search expand

Ny blogg om “antropologisk praksis”

Norske antropologer oppdager blogging: Igår skrev jeg om bloggen til Sandra Janzsó som utforsker Oslos sjekkemiljø. Idag får jeg (via Facebook) nyss om bloggen “Antropologisk praksis” av Trine Olsen-Slagman.

Bloggen skal handle om hvordan antropologi brukes utenfor akademia, bl.a. i næringslivet. Hun skriver:

Ønsket mitt er at denne bloggen kan bli et verksted hvor antropologiske begreper, verktøy, prosesser og tanker kan få lov å utvikles. Løfte frem gode, rare eller feilslåtte ideer som finnes blant verdens mange antropologpraktikere, og diskutere dem, studere dem og lære av dem. Samtidig er mitt ønske at denne bloggen blir et rom for artikulasjon og refleksjon omkring nytte og bidrag. Hva har vi å bidra med? Hvilken nytte er det at nettop vi gjør eller sier noe?

Tilslutt ønsker jeg at denne bloggen skal gi innspill til nyttig og fruktbart tverrfaglige samarbeid. Antropologer, som alle andre mennesker, er BEST sammen med andre. Ikke alltid – men svært ofte…

>> besøk bloggen

Antropologen jobber i firmaet Kulturell Dialog

SE OGSÅ:

antropologi.se – ny antropologisk møteplass

Antropress er tilbake!

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Anthropology blogs more interesting than journals? or Why do anthropologists blog?

En vitenskaplig innføring i blogging

Norske antropologer oppdager blogging: Igår skrev jeg om bloggen til Sandra Janzsó som utforsker Oslos sjekkemiljø. Idag får jeg (via Facebook) nyss om bloggen "Antropologisk praksis" av Trine Olsen-Slagman.

Bloggen skal handle om hvordan antropologi brukes utenfor akademia, bl.a. i næringslivet.…

Read more

– Snakk om fagets “nytteverdi” i undervisningen!

cover

Da hun begynte å studere antropologi i 1999 hadde hun ikke tenkt at hun etterpå skulle havne i en administrasjonsstilling. Men månedens antropolog Mari D. Bergseth ser ut til å være fornøyd med sin stilling som studie- og forskningskonsulent ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK).

Antropologi-bakgrunnen er nemlig også nyttig i hennes jobb. “Jeg ser at min faglige bakgrunn gir meg muligheten til å nærme meg studieadministrasjonsfeltet på en litt annen måte enn kolleger med en annen bakgrunn”, skriver hun i teksten på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening (NAF).

Slike innsikter, fagets “nytteverdi”, bør en snakke mer om i undervisningen, skriver hun:

Jeg mener at de ”klassiske” studiene har verdier og gir oss innsikt som lar seg overføre, både til næringsliv, offentlig forvaltning og studieadministrasjon. Men som novise i faget, kjente jeg på en frykt for at antropologien ikke skulle være nyttig utenfor Akademia.

Jeg er glad for at jeg får lov til å være med å formidle fagets nytteverdi til studentene, men jeg er også av den oppfatning at vi må tørre å lytte til studentenes tilbakemeldinger på dette området. Jeg vet at det finnes vilje til å inkorporere denne delen av faget vårt i undervisningsporteføljen, utfordringen ligger i mangel på pensumslitteratur.

Håpet mitt er at de møteplasser Norsk antropologisk forening setter opp – som Antronettkonferansen, årskonferansen og denne spalten – kan skape bidrag til denne undervisningen.

Bergseth har skrevet hovedoppgaven om unge europeere i Strasbourg. Hun mener at mange antropologer er for lite opptatt av Europa som studiefelt. Oppgavens tittel er “Forent mangfold. Strasbourgs europaagenter og deres europeiskhet” (tilgjengelig i fulltekst).

>> les hele teksten av Mari D. Bergseth på NAFs hjemmeside

Bergseth har også skrevet teksten “En polakk er ingen ekte europeer” i årboka Betwixt and Between 2006

cover

Da hun begynte å studere antropologi i 1999 hadde hun ikke tenkt at hun etterpå skulle havne i en administrasjonsstilling. Men månedens antropolog Mari D. Bergseth ser ut til å være fornøyd med sin stilling som studie- og…

Read more

Månedens antropolog: – Feltarbeidserfaringen verdifull for arbeidslivet

Månedens antropolog mener at jobben i voksenopplæringen ligner på feltarbeidet. Og erfaringen fra feltarbeidet i Guatemala hjelper henne til å gjøre en god jobb, skriver hun. Veronica Øyre heter hun, er “prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak for norskopplæringen” i Skullerud, Oslo.

På nettsidene til Norsk antropologisk forening (NAF) skriver hun at hvordan hun utfører sin jobb, preges i stor grad av at hun er antropolog:

Min jobb kan i stor grad sammenlignes med prosessen under et feltarbeid og prosessen medå jobbe med en hovedoppgave. I dette arbeidet må jeg først finne potensielle bedrifter, for så å opprette en kontakt. Når relasjonen er etablert begynner jeg med kartlegging av bedriften. En kartlegging av bedriften kan sammenlignes med å være i felten.
(…)
I mitt arbeid må en også jobbe selvstendig, som er en evne en tilegner seg under et feltarbeid. Når en drar på feltarbeid, jobber en faktisk helt alene, finner strategier og analyserer alene. Denne måten å jobbe på gir verdifull erfaring, noe jeg spesielt ser i jobben jeg har i dag. 

