search expand

Advarer mot å presse “innvandrerkvinner” i jobb

Presset for å få flere “innvandrerkvinner” i arbeid skaper problemer i familier med mer tradisjonelle kjønnsroller, viser en ny undersøkelse fra Socialforskningsinstituttet, melder erhverv på nettet. Forskerne har intervjuet mer enn 1200 tyrkere, pakistanere og iranere i Danmark.

Mange menn er selvstendig og har lange arbeidsdager – noe som matcher dårlig med en ute-arbeidende kvinne, sier forsker Mette Deding.

Antropolog Mette Mølgård er enig og peker på at for mange “innvandrerkvinner” er identiteten knyttet til familien og hjemmet. De opplever at de mister en vesentlig del av seg selv, når de må ta en jobb utenfor hjemmet:

– For dem er det ikke nok at smide en færdigret i ovnen. De er opdraget til at lægge mange timer i madlavning og husarbejde, og de sætter en ære i at gøre det godt og gedigent. Når de ikke har mulighed for at leve op til det, føler de, at de svigter deres vigtigste opgave, siger hun og tilføjer, at den følelse er magen til den, som mange danske kvinder i sin tid kæmpede med, da de debuterede på arbejdsmarkedet.

>> les hele saken i Erhverv på nettet

Antropolog Bjørn Nygaard er ikke enig:

Presset fra kommunen være med til at give kvinder, som har været presset til at gå hjemme af deres mand, en chance for at komme ud blandt andre mennesker, evt. få udvidet deres horrisont og udvikle en bevidsthed om at “jeg kan klare mig selv”.

Mer informasjon fins på Socialforskningsinstituttets hjemmeside:

Resumé: indvandreres arbejdsliv og familieliv

PRESSEMEDDELELSE: Indvandrere er ligeså tilfredse med arbejde og familie som danskere

Last med hele rapporten: Indvandreres arbejdsliv og familieliv

SE OGSÅ:

Trendy å være hjemmeværende med barn

– Man bør slutte å la lønnet arbeid være målestokk for hvor integrerte innvandrerkvinner

Vil være ansvarlige menn – Masteroppgave om muslimske menn

Kvinneliv i eksil: Ny bok om flyktningkvinners livshistorier

Presset for å få flere "innvandrerkvinner" i arbeid skaper problemer i familier med mer tradisjonelle kjønnsroller, viser en ny undersøkelse fra Socialforskningsinstituttet, melder erhverv på nettet. Forskerne har intervjuet mer enn 1200 tyrkere, pakistanere og iranere i Danmark.

Mange…

Read more

Ideastronaut og innovasjonsrådgiver: Trude Lerfald er månedens antropolog

– Veien inn til en arbeidsgiver er kortere når man har noe å skilte med som er litt annerledes, skriver Trude Lerfald som er kåret til Månedens antropolog desember av Norsk antropologisk forening. Hovedoppgaven handlet om økoturismens sosiale og kulturelle organisasjon. Men de siste årene jobbet Trude Lerfald i næringslivet som “ideastronaut” og “innovasjonsutvikler”.

Hun skriver blant annet:

Som Idéastronaut i et firma med kreativitet og innovasjon i fokus og som produkt, i et gedigent lokale utformet som en lekestue for voksne, herlig kreative og uformelle sjefer omgitt av en broket forsamling kollegaer, var jeg nå ansatt som sosialantropolog nettopp fordi det var litt ”krydder” og det de manglet for at sammensetningen av ansatte skulle bli så heterogen som en såkalt ”kreativ og dynamisk organisasjon” skulle være.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Mer om Trude Lerfald:

Surfet seg til drømmejobben (Kan man gjøre det morsomste man vet og samtidig få en bakgrunn som er attraktiv på jobbmarkedet? Trude Lerfald gjorde nettopp det da hun dro til Costa Rica på feltarbeid – UiO, 11.1.05)

Lek på ramme alvor (Nye ideer kan komme plutselig og tilfeldig. Mens du går en tur i parken eller sitter på en kafé. Men er nyskapning viktig for virksomheten, bør du gå mer metodisk til verks. Da kan du få bruk for en idéastronaut – Manpower Magasin 2/2005)

Trude Lerfald: Som spor i sand… (Hver femte turist i dag er en såkalt økoturist. Men økoturismens popularitet truer hele konseptet – Verdensmagasinet X, 3/2004)

SE OGSÅ:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

Klær og kaffe – To antropologer om trender – Mange antropologer jobber med forbruksforskning

- Veien inn til en arbeidsgiver er kortere når man har noe å skilte med som er litt annerledes, skriver Trude Lerfald som er kåret til Månedens antropolog desember av Norsk antropologisk forening. Hovedoppgaven handlet om økoturismens sosiale og kulturelle…

Read more

– For mer fabrikkantropologi

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai‘s etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader arbetade hon i en elektronikindustri i staden Shenzhen. I en barack på tio minuters gångavstånd från fabriken bodde hon med arbetarna. Varje dag deltog hon i arbetarnas samtal och småprat; om förhoppningar, orosmoln och motstånd.

