ikke uttale seg om private meninger med navn fra SINTEF, han burde i en slik sammenheng kun ha oppgitt navnet sitt, og ikke oppgitt tittelen forsker. Dette er ikke uttrykk for SINTEFs mening, ikke i det hele tatt

Emil Røyrvik: Ekstreme synspunkter. (11. SEPTEMBER: Hvem er ekstrem her? Minister Hanssen eller imamene?) (Dagbladet, 19.9.06)

Erik Tunstad: Konspiratorisk suppe (Dagbladet, 22.9.06)

SINTEF-pressemelding: Debattinnlegg i Dagbladet representerer ikke SINTEFs syn (SINTEF, 20.9.06)

Konspirasjon i ruiner – Dagblad Magasinet oppsummerer debatten (20.9.06)

Konspirerende konspirasjon: Å kalle motstanderens synspunkter for konspirasjonsteorier er en hersketeknikk (islam.weblogg.no, 15.9.06)

Eva Ferrari: Trist fra Tunstad. Å være åpen for at sannheten er en annen enn den offisielle versjonen, er ikke det samme som å hevde at det foreligger en konspirasjon (Dagbladet, 26.9.06)

OPPDATERING:

Kritikken mot amerikanske myndigheter er seriøs og massiv (nytt innlegg av Emil André Røyrvik i Dagbladet, 28.9.06)

SE OGSÅ:

– Den intellektuelles roll är att göra motstånd

Blogging and Public Anthropology: When free speech costs a career

Bush, “war of terror” and the erosion of free academic speech: Challenges for anthropology

(OBS Bare løse tanker) De fleste har sannsynligvis fått med seg debatten om teksten Ekstreme synspunkter, skrevet av antropologen Emil Andre Røyrvik der han sår tvil om den offisielle versionen om hendelsene den 11. september.

Noe av det mest oppsiktvekkende…

Read more

Flere antropologiske firmaer: Glocals – journalistikk og antropologi

“Markedet er godt for antropologiske firmaer”, sa nylig Tina Wilchen Christensen. Jeg ble nettopp tipset om et nytt firma: GLOCALS – et antropologisk dokumentationsbureau som blir drevet av Sine Plambech.

Glocals tilbyr journalistikk og antropologi med fokus på menneskerettigheter, migrasjon og global ulikhet, står det på hjemmesiden:

  • Artikler, rejsereportager, fotos, foredrag, lyd- og filmoptagelser med et antropologisk perspektiv
  • Kvalitative analyser og konsulentarbejde
  • Undervisning i antropologi og feltmetodik

Glocals visjon er å dokumentere konsekvenserne af global ulikhet:

Glocals formidler og producerer antropologisk viden, fordi et antropologisk perspektiv bidrager til et nuanceret samfund. Med dybdegående interviews og kreativ analyse, giver antropologien ny viden om menneskers vilkår og verden.

Når antropologien møder journalistikken, giver det en enestående mulighed for, at fortælle om det globale i det lokale, og det lokale i det globale. Mennesker er først og fremmest lokale, intet menneske kan kun leve i det globale. Derfor er Glocals produkter glokale; lokalt funderede med globalt og politisk udsyn.

Glocals fokuserer på det enkelte menneske, den enkelte gruppe, i den lokale og globale virkelighed. Det giver dybde og god formidling.

>> besøk Glocals hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer

"Markedet er godt for antropologiske firmaer", sa nylig Tina Wilchen Christensen. Jeg ble nettopp tipset om et nytt firma: GLOCALS - et antropologisk dokumentationsbureau som blir drevet av Sine Plambech.

Glocals tilbyr journalistikk og antropologi med fokus på menneskerettigheter, migrasjon…

Read more

“Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Nei, det er ikke muslimske innvandrere eller Al-Qaida som truer danskenes fredelige og harmoniske liv. Det er danskene selv. I en herlig artikkel om antropologisk forskning om nabokrangler, skriver Morten Beiter i Berlingske Tidende:

Forskanset bag mure, stakitter og hække er vi vore egne værste terrorister og urostiftere. Set i mikro-makro perspektiv foregår der på ligusterplan nogenlunde det samme mellem danskere som mellem stridende lande og grupper.
(…)
Og der er vel at mærke hverken tale om ulmende etniske, religiøse eller politiske konflikter, men nabokonflikter mellem folk, der som regel har den samme brune sovs i årerne.
(…)
Når krigen indimellem bliver varm, bliver der i stedet for raketter kastet ølkapsler, afgnavede grillben og dræbersnegle ind over gærdet, og naboens træer bliver fældet, og kæledyr bliver mishandlet eller myrdet med koldt blod. Og når det helt går over gevind, kører folk hinanden over med deres firhjulstrækkere og Porscher, og det ender i mordtrusler og enkelte tilfælde i mord.