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Øyre ble ferdig med universitetet i fjor. Hun skrev hovedoppgaven “The taught is being caught”. En studie av transformasjon og kroppsliggjøring i en New Age gruppe i Guatemala (finnes kun på papir)

SE OGSÅ:

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

“Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv?”

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Månedens antropolog mener at jobben i voksenopplæringen ligner på feltarbeidet. Og erfaringen fra feltarbeidet i Guatemala hjelper henne til å gjøre en god jobb, skriver hun. Veronica Øyre heter hun, er "prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak…

Read more

– Fagforeningene trenger en sosialantropologisk gjennomlufting

En aktivistantropolog i fagligpolitisk tjeneste kaller hun seg: Jorid Tveita er blitt kåret til månedens antropolog av Norsk antropologisk forening.

Jorid Tveita er leder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

Mens hun studerte, hadde hun en deltidsjobb på et hotell. Slik kom hun i kontakt med fagforeningene (igjen et eksempel på hvor nyttig det er med en deltidsjobb selv om den ved første blikk ikke er relevant!) Etter uteksamineringen fikk hun jobb som studieleder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

På kurs hos fagforeninga skal alle lære om de lover og regler som regulerer arbeidsforhold og om hvordan man må snakke med norske sjefer for å bli hørt og forstått. Det var en strålende morsom kombinasjon av forkynning, juss og krysskulturell kommunikasjon.

Det passet utrolig godt for en vestlandsk sosialantropolog som hadde jukset litt innenfor jussfaget. Det var en jobb som nesten ble et kall mens jeg holdt på. Det lille jeg hadde klart å tilegne meg på sosialantropologistudiet viste seg usedvanlig nyttig i arbeidet med å gi kursene en etterlengtet globalisert tilrettelegging

Det viktigste hun fikk med seg i jobben som studieleder var alle livshistoriene hun hørte på kursene. Disse historiene, skriver hun, gav henne et bredt innsyn i dette verdens beste land å bo i:

Det er et ydmykende faktum at vår velstand i sannhet bæres oppe av en stadig strøm av mennesker utenfra som fyller de jobbene nordmenn gradvis ikke lenger vil ha. Mennesker som i alt for mange tilfeller utnyttes brutalt og slites ut i tjeneste på våre arbeidsplasser og som med sin lave lønn skaper stor rikdom for kyniske profitører.

Denne kunnskapen og den viktige kampen mot en videre utvikling av et slikt samfunn gjør at jeg fortsatt jobber i samme fagforening, men nå som leder.

Men fagforeningene er på noen områder gammelmodige og har ikke tilpasset seg den globale virkeligheten. Tida er “overmoden for en sosialantropologisk gjennomlufting av hele organisasjonen”, skriver hun:

Veien er lang og manges innsats er nødvendig for å nå målet om en virkelig representativ fagbevegelse og ikke bare noen utpekte innvandreralibier histen og pisten i organisasjonen, selv om de gjør en etterlengtet innsats der de befinner seg.

Det har i disse årene ofte vært både vittig og tragisk å være vitne til en så stor og gammelmodig organisasjons forsøk på betimelig og nødvendig endring. Det er så man kunne få lyst til å skrive en sosialantropologisk analyse av hele prosessen.

 
>> les hele saken på NAF sine hjemmesider

Antropologen har vært mye i media med saker om utbytting av hotellansatte – bl.a. En boltreplass for useriøse, Krever respekt fra Olav Thon og – For å overleve må vi arbeide hardt. Sånn er det bare.

SE OGSÅ:

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

– For mer fabrikkantropologi

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

En aktivistantropolog i fagligpolitisk tjeneste kaller hun seg: Jorid Tveita er blitt kåret til månedens antropolog av Norsk antropologisk forening.

Jorid Tveita er leder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

Mens hun studerte, hadde hun en deltidsjobb på…

Read more

Dansk antropolog leder »Projekt Hip Hop Palæstina«

“Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj”, sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa har snakket med flere deltakere, bl.a. Balqees Farraz, en av to jenter som driver med Breakdance:

Jeg valgte breakdance for at kunne udtrykke min vrede og smerte. Vi lever under Israels besættelse. Der er en smerte inden i os, som vi kan bruge dansen til at formulere.

Rapperen Sameh Zakout mener hip hop kan lage broer:

Vores politikere har ikke formået at forbedre situationen her – tværtimod. Musik og kunst har altid været en vej til at styrke og redde bevægelser for eksempel i Sydafrika og Algeriet. Hiphop har åbnet en masse døre for mig som palæstinenser. De unge kan bruge musikken til at skabe sig en bedre fremtid – frem for at kaste med sten. Jeg ved, hvordan det er at blive arresteret eller skudt på. Det kan gøre en sindssyg.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Thomas Hylland Eriksen sa nylig noe lignende på et seminar: Heller mer kunst enn flere bøker!

SE OGSÅ:

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Socially conscious hip-hop is worldwide phenomenon

"Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj", sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa…

Read more