search expand

Antropologi i tegneserieformat!

“Forskningsrapport stilles ut i tegneserieformat”, melder Høyskolen i Oslo.

To antropologer – Anne Leseth og Aleksandra Bartoszko har gått sammen med tegnserieskaperen Marcin Ponomarew og laget tegneserien Public Space, Information, Accessibility, Technology and Diversity at Oslo University College.

Antropologene undersøker tilgjengeligheten til lokaler og informasjonstjenester ved Høgskolen i Oslo. Rapporten er basert på antropologisk feltarbeid. Noen av tegningene viser situasjoner som forskerne selv har observert, andre viser situasjoner som informantene har erfart.

Ideen om å lage en tegneserie fikk Aleksandra Bartoszko under sitt feltarbeid, forteller hun til HiO-nytt:

– En internasjonal student spurte meg hvor studieadministrasjonen lå. Hele situasjonen var veldig “grafisk” og det var slik jeg kom på ideen om at dette kartleggingsprosjektet faktisk kunne tegnes.
 
– Vi hadde fra starten av tenkt på hvordan vi kunne formidle dette på en alternativ måte og denne situasjonen med studenten minnet meg litt om karikaturer og morsomme tegneserier der man avslører absurditeter i samfunnet.

Ved å presentere prosjektet i dette formatet, kan man nå ut til flere enn man ville gjort med en tradisjonell skriftlig rapport, understreker Anne Leseth.

>> les hele saken i HiO-nytt

Tegneserien har allerede fått mye positiv tilbakemelding i kommentarfeltet.

>> se tegneserien på nett

OPPDATERINGER:

Aleksandra Bartoszko har i flere bidrag her på antropologi.info vist nye måter å gjøre antropologi på, se bl.a. Pecha Kucha – the future of presenting papers? og serien Kan antropologi være kunst? Kan kunst være antropologi?.

SE OGSÅ:

Doktoravhandling ble teaterstykke

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Nigel Barley: “Fiction gives better answers than anthropology”

"Forskningsrapport stilles ut i tegneserieformat", melder Høyskolen i Oslo.

To antropologer - Anne Leseth og Aleksandra Bartoszko har gått sammen med tegnserieskaperen Marcin Ponomarew og laget tegneserien Public Space, Information, Accessibility, Technology and Diversity at Oslo University College.

Antropologene undersøker…

Read more

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre?

Hvorfor skriver antropologer bare for kollegaene sine? Hvorfor skriver masterstudenter bare for seg selv og foreldrene sine?

I tidsskriftet Betwixt & Between som nylig havnet i postkassa mi, forteller masterstudenter fra hele Norge om forskningen sin. Egentlig en god ide. Men meningen er dessverre ikke å nå ut til den interesserte offentligheten.

I forordet skriver redaksjonen i en merkelig blandning av arroganse og oppgitthet:

“Denne boka fortjener oppmerksomhet. Mer oppmerksomhet enn den får. Den tilbyr grundige innsikter gjennom solide arbeider, noe som ikke alltid kan hevdes gjeldende for den konstante produksjon av ytringer i det sosiale rom. (…) Årets redaksjon har likevel en snikende følelse av at denne utgaven ikke blir lest av mange utenfor faget vårt, dog med verdifulle unntak i familiemedlemmer og nysgjerrige akademikere. Slik er status quo, men slik er det for all viktig og god litteratur.”

Med en slik merkelig holdning vil det nok ikke endre seg noe. Det gjør ikke saken bedre at boka eksisterer kun på papir og at det ikke engang finnes informasjon om den nye utgaven på nettet. Googlet men fant ikke noe.

Se også tidligere saker om Betwixt & Between Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere? og Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Democratic Publishing = Web + Paper

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

– Godt språk forgyller forskningsresultatene

Hvorfor skriver antropologer bare for kollegaene sine? Hvorfor skriver masterstudenter bare for seg selv og foreldrene sine?

I tidsskriftet Betwixt & Between som nylig havnet i postkassa mi, forteller masterstudenter fra hele Norge om forskningen sin. Egentlig en god ide.…

Read more

Unni Wikan knebler Sindre Bangstad? Morgenbladet = Se og Hør?

