search expand

Stipender, konferanser, feltarbeid: Utvidet Tromsø-Botswana-samarbeid

Professor i sosialantropologi Sidsel Saugestad har i mange år drevet fram et samarbeidsprosjektet mellom Universitet i Tromsø og Universitetet i Botswana. Programmet har mottatt en ekstra bevilgning fra UD på vel fire millioner kroner og inkluderer stipender til doktorander og masterstudenter, så vel som annen forskning, konferanser, publisering og feltarbeid, skriver Tromsøflaket.

Målet er å hjelpe ungdom fra den marginaliserte og stigmatiserte urbefolkningen i det sørlige Afrika til høyere utdanning og yrkesretta studier gjennom prosjektet ”San Youth Capasity Building”. Saugestad sier:

Urfolks kamp for rettigheter avdekker noe av svakheten med et demokrati der flertallet bestemmer. Systemet tar ikke vare på urfolks behov. Å behandle alle likt er diskriminering dersom utgangspunktet er forskjellig

>> les hele saken

SE OGSÅ

Anmeldelse av Sidsel Saugestads doktorgradsavhandling “The Inconvenient Indigenous. Remote Area Development in Botswana, Donor Assistance, and the First People of the Kalahari.” (Cahiers d’études africaines)

Professor i sosialantropologi Sidsel Saugestad har i mange år drevet fram et samarbeidsprosjektet mellom Universitet i Tromsø og Universitetet i Botswana. Programmet har mottatt en ekstra bevilgning fra UD på vel fire millioner kroner og inkluderer stipender til…

Read more

Kven-debatt: Minoritetsspørsmål i nasjonalstatens samfunn et tema som engasjerer

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele saken

Det nevnes en hovedoppgave av statsviteren Trude Iren Paulsen om dette temaet. Hun konkluderer med at forskjellsbehandlingen som den norske myndigheter praktiserer overfor samer og kvener ikke kan forsvares ut fra normativ teori >> les oppsummering

SE OGSÅ:
Kvenene – et upåaktet folk i Norge

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele…

Read more

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo?

Ikke verst. Klassekampen skriver om interne forhold på sosialantropologisk institutt på Blindern. Thomas Hylland Eriksens utmerkete innføringsbok “Små steder store spørsmål er blitt tatt ut av pensum og erstattet med Roger M. Keesings bok «Cultural Anthropology».

Begrunnelsene som gis er oppsiktsvekkende. Er sosialantropologi-faget på vei til å gå tilbake til en tvilsom fortid med vekt på “det eksotiske ikke-europeiske andre”?

Signe Howell, ansvarlig for endringene, sier:

“Hylland Eriksen har skrevet en utmerket grunnbok, som fremdeles anbefales. Men Keesings bok passer bedre i Kvalitetsreformens korte moduler. Vi ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer.”

Howell’s påstand er ikke riktig og Thomas Hylland Eriksen forklarer:

“Noen mener vi bør gå mer inn i eget samfunn, andre mener vi må gå mer inn utenfor Europa. Her er det et skille, selv om mange nekter for det. Det er en masse ikke-europeiske samfunn i min bok – men jeg har et rykte på meg for å befatte meg med moderne samfunn, mer enn klassisk antropologi.”

>> les hele saken i Klassekampen

SE OGSÅ:

Hva er sosialantropologi? (Thomas Hylland Eriksens første kapittel i Små Steder Store Spørsmål)

Anthropology in Norway. A Brief Introduction (av Finn Sivert Nielsen)

Ikke verst. Klassekampen skriver om interne forhold på sosialantropologisk institutt på Blindern. Thomas Hylland Eriksens utmerkete innføringsbok "Små steder store spørsmål er blitt tatt ut av pensum og erstattet med Roger M. Keesings bok «Cultural Anthropology».

