search expand

Unni Wikan: Ved å støtte koranskolene støtter man fundamentalistisme

Bistandsaktuelt fortsetter debatten om norsk støtte til koranskoler i Pakistan. I den ferske utgaven 8/2007 får vi vite at antropolog Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler (madrasaer) i Nord-Vest-provinsen:

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er stokk fundamentalistisk. Ved å støtte disse koranskolene bygger man opp under fundamentalistiske lærere, og gir dem en sterkere posisjon.

Wikan mener at norske myndigheter burde lytte til den pakistanske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Asma Jahangir som fikk UiOs menneskerettspris i 2002:

– Da jeg traff henne på en konferanse for noen år siden, var hun sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler. Hun sa da at ledelsen ved madrasaene etter hennes mening gir inntrykk av å være mer moderate for å få pengestøtte, mens de fleste i virkeligheten er fundamentalister. Jeg regner Jahangir som svært kunnskapsrik, og mener Norge burde se seg om etter alternative miljøer å støtte.

Men meningene er delte her og Kees van den Bosch, en forsker som “kjenner godt det norskstøttede utdanningsprosjektet i Nord-Vest-provinsen”, mener mye av den informasjonen som er kommet fram i media omkring koranskolene som potensielle utklekkingsanstalter for jihad-soldater, er helt feil:

– Det er som å si at norske, religiøse skoler utdanner korsfarere. Madrasaene er normale skoler som pakistanske foreldre mer enn gjerne sender ungene sine til fordi de mener at disse skolene kan gi barna en bedre utdanning enn det offentlige skolesystemet.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

Debatten begynte i forrige nummer av Bistandsaktuelt, se Bør Norge gi støtte til koranskoler?. Saken ble så tatt opp av Dagsavisen, se Norge støtter omstridte koranskoler i Pakistan

Bistandsaktuelt fortsetter debatten om norsk støtte til koranskoler i Pakistan. I den ferske utgaven 8/2007 får vi vite at antropolog Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler (madrasaer) i Nord-Vest-provinsen:

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er…

Read more

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene, leser vi. I India, Sri Lanka, Kamerun og blant indianerne i Nord-Amerika er denne ekteskapsformen derimot blitt sjeldnere.

Heidi Fjeld er ifølge Apollon den første utenlandske forskeren som har bodd hos en tibetansk familie på landsbygda i Tibet (er det sant?). Hun studerte polyandri ut fra kvinnenes synspunkt og forteller:

– Mange kvinner mener de har en sterkere posisjon i polyandriske enn i monogame ekteskap. Det er helt logisk. Når en kvinne gifter seg, flytter hun inn til mannens eller mennenes familie. I monogame ekteskap er mannen hennes eneste forankring i et nytt liv. I det polyandriske ekteskapet kan hun alliere seg med flere, slik at overgangen til det nye husholdet blir enklere.

– Med polyandriske ekteskap kan man derfor samle den mannlige arbeidskraften og få mer ut av jorda. Det ideelle er tre ektemenn. Én jordbruksarbeider, én gjeter og én som driver med handel eller jobber i bygningsbransjen utenfor landsbyen. Sistnevnte er blitt viktigere de siste årene etter at bøndene i Panam i større grad er innlemmet i den nasjonale pengeøkonomien.

Både menn og kvinner foretrekker polyandri. Men det er bred enighet om at denne formen for ekteskap krever mye av kvinnen. Kvinnen må ha gode samarbeidsevner og sette felles mål foran seg selv. De kvinnene som kan håndtere fem til seks menn, har høy status og blir sett på som gode og sjenerøse mennesker, forteller Heidi Fjeld til Apollon.

Det virker som om det vanlig at en kvinne er gift med en brødreflokk. Ifølge Fjeld er det lite sjalusi mellom fedrene. Og biologisk farskap blir ikke ansett som viktig. “Alle er fedre.”