(Oppdatering: Instituttledelsen reagerer) “Internt oppgjør. Det er brutt ut full strid mellom antropologene Sindre Bangstad og Unni Wikan i islamdebatten”, melder Morgenbladet.

Artikkelen er full av dramatikk: “Det er full splittelse i det norske antropologimiljøet, og kampen kjempes både for åpen scene og i kulissene”, påstår journalisten Anders Breivik Bisgaard og skrur opp forventningene enda mer: “I denne artikkelen”, fortsetter han, “snakker Bangstad for første gang åpent om det han mener var forsøk fra Wikan på å kneble ham.”

Fortsetter man å lese vil man finne ut at selve saken er nokså tynn. Den handler stort sett om spekulasjoner. Det er ikke snakk om en splittelse i antropologimiljøet, men om en faglig uenighet mellom to antropologer i Oslo. Men temaet er sexy for mediefolk – islam:

En uke før jul sendte postdoktor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Sindre Bangstad, ut en e-post med sterke beskyldninger mot en navngitt kollega: professor Unni Wikan. Bangstad hevdet i e-posten at Wikan ved to tilfeller skulle ha forsøkt å hindre ham i å uttale seg kritisk mot den norsk-irakiske samfunnsdebattanten Walid al-Kubaisi. Wikan sto ikke på listen over mottagere av e-posten – det gjorde derimot flere avisredaktører, samt to av Bangstads kolleger ved Sosialantropologisk institutt.

“Slik jeg tolker det, var henvendelsene fra Wikan forsøk på å begrense min akademiske selvstendighet og rett til å ytre meg, sier Bangstad til Morgenbladet.

Hva er stridens kjerne? Unni Wikan skal i fjor mars ha kommet med det Bangstad tolker som en advarsel til ham etter at han i en kronikk hadde tatt til motmæle mot en kommentar Walid al-Kubaisi hadde skrevet om Tariq Ramadan.

– Jeg ble i en personlig samtale orientert av Wikan om at al-Kubaisi var en personlig venn av henne, og at han hadde vært det i ganske mange år. Andre må tolke hva som eventuelt ligger i dette, men jeg oppfattet det i hvert fall som en klar advarsel mot å i fremtiden gå i rette med al-Kubaisi offentlig, sier Bangstad.

“Og herfra stiger temperaturen”, fastslår journalisten, og så “kulminerer debatten” når Bangstad kritiserer al-Kubaisis film Frihet, likhet og Det muslimske brorskap for to måneder siden. Han får en epost fra Unni Wikan om at hun er “forskrekket over hans uttalelser om filmen”.

Bangstad sier:

– Igjen blir det et spørsmål om tolkning. Men jeg sitter i en midlertidig stilling som postdok-stipendiat på dette instituttet, hvor Wikan har vært professor i mange år, og har vanskelig for å se annet enn at e-posten var nok et forsøk på å advare meg mot å kritisere al-Kubaisi åpent.

Så legger han til at man “i altfor mange år skygget unna en debatt om Wikans rolle som premissleverandør for innvandringsdebatten.”

Mer er det ikke, en heller oppblåst sak med mer enn 13 000 tegn på to avissider, skrevet av en journalist som nok har lest for mye Dagbladet, VG og Se og Hør.

Wikan ville forresten ikke uttale seg om denne saken.

>> les hele saken i Morgenbladet

OPPDATERINGER: – Som instituttleder ved Sosialantropologisk institutt reagerer jeg med forundring på Morgenbladets framstilling, skriver Ingjerd Hoëm i Morgenbladet, der hun også blir intervjuet.

“Morgenbladet burde ikkje ha formidla grunnlause skulding­­ar”, skriver Jon Hustad i Dag og Tid, mens vi leser på journalisten.no at “Morgenbladet forsvarer personangrep”. Sjekk også: Kula Kula: “Problematisk hvordan antropologer oppfører seg i offentligheten”

(Oppdatering: Instituttledelsen reagerer) "Internt oppgjør. Det er brutt ut full strid mellom antropologene Sindre Bangstad og Unni Wikan i islamdebatten", melder Morgenbladet.

