search expand

Evolusjonsteoriens tre mangler – Thomas Hylland Eriksen om Hjernevask

(Lenker oppdatert 14.10.2021) “De fleste debatter om arv og miljø begynner og slutter med polarisering. Så også denne gangen, ser det ut til”, skriver Thomas Hylland Eriksen etter å ha sett NRK-programmet Hjernevask av Harald Eia.

Er Eia blitt en helt fordi han serverer enkle svar på komplekse spørsmål? Fordi han utfordrer “eliten”? Uansett, en slik polarisering som programmet har ført til er uheldig. Evolusjonsteorien gir svar på mange spørsmål, men ikke på de “virkelig interessante”, skriver antropologen.

Evolusjonsteorien har ifølge ham tre mangler:

1. Den er til liten hjelp hvis temaet er historisk endring. Den har ingen ting å melde om årsakene til den industrielle revolusjon eller endringene i nordeuropeiske kjønnsroller i det 20. århundre.

2. Evolusjonslæren kan ikke gjøre rede for sosial og kulturell variasjon: Hvorfor for eksempel kan kvinner knapt får forlate hjemmet i afghanske landsbyer, mens de er sentrale aktører på markedene i Vest-Afrika?

3. Evolusjonsteorien stiller bare ett av to store spørsmålene om menneskets vesen, nemlig “Hva er et menneske?” Det er samfunnsvitere som stiller det andre spørsmålet, nemlig “Hva vil det si å være et menneske?”

>> les hele kronikken i Dagbladet (inkl lenkesamling)

Antropologen ble også intervjuet av Klassekampen.

Jeg skrev tidligere om Hjernevask, se Ødelegger forholdet mellom media og forskere?

(Jeg har bare sett den første episoden og den var bedre enn forventet. Har stor sans for konseptet, men det skinner gjennom at han har en agenda)

OPPDATERING: Utmerket artikkel av Astrid Meland i Magasinet i Dagbladet: Her er de Eia burde ha snakket med. Biologer, hjerneforskere, filosofer, genetikere og psykologer modererer hjernevasken.

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Er genetisk forskning farlig?

Tverrfaglighet: Antropologi – et ekstremt fag?

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

– Kjønnsforskere må kvitte seg med biologifiendtligheten

Kjønnsroller eller religion: “Biologien styrer alt?”

Neuroanthropology: “Different cultures produce different brains”

Social Neuroscience – Psychologists neuroscientists and anthropologists together

(Lenker oppdatert 14.10.2021) "De fleste debatter om arv og miljø begynner og slutter med polarisering. Så også denne gangen, ser det ut til", skriver Thomas Hylland Eriksen etter å ha sett NRK-programmet Hjernevask av Harald Eia.

Er Eia blitt en…

Read more

Kan antropologi være kunst? Kan kunst være antropologi?

Hva skiller det etnografiske fra det kunstneriske, når mål, arbeidsmåte og uttrykksformer kan være ganske like? Hva kan kunstnere og antropologer lære av hverandre? Her på antropologi.info skal antropolog Aleksandra Bartoszko presentere en serie av intervjuer der antropologer og kunstnere reflekterer over forbindelser, likheter og forskjeller mellom etnografi og kunst.

Kan antropologi være kunst? Kan kunst være antropologi?

Av Aleksandra Bartoszko

Fra 14. januar til 14.mars 2010 vises Andrea Langes utstilling «Riturnella» og Marianne Heier «Jamais – Toujours» på Stenersensmuseet i Oslo. Verkene til Lange og Heier balanserer mellom kunst, politikk og samfunnsvitenskap. Begge presenterer arbeid som baserer seg på foto, video, performance og tekst. Temaet for den aktuelle utstillingen er det de oppfatter som uakseptable tilstander i dagens globale samfunn: krig, fattigdom, arbeidsledighet, innvandringspolitikk og «illegale» flyktninger.

Da jeg så utstillingen og hørte Heiers åpningstale, tenkte jeg med en gang på antropologi og etnografiske utstillinger. Et likhetstrekk var kunstnernes arbeidsmåter – feltarbeid og deltakende observasjon. Et annet var uttrykksformene – dokumentaristiske fotografier og kvasidokumentalistiske filmer. Jeg har begynt dermed å undre på hva som skiller det etnografiske fra det kunstneriske, når mål, arbeidsmåte og uttrykksformer er så like. Jeg spurte begge kunstnerne og en antropolog hvordan se selv ser på dette, og om hva som skal til for at de definerer sine verk som enten kunst eller etnografi.