Ekteskapet ser ut til å være en fleksibel institusjon. Ekteskapsformene kan endres underveis. De yngre brødrene kan melde seg inn og ut av ekteskapet etter hvert. Selv om ekteskapet vanligvis er arrangert av familien, så kan kvinnen velge ekteskapsformen.

– En kvinne fikk først tilbudet om å gifte seg med en velstående byråkrat i nærmeste by, men valgte et polyandrisk ekteskap med tre brødre i en landsby fordi hun foretrakk å bo på bygda, forteller antropologen.

Heidi Fjeld stiller i doktoravhandlingen kritiske spørsmål til de klassiske sosialantropologiske teoriene om polyandri.

– De gamle teoriene er fundert i den vestlige ideen om at den mannlige seksualiteten i bunn og grunn handler om at menn vil spre genene sine og at menn bare vil dele kone når de må. Polygyni (betegnelsen på et ekteskap mellom én mann og flere kvinner) blir derfor sett på som forståelig og kanskje som foretrukket. Derimot blir polyandri fremstilt som uforståelig og til og med umoralsk.

– Det er påfallende at studier i monogami og polygyni knytter ekteskapsformen til slektskap og lokal organisering, mens studier i polyandri har vært opptatt av økonomiske og økologiske sammenhenger. Polyandri er derfor blitt knyttet til fattigdom.

Heidi Fjeld har ikke funnet noen sammenheng mellom polyandri og fattigdom i Panamdalen. Tvert imot forekommer polyandri hos den mer velstående delen av befolkningen og særlig blant dem med arvelig tilgang til jord.

>> les hele saken i Apollon

Jeg fant ikke mye om og av Heidi Fjeld på nett bortsatt fra en kronikk om Tibet i Dagbladet og paperet Representing the Past: Some Perspectives on Change and Continuity in the Former Tibetan Nobility in Lhasa (pdf, link oppdatert).

Men det fins en del om flermanneri i Tibet på nett blant annet i Wikipedia. Flere artikler om ekteskap og polyandri i Tibet finner vi på hjemmesiden til The Center for Research on Tibet. Ifjor har “Sexy Sadie” slått et slag for polyandrien.

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i…

Read more

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med “Afghan Muscles” – en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan handler om krig og ødelæggelse. De sidste 10 procent handler om kvindefrigørelse. Min film viser modbilleder til ting, vi allerede ved om Afghanistan. Det overrasker folk at se en film om bodybuilding derfra. Samtidig er bodybuilding faktisk den største sport blandt afghanske mænd.
(…)
Det er ingen tilfældighed, at netop bodybuilding er mændenes foretrukne sportsgren i Afghanistan. Talebanerne forbød afbildning af mennesker, men de var selv faste kunder hos fotograferne. Iført eyeliner under øjnene. De afghanske kvinder ser man ikke i bodybuildermiljøerne. Man ser mændene, og de ser på hinanden. Det er et samfund upåvirket af kvinder, og mænd har åbenlyst overtaget nogle feminine værdier.

De afghanske mænd var metroseksuelle, længe inden begrebet blev opfundet i Vesten. Kriger- og sportsmentalitet går hånd i hånd med en udtalt forfængelighed.

Dalsgaard har oppholdt seg i Afghanistan i seks måneder. Det var på antropologistudiet, han ble opptatt av Afghanistan. Han er del av afghanistanfilm.dk: “Siden 2003 har fire etnografer fra Århus årligt rejst til Afghanistan for at formidle anderledes historier om landet.”

>> les hele saken i Politiken

>> mer informasjon om filmen

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med "Afghan Muscles" - en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan…

Read more

Etter 30års urfolksforskning: UiOs forskningspris til antropolog Signe Howell

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det 30 år lange studiet av Chewong-folket som Howells viktigste forskingsarbeid. Det er både originalt og en viktig referanse i antropologifaget, understrekar komiteen.