(…)

I ett blänkande och modernt centrum, med skyskrapor, luxuösa varuhus och ett högteknologiskt tunnelbanenät, lever en välmående medelklass. I de oändliga förorterna, där solstrålarna kämpar för att tränga igenom smogen, bor och arbetar fyra miljoner arbetare, som flyttat hit direkt från landsbygden. De tillverkar elektroniska prylar, kläder, skor och leksaker; nästan allt för export. Tre fjärdedelar av arbetarna är kvinnor. Oftast benämns de dagongmei, en syster som säljer sin arbetskraft. I realiteten är de ett slags inre migrantarbetare, som varje år måste förlänga sina arbetstillstånd i det kinesiska registreringssystemet, hukou.

>> les saken i LO Tidningen

Etter et rask søk fant jeg følgende nettsider med mer info om boka:

Made in China: Radioprogram med Pun Ngai (NPR)

‘Made in China’ exposes life as a cog in China’s production line: Pun Ngai spent seven months in a Shenzhen factory. Her account is a vivid depiction of the hardships on the frontline of China’s manufacturing juggernaut (Tapei Times, 24.4.05)

Bokanmeldelse av Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace (American Ethnologist)

En av de beste filmene jeg har sett om dette temaet er China Blue

Men det stemmer ikke at antropologer ikke interesserer seg for arbeidslivet “på gulvet”. Her et utvalg:

Charlotte Baarts studerte betongarbeidernes samhold

Halvard Vike studerte kvinner som jobber med helse og omsorg i kommunesektoren

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fengslende frihet – NTNUs tidsskrift GEMINI om det nye arbeidslivet

Feltarbeid blant kvinnene på Ekofisk

antropologi.info Arkiv: alle nyheter om antropologi og arbeidslivet

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai's etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader…

Read more

– Antropologer må tenke som selgere

“Sosialantropologi er som skapt for personalfaget”, skriver Marianne Sørtømme, månedens antropolog november 2006, kåret av Norsk antropologisk forening. Hun er personalrådgiver i Departementenes servicesenter.

Utvikling av medarbeidere er vanligvis rettet mot medarbeiderne som enkeltmennesker. Her har psykologene hatt sin store mulighet. Men organisasjonen må også utvikles kulturelt – medarbeiderne må utvikles som del av en kulturell gruppe eller subkultur. Her er det antropologene som er ekspertene, skriver hun.

For det er nemlig slik at det utvikles egne kulturelle grupper på en arbeidsplass:

I en organisasjon er det gjerne flere ulike grupper medarbeidere. Kontor- og resepsjons-medarbeidere, saksbehandlere, selgere, it-folk, økonomer, jurister, ledere, renholdere med mer. Jeg vil anslå at det utvikles en subkultur, hvis det er tre eller flere i en gruppe. (…) Medarbeidere innen samme subkultur har i en viss grad samme oppfatning av virkeligheten, sitt arbeidsområde og hvordan de kan ivareta områdets, eventuelt egne interesser på beste måte. Disse oppfatningene er ikke nødvendigvis sammenfallende med de andre gruppenes oppfatninger.

Men selv om flere og flere antropologer forsker på arbeidslivet og jobber som konsulenter og næringsutvikling, er det ikke alltid lett å nå fram med sine budskap til “beslutningstakere som er vant til å forholde seg til kulepunkter i god, gammel McKinsey-stil”. Derfor, skriver hun, må antropologer “rett og slett tenke som selgere – hvor uvant og lite tilfredsstillende det enn er. Hvordan kan vi lokke beslutningstakerne til å ville være med på ideene våre?”

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening

SE OGSÅ:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

"Sosialantropologi er som skapt for personalfaget", skriver Marianne Sørtømme, månedens antropolog november 2006, kåret av Norsk antropologisk forening. Hun er personalrådgiver i Departementenes servicesenter.

Utvikling av medarbeidere er vanligvis rettet mot medarbeiderne som enkeltmennesker. Her har psykologene hatt sin store…

Read more

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Hver femte norske arbeidstaker mellom 20 og 30 år føler drikkepress på jobben. Alkoholbruk i yrkeslivet blir stadig mer vanlig i Norge. Bedriftsledere mener alkohol virker positivt inn på bedriftsmiljøet, melder NRK. Men noen få firmaer er mer skeptisk når det gjelder alkoholens fortreffelighet og har bedt sosialantropologen Bjarte Bøe om å kartlegge ruskulturen på arbeidsplassen. >> les hele saken på NRK

Bøe har også jobbet mye med alkohol og skoleungdom, se Kurs reduserer ungdomsfyll

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Hver femte norske arbeidstaker mellom 20 og 30 år føler drikkepress på jobben. Alkoholbruk i yrkeslivet blir stadig mer vanlig i Norge. Bedriftsledere mener alkohol virker positivt inn på bedriftsmiljøet, melder NRK. Men noen få firmaer er mer skeptisk…

Read more