Cicilie Fagerlid er sosialantropolog, stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun gjorde sitt feltarbeid i Paris. Jeg spurte Cicilie hva hun mener om et av bildene i Langes utstilling.

Aleksandra Bartoszko: Bildet «Manifestation» fikk meg til å tenke på bilder du har tatt i Paris. Hvordan ser du på dette kunstverket i forhold til dine bilder fra feltarbeidet ditt som du viser på bloggen din og på flickr? Hvordan synes du Langes bilde skiller seg fra dine fotografier, eller fra andre bilder som dokumenterer antropologiske/etnografiske funn?


Andrea Lange: Manifestation. Stenersenmuseet.

Cicilie Fagerlid: “Stop Sarko’s law”. Demonstration outside the Senat against the new law on immigration. Flickr.

Cicilie Fagerlid: Hadde jeg kommet over dette motivet i Paris, ville jeg definitivt tatt et bilde og lagt det ut på flickr så raskt som mulig. Siden du spør, er det mulig jeg ville ha fokusert bildet litt annerledes, enten gått nærmere for å framheve teksten eller lenger bort for å få med mer av omgivelsene for å vise konteksten motivet inngår i.

Jeg vil gjerne forsøke å tenke på den estetiske komposisjonen når jeg tar bilder, men jeg må innrømme at jeg nok er flinkere til å legge vekt på det jeg vil dokumentere. I den grad det er forskjell på bilder som kunstverk og som antropologisk dokumentasjon lurer jeg på om det må ligge i dette: Er dokumentasjon og et forsøk på å formidle hva som faktisk foregår og hvordan det faktisk ser ut det viktigste bildet formidler, altså kanskje en form for realisme, eller kommer disse målene i andre rekke etter estetiske vurderinger?

Men jeg vil også legge til at spørsmålet ditt har tvunget fram denne refleksjonen hos meg, for ved første øyekast ville jeg sagt at jeg ville ha tatt nøyaktig det samme bildet! Jeg tror nyansene her kan være hårfine, og en mer kunstnerisk anlagt antropolog enn meg ville i høyere grad greid å vektlegge estetikk og komposisjon uten å miste det informative.

“hop! a charter for Hungary!” Demonstration against “disposable immigration”. Foto: Cicilie Fagerlid, flickr
“Residence permit REFUSED” Demonstration against “disposable immigration”. Foto: Cicilie Fagerlid, flickr
“Monsieur Sarkozy, if you don’t love France, leave her”. Demonstration against “disposable immigration”. Foto: Cicilie Fagerlid, flickr

“not prison, not retention, not expulsion”. Foto: Cicilie Fagerlid, flickr

Andrea Lange: Pay Attention Motherfuckers. Stenersensmuseet.

Samtidig vil en kunstner som Lange helt klart formidle motstanden mot fransk innvandringspolitikk – nettopp det samme jeg ofte ønsket å formidle med mine bilder. Men jeg ville kanskje ønsket å gå mer i detalj på hvordan denne motstanden utspiller seg nettopp ved å enten få med detaljene i plakatene eller konteksten rundt. Men i mange tilfeller er det kanskje ikke først og fremst selve bildet som avgjør om det er kunst eller etnografi.

AB: Synes du at Langes bilde kunne vises på etnografisk museum i Oslo og da ha samme verdi som bilder antropologer bruker? Ville de regnes som etnografi, eller er det noe du ville savne om det skulle vises der?

CF: Jeg synes absolutt bildet kunne gått rett inn i en utstilling på etnografisk museum. Men i motsetning til hvordan det ble presentert på Stenersen, så vidt jeg forsto, ville bildet trenge en bredere kontekst for å bli etnografisk.

Vi måtte få vite både noe om fransk innvandringspolitikk, og ikke minst om all motstanden den genererer. I hvilket nabolag bildet er tatt, og hva det evt. betyr er også viktig informasjon. Jeg kan tenke meg at ihvertfall det ene er tatt i nærheten av universitetet Jussieu, og da skulle jeg likt å vite mer om motstanden om innvandringspolitikken og støtten til papirløse blant studenter og kanskje også tradisjonen for sånt rundt universitetene.