Howell har mye spennende å fortelle. Hun har vært mye rundt omkring i verden og på den måten blitt kjent med mange ulike måter å leve på. Om Chewong-folket sier hun:

– Det mest karakteristiske trekket ved dette folket er at dei totalt manglar aggresjon. Uansett kva som skjer, løyser dei det utan vald. (…) Når eit heilt samfunn lever i fredeleg samhandling utan å ty til vald, så vil det seia at ein må tenkja grundig gjennom forståinga vår av menneskenaturen. Menneska er sosiale i sitt vesen, men måten dei uttrykkjer den sosiale veremåten på, varierer enormt. Gjennom langvarige studiar av eit framandt samfunn kan antropologar hjelpa til med forståing av det kulturelle mangfaldet.

Howell har også vært på feltarbeid til Liofolket i fjella på øya Flores i Indonesia:

– Dei er heilt annleis enn Chewong-folket, og dei har eit svært innfløkt slektskapssystem og eit hierarki med prestane på toppen. I teorien er dei katolikkar, men dei får velsigning til å halda på med dei gamle gravferdsskikkane sine og rituala som står i nær samanheng med landbruket. Og dei bur i eldgamle hus i landsbyar som dei aldri flyttar frå. Dei fleste snakkar også indonesisk, eit språk som eg kunne frå før. For meg var det ein total kontrast til feltstudiet hos Chewong-folket, sidan eg kunne koma i kontakt med dei med ein gong. Ingen dagar var like hos dei, sidan dei alltid hadde ein eller annan seremoni.

I det siste forska hun på utenlandsadopsjon og slektskap i Norge (hun har selv ei datter som var adoptert fra Nepal).

Hun er fortsatt opptatt av Chewaong-folkene i Malaysia. Neste år drar hun tilbake til jungelen for å se på deres situasjon som minoritet. Hun forteller:

– Det er først og fremst malayane som trugar eksistensen deira. Dei ser på dei som eit usivilisert folkeslag utan religion, akkurat som nordmenn såg på samar tidlegare. Som andre urfolk i Malaysia er Chewong-folket truga av nedhogging av skog og tvangsflytting, men dei har vore langt heldigare enn dei fleste.

Howell er en sann forsker. På spørsmålet om hva hun skal bruke prispengene (250 000 kr) på, svarer hun:

– Eg vil gjerne bruka dei til noko morosamt og interessant. Kanskje til ein internasjonal konferanse om framtida til antropologifaget.

>> les hele intervjuet i Uniforum (Lenke oppdatert 26.9.2019)

>> les “To Be Angry Is Not To Be Human, But To Be Fearful Is”: Chewong Concepts of Human Nature.” av Signe Howell (In Societies at Peace: Anthropological Perspectives 1989)

TIDLIGERE OM SIGNE HOWELL:

– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo? Signe Howell kaster ut Thomas Hylland Eriksen

SE OGSÅ:

Malaysia: Penan people threatened by demand for “green” bio-fuels

Den økologiske indianer?

Where women rule the world and don’t marry

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det…

Read more

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som ikke tror på det samme som dem?
Innsendt av: Zaria

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

K. Ask

>> les svarene på dagbladet.no

Jeg fant ikke mye om Katrin Ask på nettet bortsett fra kronikken Bomber og brød i Bistandsaktuelt (om Afghanistan, skrevet sammen med Bente Damsleth). På Asks hjemmeside (Christian Michelsens institutt CMI) kan en laste ned to papers som begge også handler om Afghanistan:

Afghanistan and Civil Society (skrevet sammen med Kristian Berg Harpviken og Arne Strand)

Humanitarian challenges in Afghanistan: Administrative structures and gender and assistance (skrevet sammen med Arne Strand og Kristian Berg Harpviken)

SE OGSÅ:

Criticizes the “apathy of anthropologists toward the human rights situation in Balochistan”

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som…

Read more