Antropologen fra Yale, en selverklært anarkist, har vært på feltarbeid hos fjellfolkene i Sørøstasia, spesielt Burma.
Bokas hovedtese er at disse menneskene hverken er “primitive” eller “opprinnelige”. De flyktet nemlig bevisst fra statens kontroll og flyttet til fjellområdene for å leve et “friere og mer egalitært liv”.
Scott vil supplere historieskrivningen med alternative perspektiver. Historikerne er besatt av staten som en siviliserende kraft, mener han. Han angriper uviljen til å registrere at det finnes attraktive alternativer til staten. Gjennom historien har det alltid vært mange mennesker som flyktet fra staten.
Grunnen til den økende kjønnsubalansen i India er som forventet mer kompleks enn som så. Kjønnsubalansen er størst i velstående regioner og befolkningsgrupper.
Det stemmer ikke at indere ikke har råd til jenter. Det finnes ingen kampanje mot jentebarn, forklarer antropolog Cecilie Nordfeldt og samfunnsgeograf Annika Wetlesen i en kronikk i Morgenbladet.
Grunnen til den økende kjønnsubalansen i India er som forventet mer kompleks…
I september kom antropologenes rapport om svensk Idol. I oktober ble filmen om Afghan Star vist på Film fra Sør festivalen i Oslo. Både film og rapport leverer gode grunner på hvorfor man ikke burde se ned på programmer som Idol.
AFGHAN STAR DOCUMENTARY trailer
Ikke bare i Norge, Sverige eller USA er Idol en stor TV-begivenhet. Hverdagen stopper også opp i Afghanistan når det er tid for Afghan Star. Hver tredje afghaner setter seg foran nærmeste TV. Kandidatene kjører en skikkelig valgkamp med plakater og høylytte oppfordringer fra kjørende biler om hvem du bør stemme på. For mange er Afghan Star-valget mer spennende enn de politisk valgene, får vi vite.
Og kanskje er Idol-valget faktisk (minst) like viktig. Afghan Star fremmer kosmopolitisme, dvs samhold og identifikasjoner på tvers av konvensjonelle skillelinjer. I motsetning til politiske valg er det vanlig å stemme på kandidater fra andre etniske eller sosiale grupper, også grupper som man har vært i langvarig konflikt med.
Afghan Star har også betydning for kvinnesaken. Tre av opprinnelig 2000 deltakere var kvinner og de tre var faktisk blant de siste 10. Kvinnene utfordrer konservative synspunkter, for eksempel at kvinner ikke bør synge eller danse. Ingen framskritt uten opprør!
“Seeing how important a music TV show was to the people of Afghanistan, while producers and contestants literally risked their lives – made me understand the power of media in an amazing new way”, sier regissør Havanna Marking i et intervju med Indiewire.
Musikk var forbudt under Taliban-regimet. Men som det ble vist under filmen, så håndterte befolkningen forbudet på en kreativ måte: Musikk ble spilt og solgt i det skjulte. Filmen inneholder også klipp fra 70-tallet der Afghanistan (konsert med et eksperimentelt synthband som lignet på tyske Kraftwerk). For ikke så lenge siden var Afghanistan et liberalt samfunn.
Intervju med regissør Havanna Marking:
IDFA 2008 | Report | Interview with Havana Marking
Det er interessant å se hvordan filmen blir tolket. Jeg ser hverdagskosmopolitisme, motstand mot konvensjoner, kreativitet og ikke minst mangfoldet innenfor det afghanske samfunnet. Jeg er glad over at vi blir kjent med landet på en langt mer avslappende måte enn ellers, nemlig via hverdagslivet. Filmen viser afghanere ikke som eksotiske andre.
“Afghan Star” subverts the cliché image of Afghanistan as a nation of intractably primitive, superstitious tribespeople who have little in common with Westerners”, skriver New York Times. Helt enig!
Men langt fra alle lager koplingene mellom “oss” og “dem” like bra som for eksempel Michael Sragow i The Baltimore Sun som skriver “Most Americans are aware of religious subcultures that ban dancing.”