Hvis jeg skulle vist mine bilder fra bydelen Belleville, ville den type informasjon om området være vesentlig: Hvilke tradisjoner fins det for motstand her? Hvilken rolle spiller papirløse innvandrere i dette området? osv.

Jeg tenker vel at bilder i seg selv kan kanskje aldri være tilstrekkelig etnografisk dokumentasjon, – vi trenger kontekstualisering. Det er vel derfor jeg aldri har sett på bildene mine på flickr som riktig etnografiske. I begynnelsen hadde jeg ambisjon om å fortelle litt hva som foregikk, men det ble alt for tidkrevende.

Jeg har laget noen bildesamlinger (og kanskje særlig denne er relevant her) som jeg håpet at i sin helhet kunne formidle ihvertfall en del av det som foregikk på demonstrasjoner, men etnografi blir det ikke i mine øyne før jeg utdyper og forklarer bakgrunnen for det som foregår. Men kunst er de slett ikke heller, fordi bildene bare er tatt med ønske om å formidle det faktiske. Og da mener jeg ikke at de formidler noe objektivt, men heller at de ikke er tatt med tanke på…

Vel, jeg merker at jeg kommer til kort når jeg forsøker å definere hva som gjør bilder til kunst, men jeg tror jeg faller tilbake på det jeg svarte på forrige spørsmål: for å være kunst må en eller annen estetisk vurdering være med, ikke bare det rent funksjonelle behovet om å formidle det faktiske som ligger bak mine bilder. Eller er det bare konteksten rundt som avgjør om noe er kunst eller etnografi?

AB: Hva synes du antropologer og etnografer kan lære av kunstnere og omvendt? Har du et godt råd til kunstnere som i sitt virke utforsker, viser og tolker kultur, samfunn og politikk?

CF: Antropologer, og her snakker jeg særlig til meg selv, bør være oppmerksom på at estetiske vurderinger når et bilde komponeres kan hjelpe dem med å få formidlet budskapet enda klarere. Bildet kan bli mer iøynefallende, og informasjonen kan komme mer i fokus heller enn å forsvinne i en dårlig komposisjon. Kunstnere utforsker verden på sin egen måte, og jeg vet ikke om det ville hjulpet deres spesifikke måte å fortolke og formidle på å gjøre den mer etnografisk, slik jeg svarte på forrige spørsmål.

Jeg vil jo hevde at god kunst kan få oss til å reflektere på en annen, og kanskje mer dyptgripende, måte enn selv den beste antropologi. Så da tror jeg jeg synes at de to måtene å beskrive og forholde seg til verden på lever best side om side, med sine spesifikke uttrykksformer og genrekrav. På den annen side; jeg liker bildet til Lange veldig godt (kunne jo ha tatt det selv ;-) ), men det gir ingen aha-opplevelse andre kunstverk er istand til å vekke.

F.eks. likte jeg plakaten med teksten “no one is illegal” fra samme utstilling. Den fikk tankene igang hos meg! Så siden dette bildet etter min mening mangler denne kvaliteten, kunne det kanskje tjent på å bli presentert med endel bakgrunnsinformasjon, f.eks. som jeg etterlyste i forrige spørsmål? Og siden det fortsatt inngikk i en større kunstutstilling og ikke ble presentert på etnografisk museum, så ville det jo fortsatt være kunst, selv om det også spredde litt mer innsikt og kunnskap!

Cicilie Fagerlid har forresten nettopp blogget om anthropology and fiction der hun bl.a. skriver “no one does anthropology as well as novelists do”.

SE OGSÅ:

What anthropologists and artists have in common

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

Connecting Art and Anthropology: What happens when artists and anthropologists are asked to do something together?

Nigel Barley: “Fiction gives better answers than anthropology”

Klarer kunsten seg uten forskningen?

Thomas Hylland Eriksen: Heller mer kunst enn flere bøker!

Doktoravhandling: Hvordan påvirker bilder mennesker?

