antropologi allment | antropologi.info

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet “det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis”, vert ganske platt når ein kjem inn på diskusjonar om til dømes omskjering av småjenter. Eg har høyrt antropologistudentar som meiner at “kastesystemet i India ikkje er diskriminerande fordi dei er vane med at alle har sin plass, og difor ikkje tenkjer på det”. Sidan det er ein slik fasinerande kultur for oss antropologar, skal me berre “observere og forstå”? Er det forbode for antropologar å meine at noko faktisk er så gale at det bør endrast på?

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:
Hva skal vi med kulturrelativismen?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet "det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis", vert ganske…

Hvorfor ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, identitet etnisitet, Norge, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i Manndalen i Nord-Troms. Hun fant ut at flere ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner, sier hun til Kilden:

– En viktig årsak er omtanke og respekt for eldre slektninger som er læstadianere. De vet at dette er viktig for besteforeldre eller oldeforeldre til barnet, og det er samtidig noe de sjøl synes er helt ok å gjøre. Det handler om tradisjoner og om at de eldste i slekta og i familien har en spesiell status. Alder er sentralt i hva som gir respekt i bygda. Dess eldre mennesker er, dess mer respekt bør de få.

Generelt sett, mener hun:

– Identitet har med følelser og personlige erfaringer å gjøre. Hvis du bare betrakter det ut fra kategorier som religiøs – ikke-religiøs, samisk – norsk forsvinner nyansene og substansen i hva identitet dreier seg om.

Vangen brukte to år på feltarbeidet. Hun har deltatt på læstadianske stevner, snakket med folk i bygda og gjort dybdeintervjuer. Ligner litt på et antropologisk prosjekt!

>> les hele saken

Studerte norske ghettoer i Dubai

Published on December 16, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, kjønn, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I Dubai bor 200 – 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med Ingunn Skjerve som nylig har levert hovedfagsoppgaven i sosialantropologi om norske kvinner i Dubai. Skjerve skildrer en hverdag som er helt annerledes enn i Norge. Kvinnenes liv er preget av tradisjonelle kjønnsroller og nøysomhetsidealer.

“Det er få norske kvinner som har lønnet arbeide, de fleste er medfølgere med ansvar for hjem og barn. De går fra å tjene egne penger til å bli økonomisk avhengige av sine menn. Når de måtte be om penger, følte kvinnene at de mistet noe av sin selvstendighet. Situasjonen utfordrer de norske kvinnenes fokus på jevnbyrdighet og likhet mellom ektefellene.”

Istedetfor å integrere seg og lære arabisk, fokuserer de norske kvinnene på norsk kultur, sier antropologen:

– Å legge til rette for å leve et norsk liv, er noe som skaper mening i hverdagen for de norske kvinnene. De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske. Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai.

Skjerve forteller at det var den norske integrasjonsdebatten som gjorde at hun hadde lyst til å studere nordmenn som emigrerer til utlandet.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk

I Dubai bor 200 - 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med…

Ny Tid begeistret over «Vi mennesker. Fra en antropologs reiser»

Published on December 13, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, bøker, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Fredrik Barths nye bok “Vi mennesker” oppsummerer på en interessant og overraskende lettfattelig måte hva som har vært Barths motivasjon, prinsipper, og ikke minst hva han har lært, under sine feltopphold i Irak, Iran, Pakistan, Oman, Sudan, Midtøsten, Bali, Bhutan og Ny-Guinea, skriver Kjetil Korslund i Ny Tid. Korslund trekker fram Barths åpne sinn i møtet med andre mennesker:

Barth har uoffisiell verdensrekord i antall feltstudier, og det henger sammen med hans årelange insistering på empiri, før man eventuelt presenterer en teori. Derfor var han ikke særlig populær blant antropologer som insisterte på en strukturalistisk eller marxistisk forståelse av samfunn som sådan. Barth har distansert seg både fra generelle og spesifikke fastslåinger av hva som kjennetegner samfunn.

>> les hele anmeldelsen

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: Vestlig arroganse koster dyrt

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Fredrik Barths nye bok "Vi mennesker" oppsummerer på en interessant og overraskende lettfattelig måte hva som har vært Barths motivasjon, prinsipper, og ikke minst hva han har lært, under sine feltopphold i Irak, Iran, Pakistan, Oman, Sudan, Midtøsten, Bali, Bhutan…

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

Published on December 12, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, funksjonshemmede, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Samfunnsmedisiner Kirsti Malterud utfordrer sammen med forskergruppen “vår kulturelle forakt for svakhet”, vårt syn på at “det aller ypperste er å være fri for sykdom og avvik”. Til På Høyden sier hun:

– Jeg møtte naboen min en kveld og spurte hvordan det gikk. “Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg fikk kreft,” svarte han. Det fikk meg til å tenke: Er det vi vanligvis regner som “normalt” alltid best for alle? Poenget her er slett ikke å romantisere sykdom, men å se nærmere på betingelsene som må til for å vende svakhet til styrke.

(…)

Det er selvfølgelig ingen fordel å få kreft. Men av og til kan sykdom få folk til stanse opp i et travelt liv, tenke seg om og foreta viktige veivalg. Jeg har eksempelvis møtt hjertepasienter som etter å ha vært døden nær har fått et nytt syn på seg selv og livet.

Forskningsprosjektet produserer anvendt kunnskap. Det som for noen kan oppfattes som en teoretisk diskusjon har betydning for pasientenes hverdag. Malterud sier:

“I helsevesenet arbeider vi gjerne ut fra de beste hensikter, og mange blir provosert når det blir stilt spørsmål ved dette. Men faktum er at forebyggingsbestrebelser ofte er godt forankret i en underliggende forakt for svakhet, forestillinger om at all sykdom og lidelse bør unngås. Ta et eksempel: En overvektig pasient oppsøker en lege, og møtes med moralisering om hvor dumt det er å være overvektig. Legen er nok ute i den beste hensikt, men den fører til en opplevelse av krenkelse hos pasienten. Legen ser ned på den som ikke klarer å gå ned i vekt. Mange leger gjør nok slike krenkelser uten å vite det selv, jeg selv inkludert.

(…)

Svært mye står på spill i møte med helsevesenet, og jeg vil gjerne bidra til at møtet med helsevesenet ikke gjør saken verre. “

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Spørsmål om normalitet har også vært aktuelle i antropologi-oppgaven av Cattis Grant om kjønnskorrigerende inngrep blant barn

Når funksjonshemming er sexy (forskning.no, 2.4.03)

Tar kvinners helse på alvor – Portrett av Kirsti Malterud