Han snakker så med antropolog Anne-Marie Christensen, som faktisk er den eneste akademiker som er opptatt av nabokonflikter i Danmark. Egentlig var hun allerede på vei ut i verden og skulle studere indianere i Latinamerika, men så oppdaget hun hvor eksotisk sin egen folkestamme er. Nå er hun nesten ferdig med masteroppgaven om nabokrangler mellom danskere, leser vi:

Gennem tre år fulgte hun sagerne i hegnssynet i Århus Kommune på nærmeste hold og interviewede de stridende parter, og i dag tøver hun ikke med at kalde danskerne for »kulturelle analfabeter« med hensyn til at løse konflikter.
(…)
Fra den første uoverensstemmelse bevæger en nabokonflikt sig ofte ind i en spiral, hvor forholdet forværres. På et tidligt tidspunkt hører al kommunikation op, man hilser ikke på hinanden længere, men søger måske alliancer blandt andre naboer og gør alt for at forklare sig selv og andre, at det er naboen, der er sindssyg, og at man selv har gjort alt, hvad man kunne.

»I samtlige sager, jeg har fulgt i Århus, er der ikke ét tilfælde, hvor en af parterne har indrømmet sin egen skyld i det dårlige forhold. Ikke én har stillet sig selv spørgsmålet om, hvad der er min andel i det her. Det synes jeg er skræmmende,« siger Anne-Marie Christensen:

»Fordi vores forestilling om det gode fællesskab ikke kan rumme elementet konflikt, så opstår der et kulturelt dilemma, som gør, at de alle sammen snakker om, at »uh, det er så forfærdeligt, og naboer burde kunne finde ud af det, men lige med ham herovre, han er bare en idiot, så det kan ikke lade sig gøre«.«

>> les hele saken i Berlingske Tidende (link oppdatert)

>> Intervju med Anne-Marie Christensen av Click-pressebureau

>> Nabostrid: En alvorlig sag! Danmarks Radio intervjuer Anne-Marie Christensen

>> Center for Konfliktløsning: Diverse artikler

Nei, det er ikke muslimske innvandrere eller Al-Qaida som truer danskenes fredelige og harmoniske liv. Det er danskene selv. I en herlig artikkel om antropologisk forskning om nabokrangler, skriver Morten Beiter i Berlingske Tidende:

Forskanset bag mure, stakitter…

Read more

Internett – samenes og antropologens beste venn

Vanligvis kaller en feltforskning på internett “cyberanthropology”. Men i det siste er oppholdet på nettet blitt en integrert del av flere forskningsprosjekter som ikke handler om internett. For “livet på internett er ikke noe som erstatter vanlig samhandling, men blir en del av den”, som sosialantropolog Astri Dankertsen i masteroppgaven sin om samer i Oslo skriver(dette er fjerde og siste del om oppgaven).

Internett er altså blitt ett av mange områder der en kan studere sosialt liv. Dankertsens informanter er stort sett ivrige internettbrukere: De deltar i flere nettsamfunn og diskusjonsgrupper. Internett viste seg nyttig for forskeren også rent praktisk sett. Når en studerer moderne samfunn er det er ikke alltid så lett å følge informantene gjennom hverdagen:

Internett gav meg også mulighet til å følge mine informanter når de var på jobb eller var bortreist. Jeg kunne lese hva de skrev til hverandre i løpet av dagen, og se hvem som hadde kontakt, og hvem som ikke hadde kontakt med hverandre. Slik fikk jeg også litt oversikt over deres nettverk. De hadde også vennelister der de hadde skrevet noen ord om dem de kjente, som alle kunne lese.