Artikkelen er full av dramatikk: "Det er full splittelse i det norske antropologimiljøet, og kampen kjempes både for…

Read more

Europas første antropolog som disputerte på tegnspråk

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun og Sverige.

Til våren skal hun på fire måneders feltarbeid i Örebro. Denne byen er ifølge henne unik i verden fordi det finnes så mange innbyggere som kan kommunisere ved hjelp av tegnspråk.

Goedele De Clercks disputas i 2009 var den første disputas som ble avholdt på flandersk tegnspråk.

>> les hele saken

I en nylig publisert artikkel Deaf Epistemologies as a Critique and Alternative to the Practice of Science: An Anthropological Perspective (ikke tilgjengelig uten abonnent), oppfordrer hun til samarbeid mellom hørende og ikke-hørende forskere. Det finnes altfor få døve forskere, og deres innsats trenger støtte, mener hun.

Det finnes lite om henne på nett. Men jeg fant noen notater om et tidligere prosjekt: (Trans)national commonalities in Deaf people’s lives. An exploration of Deaf empowerment, identity, and agency in Flemish and international Deaf people (Word-fil). Det handler blant annet om konseptet “Deaf Culture”: Døve ser seg ikke som funksjonshemmede men som kulturell og språklig minoritet.

I Norge er det Jan-Kåre Breivik som har forsket på dette, se Døve som etnisk gruppe? og New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority.

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun…

Read more

Ny Kula Kula: “Critical interventions” = utilgjengelig offentlig antropologi?

Antropologistudentene i Bergen har publisert en ny utgave av tidsskriftet Kula Kula. De skriver blant annet om en interessant bokserie som skal bidra til å skape en mer offentlig antropologi.

Critical Interventions heter den, utgitt av renommerte Berghahn Books. Temaet for den nyeste utgaven er spennende: Security and Development. Den handler om sikkerhetsdiskursen etter 9/11, militarisering av bistand og evt også forskning.

– Bøkene kan ses på som et forsøk på offentlig antropologi, å nå ut til en videre krets. Levende antropologi, sier antropolog Bjørn Enge Bertelsen til Kula Kula.

Offentlig antropologi? Virkelig? Kula Kula skribentene Camilla Aa. Jensen Silje F. Tollefsen prøvde å få tak i bøkene. Ikke lett. De finnes ikke i bokhandelen. De skriver:

“Vi har vært på jakt og kommet frem til at bøkene kan kjøpes via internett, på Studia (krever bestilling) og ved å abonnere på Social Analysis. Det er også mulig å få bla i de av utgavene som finnes i 8.etasje, ved å ta kontakt med Line Fjeldhaug.”

Et slikt omstendelig svar burde være unødvendig i 2010 når vi har internett? Hvorfor ikke legge hele greia på nett i tillegg? Å nå ut til flere – ikke minst tilfeldige lesere – er mye lettere på nett.

Men prisen er sympatisk lav. Inkludert frakt koster boka ikke mer enn en hundrelapp. Men det er nok bare fagnerder som bestiller slike bøker.

Samtidig kommer det fram i spørrerunden “Fire på høyden” av Silje Fjærestad Tollefsen og Osmund Grøholt, at ingen av de fire studentene kjenner til en eneste antropolog som deltar i den offentlige debatten.

>> Kula Kula – hjemmeside

>> last ned den nyeste utgaven (pdf)

SE OGSÅ:

Democratic Publishing = Web + Paper

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

New Orleans: 6000 anthropologists, much tweeting, some blogging, no press coverage

Anthropology and Publicity – new blog

Antropologistudentene i Bergen har publisert en ny utgave av tidsskriftet Kula Kula. De skriver blant annet om en interessant bokserie som skal bidra til å skape en mer offentlig antropologi.

Critical Interventions heter den, utgitt av renommerte Berghahn Books. Temaet for…

Read more