Begrunnelsene som gis er…

Read more

Hylland Eriksen som opera-skuespiller: Er perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer “i en rent sanslös matlagningsscen” og driver med “kulturmixningsromantiken”. Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett “innan han blir föremål för en hearing där han får svara på vad som är Europa, vad han anser om globalisering och vad han tycker om svensk mat”. Journalisten spør: “Kanske är perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?” >> les hele teksten i Dagens Nyheter

SE OGSÅ omtalen i Göteborgs-Posten: Mosaik av öst och väst (22.8.05) og Ett klingande bevis på hur lika vi är i världen

UPPDATERING: Nå leser vi at Harald Eia oppfordrer akademikere til å bli komikere. NRK har spurt Hylland Eriksen hva han mener om det. “Han tror at akademikere ikke tørr å være morsomme. Og når de er det, så er det ingen som forstår dem.” >> les mer / se også omtale i Universitas som har vært først ute med saken

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer "i en rent sanslös matlagningsscen" og driver med "kulturmixningsromantiken". Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett "innan han…

Read more

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Flere og flere antropologer bruker internett for å holde seg faglig oppdatert, knytte nettverk og for å publisere tekster. Likevel er statusen tilknyttet nettpublisering lav. – Akademikerne må øke internettets status ved å bruke nettet aktivt, sier Thomas Hylland Eriksen. antropologi.info har spurt seks antropologer om hvordan de bruker nettet og hvordan nettet kommer til å påvirke fagets utvikling.

[teaserbreak]

I løpet av det siste årene er det blitt lettere å holde seg faglig oppdatert. Nye antropologiske nettsteder har dukket opp. Mange av dem er private initiativ – offisielle organer som Universitetene eller Norsk antropologisk forening er ikke særlig aktive på den fronten (selv om NAF er blitt litt flinkere) og har lite kunnskap om nettets potensiale.

En gullgruve for mange er den store samlingen av antropologiske tekster på Anthrobase og Thomas Hylland Eriksens nettside. Skandinavias første samlende antropologi-portal – Lars Sønderby’s Gumsagumlao.dk ble startet opp i 2002. Et par nett-tidsskrifter har dukket opp: Anthropology Matters, Ecological and Environmental Anthropology og Anthropology of Food. Et forbilde for andre tradisjonelle tidsskrifter er Pro Ethnologica, utgitt av Estisk Nasjonalmuseum. Det er det første antropologiske tidsskriftet som blir publisert både på papir (for betalende abonnenter) og på nett (gratis for alle).

– Savner ikke papir-tidsskrifter

Flere antropologer engasjerer seg for at tidsskrift-artikler skal legges ut gratis på nett (Open Access). Kerim Friedman har skrevet flere innledende artikler om nettpublisering og har lagt ut doktoravhandlingen sin ut på nett før den ble publisert i papirform.

At nettets betydning for faget vårt kommer til å øke, hersker det enighet om. De fleste spurte antropologer tror at antropologiske tidsskrifter kommer til å bli publisert først og fremst elektronisk i framtida. Thomas Hylland Eriksen håper det i hvertfall:

– Jeg kommer ikke til å savne papir-utgaven. De fleste er ute etter et spesielt tema og leser ikke tidsskrifter fra perm til perm. Elektronisk publisering ville en spare oss for den kjedelige jobben å kopiere og finne fram artikler, sier han.

Å skape et nettverk via blogging

Et fenomen som iår også har innhentet antropologien er blogging. Blogging (= å føre en loggbok) er en enkel måte å lage hjemmesider på som blir oppdatert ofte. Det dreier seg ofte om korte innlegg. Noe av det viktigste med blogging er kommunikasjonen med leserne som blir oppfordret til å kommentere innleggene. På denne måte har det etterhvert oppstått et globalt “antropologisk fellesskap på nettet som deler verdifull kunnskap” som Judd Antin uttrykker seg.

En av de få norske antropologi-bloggere er Brigt Dale fra Tromsø.

– Internett er blitt viktigere og viktigere for meg siden jeg ikke lenger er del av antropologi-miljøet, sier han til antropologi.info. Han jobber utenfor akademia og nettet er en mulighet til å bli kjent andre antropologer og holde seg oppdatert.

– Via bloggen min er jeg blitt tipset om forskningsarbeider på fagområdet mitt som jeg ellers aldri hadde fått hørt om, sier den kanadiske antropologen Tad McIlwright som også har begynt å bruke bloggen i undervisningen.

Kerim Friedman har tidligere iår startet opp Savage Minds – en blogg der flere antropologer bidrar. Den har rask utviklet seg til å bli en av de mest interessante antropologi-sidene på nettet. Savage Minds har også fått oppmerksomhet i amerikanske aviser.