Andre ser filmen som en bekreftelse på Vestens overlegenhet og at det var en god ide å invadere Afghanistan. Flere anmeldere setter opp en kontrast mellom den “frie Vesten” og den “bakvendte islamske verden” der kvinner blir undertrykt. De skriver varianter av denne kommentaren som jeg fant i kommentarfeltet til en ellers ålright anmeldelse
Modern clothes but medieval mentality seem to be a strange contrast.What’s the problem with these Muslim men? Are they animals, driven by instinct only, that their passions become uncontrollable at the sight of a woman’s hair? Thank God I live in an enlightened and modern society in Europe where enlightened and intelligent men, do not feel threatened by their women.
Ofte tolkes filmen slik at det ikke er afghanerne selv, men amerikansk kultur (=Idol) som “moderniserer” Afghanistan. Joe Williams skriver i STLtoday:
If the invasion was intended to drag Afghans into the modern age, it would have been easier and cheaper, if not more humane, to just send them Paula Abdul.
At denne typen TV-programmer kan ha en integrerende effekt er blitt vist flere ganger tidligere. Et eksempel er Idol i Malaysia. “Malaysian Idol is a space for young people of different ethnicity, faiths and cultures to interact” ifølge antropolog Wan Zawawi Ibrahim.
Tidligere i år skrev jeg om et paper om Eurovision Song Contest der antropolog Marijana Mitrovic viser at arrangemenet skaper nye former for samhold i Europa, ikke minst på Balkan.
For et par uker siden lanserte antropologene Katarina Graffman og Johan Fredriksson fra firmaet Inculture rapporten Jag ser mig om svensk idol. På oppdrag av Medierådet studerte de barnas unges forhold til programmet.
Også her står det sosiale aspektet sterkt. “Idol fungerar som en ”lägereld” kring vilken familjen samlas under fredagskvällen”, skriver de. “För några i studien är det själva upplevelsen av att sitta tillsammans med familjemedlemmarna och ha ”fredagsmys” snarare än tv-programmet i sig som är viktigt.” Det finnes få andre programmer som er like samlende fra barnas perspektiv. Det foregår også mye sosialt sammen med venner siden TV-titting skjer samtidig med chatting, facebooking og youtubing der man kommenterer det man ser på TV.
“Men vid nästa fredagsmys med dina barn, försök att förstå hur de reagerar på olika situationer i ”Idol””, skriver Katarina Graffman i Aftonbladet. “Tiderna förändras, känslor och attityder med dem. Det gäller att hänga med och inte döma utifrån egen förförståelse, för då skapar vi bara ett intolerant samhälle med generationer som inte förstår sig på varandra. Det gäller att hänga med och inte döma utifrån egen förförståelse, för då skapar vi bara ett intolerant samhälle med generationer som inte förstår sig på varandra”.
I september kom antropologenes rapport om svensk Idol. I oktober ble filmen om Afghan Star vist på Film fra Sør festivalen i Oslo. Både film og rapport leverer gode grunner på hvorfor man ikke burde se ned på programmer som…
Er blasfemiforbud en trussel mot demokratiet? Ikke nødvendigvis. I India er det heller en forutsetning, forklarer antropolog Kathinka Frøystad i en kronikk:
Snarere enn å betrakte ytringsfrihet som selve kriteriet for en demokratisk styreform, må vi erkjenne at ytringsfrihet av og til må vike for andre rettigheter som er like essensielle, som frihet fra religiøs forfølgelse.
Provokasjoner relatert til religion er nemlig svært effektive. Dette vet politikere som gjerne øker konfliktnivået i håp om at rollen som fanebærer eller redningsmann kan konverteres til gode valgresultater.
I Gujarat ble i 2002 mellom 1000 og 2000 muslimer “slaktet i pogrom-liknende aksjoner”. Foranledningen var, skriver Frøystad, “falske rykter om at en togbrann hvor 59 hinduiske pilegrimer brant inne, skulle ha blitt påsatt av en muslimsk mobb”:
I India bor det folk av ulik religiøs bakgrunn i hver minste avkrok av landet. Landsbyen hvor to av mine britiske kolleger utførte sin forskning er befolket av kristne og hinduer, med en koloni av muslimske metallarbeidere like ved. Der jeg gjorde feltarbeid bor det i tillegg sikher og buddhister. Multireligiøse lokalsamfunn som dette forutsetter at folk behandler hverandre med et minimum av respekt for hverandres mest ubrytelige grenser. For å begrense eventuelle overtramp trygges respekten også av lovverket.