Hadde de opplevd noe spesielt en dag, hente det gjerne at de skrev en mail til meg og fortalte om hva de hadde opplevd. Jeg snakket også en del med dem på msn. Mens jeg satt hjemme og skrev feltnotater, kunne jeg derfor samtidig chatte med mine informanter over internett, få tilsendt filer og linker til internettsider om temaer som de mente kunne være interessant for meg, samt få informasjon om arrangementer og annet som de mente jeg kunne dra på. Flere hadde også blogg på internett, og fortalte om reiser eller annet de drev med.

Hun fulgte med mange interessante debatter om identitet. Et eksempel på innlegg i et populært debattforumet (som hun kalte “Samer på snei”):

A: Jeg er blitt same! Min oldefar var same, og nå har jeg også meldt meg inn i samemanntallet. Kan jeg nå si at jeg er same, når jeg har vært norsk hele livet? Kan man egentlig bli same, og hvilke kriterier er det for det?
B: Jeg er også blitt same!
C: Kanskje du er halvsame, sånn som jeg er?
D: Går ikke an å være halvt ditt og datt. Enten er man noe, eller så er man det ikke.
E: Du er det som du føler deg som.
F: Jeg er også halvsame, men jeg er da et helt menneske. Så derfor er jeg same. Ferdig med det.
G: Jeg har også nettopp funnet ut at jeg er same, men jeg mener at enten så er man same, eller så er man ikke det. Jeg har vært same hele livet uten å vite om det, men nå vet jeg det. Derfor er jeg same, og nå har jeg sydd min første kofte!

Påfallende: Flere hadde bilder av seg selv i kofte. En del skrev til hverandre på samisk eller hadde noen samiske setninger på profilene sine. Og et par sjamaner i Osloområdet hadde egne hjemmesider. En av dem tilbød også fjernhealing over internett mot betaling.

Antropologen skriver:

Internett er altså en måte for disse å utforske, uttrykke og skape en samisk identitet, eller en måte bli kjent med andre samer. (…) Flere av mine informanter forteller meg også at de har kommet inn i det samiske miljøet i Oslo gjennom På snei! (…)Internett kan altså brukes for å uttrykke samisk kultur og språk, og kan forstås som en form for internettnasjonalisme.

Som mange andre forskere tilbakeviser hun forestillinger om internett som noe upersonlig, anonymt og løsrevet fra tid og sted. For informantene var internett derimot noe høyst personlig. Det var en måte å holde kontakt med venner og bekjente, samt bli kjent med nye mennesker. For mange er internett nå en viktig del av det å være same i Oslo. I dag er det samiske Oslo og hjembygda “bare et tastetrykk unna”, skriver hun.

Men samtidig klarer ikke alle å følge med på teknologikappløpet:

I løpet av feltarbeidet opplevde jeg også at mange av de eldre i Oslo samiid searvi klaget over at de ikke fikk noe informasjon. Dette skyldtes at det meste av informasjonen skjedde gjennom mail og www.samer.no. Internett var med andre ord nesten en absolutt nødvendighet for å kunne delta i aktivitetene som ble arrangert av Oslo samiid searvi.

Dette er et godt eksempel på hvordan teknologi som innovasjon på et vis snur gamle hierarkier på hodet, der det er de yngre som har tilgang på kunnskap og informasjon, mens de eldre lett faller utenfor fordi de ikke behersker teknologien.

TIDLIGERE OMTALE AV OPPGAVEN:

Del III: Ikke kunnskap om “de andre”, men for “de andre”

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)

Masteroppgave: Å være same i Oslo (del 1)

SE OGSÅ:

Denise Carter: The Birth of a Cyberethnographer

Denise Carter: Laughing in Cyberspace…or should I say LOL?

Når unge muslimer chatter med imamen – masteroppgave om Internettets betydning for minoritetsungdom.

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

The Internet. An Ethnographic Approach (Om bruken av nettet for eksil-trinidadere)

samer.no

Infonuorra.no

Astri Dankertsen vil innlede fra sin mastergradsavhandling tirsdag 3.oktober kl 18 på Samisk hus i Oslo

Vanligvis kaller en feltforskning på internett "cyberanthropology". Men i det siste er oppholdet på nettet blitt en integrert del av flere forskningsprosjekter som ikke handler om internett. For "livet på internett er ikke noe som erstatter vanlig samhandling, men blir…

Read more