– Nå har jeg endelig et forum der jeg kan diskutere fag. Imidlertid har jeg også møtt flere av bloggerne personlig, sier han.

Nettet utfordrer antropologiske teorier

Men nettet fører ikke bare til dannelsen av nettverk blant antropologer. Brigt Dale mener at nettet kan utfordre sentrale antropologiske teorier. Han tenker spesielt på hvordan ungdom forholder seg til realitetene de har skapt i interaktive verdener på nettet.

– Måten de beveger seg inn og ut av disse verdener og er ganske eksotisk for oss som ikke lenger er 25 år. Nettet påvirker ungdommenes forståelse av egen identitet, det et ganske nytt og skiller seg fra måten vi vanligvis tenker på størrelser som rolle, status og identitet, sier han.

Selv om det har skjedd mye på internettfronten, er antropologene som antropologi.info har snakket med, langt fra fornøyde med fagets engasjement på nettet.

Antropologer henger etter

– En av de største utfordringer er å få antropologer til å gå inn for Open-Access-publisering på samme måten som realfagene har gjort, mener Kerim Friedman. Mens antropologer får opp login-bokser med oppfordringer om å betale 30 Dollar og mer til å lese en tekst, har mange medinisere (og alle andre interesserte) gratis tilgang til faglitteratur. Kommersielle betalingsløsninger er skadelig for vitenskapen, mener mange, fordi vitenskap lever av utveksling av tanker.

Som antropologi.info har vist tidligere, så henger antropologer etter på dette området. Antropologer er på bunnplass i Norge når det gjelder nettpublisering i Universitetsbibliotekenes digitale arkivene. Det er gratis å opprette en egen hjemmeside for alle med brukerkonto på universitetene, men få antropologer benytter seg av muligheten. Og selv om det blir flere og flere bloggere, så er det bare få antropologer som faktisk vet hva en blogg er for noe.

– Det ville være interessant å forske på hvorfor andre disipliner er så mye flinkere i å bruke Open Access og blogging. Er det fordi antropologer er usikre og ikke tør å legge fram arbeidene sine foran et større publikum? Er det kjønnet (mange antropologer er kvinner)? Er antropologer teknofobe, lurer Kerim Friedman på.

Thomas Hylland Eriksen er vel den antropologen som har brukt nettet lengre enn de fleste. Hjemmesiden hans har nå vært oppe i nesten 10 år. En mulighet for å øke internettets status blant antropologer, er at hver av oss bruker nettet mer aktivt og publiserer artikler på nettet, mener han.

Hylland Eriksen har stor sans for være sin egen forlagssjef og redaktør på nettet:

– Det minner meg om på begynnelsen av 1980-tallet da jeg jobbet frivillig i Gateavisa, et anarkistisk magasin. Vi gjorde alt selv – vi skrev artiklene og pakket kopiene for abonnementene våre. Lukten av trykksverten på fingrene fikk meg til å føle at bladet var en organisk del av meg. Noen ganger får jeg samme følelse når jeg eksperimenterer med hjemmesiden min, avslutter han.

>> les alle intervjuene: antropologi.info survey: Six anthropologists on Anthropology and Internet

SE OGSÅ:

Intervjuene har direkte og indirekte utløst en debatt på Savage Minds, se Talking to Blogging Anthropologists, dessuten What Do They Want From Us? og Face-to-Face

Brigt Dale skriver på blogggen sin om at disse debattene er

“an excellent example of how online discussions within the discipline creates opportunities for a broader, more dynamic discourse on the subject. Rather than limiting it to a small subscribing audience (in a magazine or a periodical) or to an opulent clique of seminar paricipants in some high prestige university, it now opens for a discussion where people who actually work online can bring their personal and professional experiences on the matter

>> les hele innlegget

LES MER

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

Spesial Open Access Anthropology

Flere og flere antropologer bruker internett for å holde seg faglig oppdatert, knytte nettverk og for å publisere tekster. Likevel er statusen tilknyttet nettpublisering lav. - Akademikerne må øke internettets status ved å bruke nettet aktivt, sier Thomas Hylland Eriksen.…

Read more