Men et blasfemiforbud er ikke uproblematisk som blant annet den “høye forekomsten av svakt begrunnede sensurkrav og den manglende politiske uavhengigheten i de laveste rettsinstansene” viser. Antropologen går heller ikke inn for å gjenopplive blasfemiparagrafen Norge.
Uansett er det viktig å komme vekk fra en dogmatisk dyrking av ytringsfriheten. Vi må i større grad bedømme lovparagrafer og provokasjoner ut fra deres faktiske virkninger, mener hun. “Selv ville jeg i alle fall ha følt alvorlig sjelekval hvis mine egne publikasjoner skulle medføre at uskyldige liv går tapt”, avslutter hun.
Kathinka Frøystads argumentasjon minner meg om Thomas Hylland Eriksens definisjon av kosmopolitisme. Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn til hverandre fordi en anerkjenner at en lever i den samme verden uten at en trenger å være enig i hva som er det gode liv.
Kathinka Frøystad er en av flere bidragsytere i en bok som nettopp ble lansert: Demokrati på indisk.
For et annet perspektiv på fred og sameksistens i India, se tidligere sak om Tereza Kuldovas masteroppgave That’s why there is peace.
Er blasfemiforbud en trussel mot demokratiet? Ikke nødvendigvis. I India er det heller en forutsetning, forklarer antropolog Kathinka Frøystad i en kronikk:
Snarere enn å betrakte ytringsfrihet som selve kriteriet for en demokratisk styreform, må vi erkjenne at ytringsfrihet av og…
FN-operasjonene i Afghanistan bidrar ikke til fred. De er dårlige for både lokalbefolkningen og FN-soldatene, skriver antropolog Ivana Macek i et innlegg på debattsidene til Sveriges Television.
FN måste fungera på olika nivåer: diplomatiska, ekonomiska, organisatoriska, politiska, militära, moraliska, mänskliga, sociala och kulturella. Min forskning har handlat om de sistnämnda: samhälle, kultur, psykologi och hälsa.
Ur det perspektivet är FN-operationer dåliga för både lokalbefolkningen och de utländska trupperna, och främjar inte en global sämja och gemensam framtid. De är dehumaniserade för FN-soldater och dehumaniserande för lokalbefolkningen, och det bästa vore att inte alls ge sig ut på sådana uppdrag och istället påbörja en grundläggande ändring av dem.
Er det i det hele tatt menneskelig å sende soldater på slike oppdrag? Dette spørsmålet begynte hun å stille seg etter å ha snakket med svenske FN-soldater:
Här menar jag att den högst isolerade sociala och kulturella situationen också skapar mycket av de psykologiska problemen: den ofta monotona, men samtidigt utsatta, vardagen i de slutna FN-lägren med de korta, högt kontrollerade, bepansrade utflykterna i området som enda avbrott. Vi bör också tänka på de moraliska dilemman kring hur man förhåller sig till den lokala befolkningen i kris, något som också politiskt borde tas på allvar.
Ivana Maček har ifjor publisert en bok som virker veldig spennende: Sarajevo Under Siege. Anthropology in Wartime. Boka handler om livet under krigen mellom 1992 og 1996. Hun argumenterer for at delingen av Bosnierne i diverse etniske grupper er konsekvensen og ikke årsaken av krigen.
Ved Universitetet i Oslo skal masterstudent i sosialantropologi Vilde Straume Wiig snart gå i gang med å studere norske soldaters motivasjon til å dra i krig i Afghanistan.
Samtidig holder Sarah Salameh på med å skrive en bok om unge amerikanske soldater og deres forhold til militæret og krigen i Afghanistan og Irak. Boka bygger på masteroppgaven hennes.
FN-operasjonene i Afghanistan bidrar ikke til fred. De er dårlige for både lokalbefolkningen og FN-soldatene, skriver antropolog Ivana Macek i et innlegg på debattsidene til Sveriges Television.
Macek er universitetslektor i folkmordsstudier ved Uppsala Universitet og har vært på feltarbeid blant…