Doktoravhandling ble teaterstykke

Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Hva skiller det etnografiske fra det kunstneriske, når mål, arbeidsmåte og uttrykksformer kan være ganske like? Hva kan kunstnere og antropologer lære av hverandre? Her på antropologi.info skal antropolog Aleksandra Bartoszko presentere en serie av intervjuer der antropologer…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

I Morgenbladet kritiserer Thomas Hylland Eriksen de tette båndene mellom myndighetene og migrasjonsforskningen. Statlig initiert forskning kan stå i veien for nye perspektiver, sier han:

– Et problem med forskningen på innvandring og minoriteter, er den sterke politiseringen av feltet. Mye av forskningen er oppdragsforskning, bestilt og betalt av myndighetene. Finansieringen blir fort et viktig premiss i denne typen forskning.

– Også mye av forskningen finansiert av Norges forskningsråd er programforskning ment å «løse samfunnsproblemer» eller «bidra til integrering». Dermed er det en mengde analytisk interessante spørsmål som sjelden blir stilt.

– Spørsmål som springer ut av minoritetenes livsverdener, og ikke antatte behov i storsamfunnet, får ikke oppmerksomhet. Av den grunn er norsk forskning om identitet i Stillehavet eller etnisitet i Afrika ofte teoretisk dristigere enn mainstream-minoritetsforskning i Norge.

Antropologen uttalte seg i en sak der Morgenbladet viser at “pengene sitter løst for den som nå vil forske på moralpolitiet“:

Moralpolitiet er over oss! Aftenposten har siden nyttår latt oss få vite at bydelen Grønland i Oslo er i muslimske mørkemenns makt. Audun Lysbakken, statsråd i barne-, likestillings- og inkluderings-departementet (BLD), vil ta tak i situasjonen, lover han.

21. januar sier Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), til Aftenposten at hun ønsker mer kunnskap om moralpolitiet. Hun utfordrer Lysbakken til å bestille «en grundig studie» av fenomenet.

Statssekretær Henriette Westhrin i BLD følger opp umiddelbart. I første omgang vil BLD sjekke om studien kan skje innenfor eksisterende forskningsprogrammer. «Hvis ikke, vil vi bidra til at det kan gjennomføres,» sier Westrin til avisen.

Saken er ikke på nett.

En konsekvens av de tette båndene til myndighetene er metodologisk nasjonalisme

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Hvordan kan vi fornye innvandringsdebatten?

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Setter universitetsbyråkratiet forskernes og informantenes liv i fare?

Hvor mye samarbeid med næringslivet?

Forskningsprogram kobler islam til terrorisme

I Morgenbladet kritiserer Thomas Hylland Eriksen de tette båndene mellom myndighetene og migrasjonsforskningen. Statlig initiert forskning kan stå i veien for nye perspektiver, sier han:

– Et problem med forskningen på innvandring og minoriteter, er den sterke politiseringen av feltet. Mye…

Read more

Ny antropologi-blogg! Ny startside i migrasjon! Masterbloggen!

Trenden fortsetter. Det skjer spennende ting på norsk innen antropologi og samfunnsfag på nett!

Polytropical er navnet på en ny blogg av sosialantropologistudent ved NTNU Trondheim, Magnus Michaelsen, som tidligere har studert i India. Flere grundige saker er allerede på nett – om miljø, media, og majoritet-minoritet med et antropologisk perspektiv, bl.a. om paradoksene ved burkaforbudet i Frankrike.

Migrasjon.net er en ny startside (lansert idag) om migrasjonsforskning og migrasjonsrelaterte nyheter, kunnskapsbaser, guider og linkoversikter om temaer som menneskehandel, norsk utvandring samt klima og flukt. Vi finner ikke bare norske lenker, men lenker fra hele verden. Nettstedet blir redigert av migrasjonsviter Brit Lynnebakke som etter hvert også skal legge ut egne tekster. “I en polarisert og tidvis monoton medievirkelighet om innvandring, mener jeg forskningsbasert internasjonal kunnskap er nødvendig for å bringe oss framover”, skriver hun.

