search expand

På vei til en ny digital underklasse?

Interessant sak i Gemini om en utvikling som jeg har omtalt tidligere i forhold til antropologien: Det fins ikke bare en digital kløft mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi, men også mellom dem som behersker teknologien og dem som er ikke behersker den.

Gemini snakker bl.a. med Petter Brandzæg, en av forskerne bak det toårige prosjektet «En digital barndom»:

Eksperter begynner å frykte en digital underklasse i årene som kommer. SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg mener at bruk av nettet og digitaliserte tjenester begynner å handle om samfunnsdeltakelse og demokrati.

– Alle mennesker har lik rett til informasjon og tjenester. Det er derfor alvorlig når vi ser at det vokser fram en ny analfabetisme. Det å kunne betjene pc og Internett er snart like viktig som å kunne lese.

Ifølge Brandtzæg har det ikke gått opp for oss at vi lever i et av verdens mest digitaliserte samfunn. Hva med kompetanse til å bruke disse verktøyene? Hvordan skal vi fange opp de som ikke greier å følge med toget? Disse problemstillingene er i høy grad glemt av politikere og teknologifetisjister i iveren etter å digitalisere Norge.

>> les hele saken

Thomas Hylland Eriksen skriver i en kommentar til denne saken:

På samme måte som alfabetisering ble ansett som en betingelse for samfunnsmessig utvikling for et par hundre år siden, burde det offentlige ta ansvaret for den elektroniske alfabetiseringen i dag. På samme måte som jernbanene og bilveiene ble bygget med offentlige midler, burde det offentlige sørge for at alle landets innbyggere hadde gratis tilgang til bredbånd.

>> les hele kommentaren

SE OGSÅ:

More and more blogging anthropologists – but the digital divide persists

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Digital dannelse og digital analfabetisme i samfunnsvitenskapen

Avgjørende å forstå de nye mediene

Antall norske blogger anslått til 30.000

Interessant sak i Gemini om en utvikling som jeg har omtalt tidligere i forhold til antropologien: Det fins ikke bare en digital kløft mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi, men også mellom dem som behersker…

Read more

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av “dødsforskerne” er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? – Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport “Evaluering av rutiner ved dødsfall”

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi…

Read more

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (…) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(…)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien “økologisk mat” er ulik kategorien “vanlig mat” hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet.…

Read more

Den nye antropologi-årboka er ute!

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via epost hovedfagsarboka [AT] sai.uio.no og koster 100kr. >> les mer.

Redaktør Johannes Wilm oppfordrer til å skrive i årboka 2006!

SE OGSÅ:
Anmeldelsen av fjorårets årbok

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via…

Read more

For megling i alvorlige voldssaker

Hva skjer når mennesker som er blandet inn i alvorlige voldelige konflikter, møter hverandre og en megler i samtale? Erfaringene fra forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», og forskning fra andre land, viser at så vel ofrene som gjerningspersonene kan ha stort utbytte av slike møter. Problemet er at ulike fagfolk, særlig jurister og politifolk viser stor frykt for slike møter, eller avskriver dem som «bare en samtale». Dette skriver lingvist Kristine Hasund og sosialantropolog Ida Hydle fra Høgskolen i Agder i en kronikk i Fedrelandsvennen.

De to har fulgt forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», som ble igangsatt fra Justisdepartementet i 2001 og holder på å skrive en bok om emnet.

Til tross for de positive resultatene av prosjektet, er det blitt neglisjert i media:

Det at prosjektet ikke har fått omtale noen steder er i seg selv oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende er det at det ikke har fått noen følger verken for norsk strafferettspraksis eller for norsk konfliktrådspraksis. Våre forskningsresultater viser at det er all grunn til å etterspørre hvorfor forsøksprosjektet ikke til nå, halvannet år etter at evalueringsrapporten ble ferdig, har ført til omtale, diskusjon og endring av praksis når det gjelder vårt samfunns voldshåndtering.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Informasjon om Ida Hydles doktorgradsavhandling: Murder without motive. An Anthropological study of a criminal case

Konfliktråd i fengsel – rapport av forsker og konfliktrådsmegler Ida Hydle. Konfliktrådet i Agder ville undersøke om fengselsinnsatte har buk for konfliktrådet (pdf, 34 sider)

Description of the Elective Field of Study “Anthropology of Law”

Hva skjer når mennesker som er blandet inn i alvorlige voldelige konflikter, møter hverandre og en megler i samtale? Erfaringene fra forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», og forskning fra andre land, viser at så vel ofrene som gjerningspersonene kan ha stort…

Read more