Masterbloggen.no er et veldig bra initiativ for å formidle kunnskapen som masterstudentene produserer ved norske universiteter. Bloggen ble lansert på mandag og de har valgt å starte med humaniora og samfunnsvitenskapene:

Hva er masterstudenter anno 2010 opptatt av? Hvilken utvikling gjennomgår fagområdene nå? Gjennom Masterbloggen kan du ta pulsen på hva dagens masterstudenter interesserer seg for, og hva som rører seg innen fagområdene. Humaniora og samfunnsvitenskapene synes å være i fred for kommersielle interesser og føringer, slik at masterstudentene står ganske fritt i valget av forskningsprosjekt.

I bloggen møter vi ferdig uteksaminerte masterstudenter som skriver om sin egen masteroppgave. Sigmund Aas har skrevet det første innlegget. Det handler om hans oppgave Seeds of Democracy? The Role and Work of Non-Governmental Organizations in Promoting Human Rights in Egypt

“Masteroppgaver bør ta mer plass i offentligheten, sier masterbloggens redaktør Anne Aaby i et intervju med Universitas. Jeg er helt enig og har derfor regelmessig skrevet om diverse masteroppgaver.

SE OGSÅ:

For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Antroblogging i Aftenposten!

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Blogger får Universitetets formidlingspris

Trenden fortsetter. Det skjer spennende ting på norsk innen antropologi og samfunnsfag på nett!

Polytropical er navnet på en ny blogg av sosialantropologistudent ved NTNU Trondheim, Magnus Michaelsen, som tidligere har studert i India. Flere grundige saker er allerede på nett…

Read more

Månedens antropolog: Fra “positiv” konsulent til “ettertenksom” forsker

Norsk antropologisk forening (NAF) fortsetter sin populære serie om antropologer i arbeidslivet. Månedens antropolog desember 2009 er Siv Elin Ånestad. Nå er hun forsker ved SIFO – Statens institutt for forbruksforskning.

Hun har en interessant karriere bak seg, den begynte ved Lambertseter SFO der hun bl.a. vasket gryter. Hun har også jobbet som konsulent i næringslivet og det hun skriver om overgangen fra næringslivet til forskningsinstituttet:

Det var egentlig litt av en overgang å gå fra å være konsulent i næringslivet til forsker. Jeg hadde vært to år i en rastløs bransje der ting skulle skje fort, der vi skrev med korte og poengterte setninger, satt i landskap og stort sett var positive (en av sjefene jeg hadde i RI annonserte på det første teammøtet vi hadde:”Og her i vår gruppe er vi positive. Vi har ikke energi til noe annet”). Som forsker i staten ble jeg del av et ettertenksomt miljø der man sitter mye alene på kontoret med hjernen sin og en pc og stiller spørsmål ved ting.
 
Spørsmålene jeg grubler over og diskuterer med kollegaer nå har bevegd seg fra merkenivå (hvilken frokostblanding bør lanseres, og hvordan kan merket vi jobber med best posisjonere seg vis-à-vis konkurrentene) til større og mer etiske problemstillinger som: Hvem har ansvar for god dyrevelferd – staten, markedsaktørene eller forbrukerne? Hvordan forstå spillavhengighet blant ungdom som spiller nettspill, og hvor går grensen mellom engasjement og avhengighet? (…)

Fokuserer vi på likhetene har konsulentbransjen og forskertilværelsen også noe til felles: det er for eksempel viktig å ha selvtillit. Som konsulent skal du rådgi andre, og det er viktig å fremstå som trygg, både på det faglige plan og som person. Og det å arbeide som forsker uten doktorgrad krever at du hele tiden opprettholder troen på at du har noe å melde i selskap med dyktige kollegaer som har forsket innen sine fagfelt i en årrekke.

>> les hele saken på NAF’s hjemmeside

Siv Elin Ånestad har skrevet en hovedoppgave om prostitusjon på Cuba.

Månedens antropolog november var Lene Pettersen . Hun har skrevet et reisebrev fra IT-bransjen. Pettersen er en av de få web2.0-antropologene. Hun sendte meg nylig teksten “The impact of social media for business“

Norsk antropologisk forening (NAF) fortsetter sin populære serie om antropologer i arbeidslivet. Månedens antropolog desember 2009 er Siv Elin Ånestad. Nå er hun forsker ved SIFO - Statens institutt for forbruksforskning.

Hun har en interessant karriere bak seg, den begynte ved…

Read more