search expand

Jon Henrik Ziegler Remme skrev årets beste artikkel

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted på årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Tromsø (se bilde).

Tittelen og begynnelsen av teksten vil sannsynligvis skremme vekk en del nysgjerrige lesere på grunn av (unødvendig) vanskelig språk, men det blir mer spennende og forståelig etterhvert.

Antropologen utfordrer måten vi tenker om kulturvandel og kulturmøter på.

Et moteord i samfunnsfagene er “hybrid” eller “hybridisering”. Hybrider er blandingsprodukter – noe nytt har oppstått og overskredet gamle kategorier (slik oppfatter jo også mange innvandrere seg).

Men er det alltid så lurt å tenke i disse baner? Antropologen har studert et begravelsesrituale i Filippinene der to religioner møtes – den “tradisjonelle” religionen og den “moderne” protestantismen.

Han skriver:

I en verden hvor grenser stadig overskrides og kategoriskiller utfordres – eller i alle fall i en verden hvor antropologene i stor grad fokuserer på slike prosesser – har kombinasjonsteoriene, inkludert teorier om hybrider, fått en dominant rolle som modeller for forståelse av såkalte kulturmøter.

(…)

Men det kan synes som om vår bevissthet om og fokuseringen på hybridisering har medført at kategoriene nesten har overtatt hybridenes tidligere undertrykkede rolle; jo mer vi blir bevisst hybridene, jo vanskeligere blir det å opprettholde kategoriene som ontologiske enheter. Jeg (…) vil hevde at kategoriene slett ikke har mistet sin relevans, og spesielt ikke i slike prosesser som var operative i det beskrevne begravelsesritualet.

(…)

Det var umiddelbart fristende å tolke det kompromissfylte begravelsesritualet ved å henvise til teorier om synkretisering og hybriditet. Man skulle kanskje tro at vi her har et eksempel på at ulike trossystemer blandes sammen og skaper et nytt fusjonert fenomen sammensatt av ulike tradisjoner.

Dersom vi studerer begravelsesritualet utenfra og som en helhet består det unektelig av praksiser hentet fra ulike trossystemer. Hvis vi derimot trer inn i denne helheten, eller eventuelt oppløser den, og heller ser på hvilke elementer som er operative i den, ser vi at vi er i stand til å identifisere to parallelle tros- og praksissystemer, eller kategorier, som møtes, men som ikke nødvendigvis fusjoneres til en hybrid.

(…)

I tillegg til å finne ulike former for fusjoneringsprosesser kan vi identifisere prosesser hvor de møtende kategoriene ikke blandes sammen, men forblir ulike og til og med forsterker sin individuelle eksistens.

Teksten er foreløpig kun tilgjengelig for abonnenter, men vil sannsyligvis lagt ut på samme måte som fjorårets vinner.

Ziegler Remme er også vinner av Årets artikkel i «Betwixt and Between 2005». Han har en kjempefin hjemmeside der han forteller om feltarbeidet sitt på Filippinene.

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted…

Read more

– Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs krig mot Taliban går dårlig, skriver Aftenposten.

Barth sier:

– Pashtunernes ættesamfunn godtar ikke at folk utenfra kommer og legger seg opp i deres saker. De styrer etter jirga , et ting av frie menn, og lever etter blodhevnens lover. Det ventes at hver mann er i stand til å forsvare seg selv og sin familie. På sett og vis er det anarkiets samfunnsorden.

Tilhørigheten ligger hos lokalsamfunnet og ætten. Derfor kan pashtunerne være troløse alliansepartnere. De skifter allianser hele tiden, ut fra hva som gavner egen hjemtrakt og egen klan. De anser at den rette form for islam er slik de lever, og de lar seg vanligvis ikke dirigere særlig langt av religiøse ledere. Derimot kan de stille seg bak de religiøse lederne i konflikter der de føler sin selvråderett truet.

– Opium støtte jeg aldri på da jeg først kom til pashtunerne. Det er kommet senere. Vi i Vesten har skapt etterspørselen etter narkotika, og dermed de raske pengene.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Afghanske flyktninger i Norge: Skaper fred med nye tanker

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs…

Read more

Forsker på lavkastene i gammel dansk koloni

Den danske antropologen Caroline Lillelund har reist til Trankebar (gammel dansk koloni i India) der hun skal forske på lavkastenes levekår, melder Ringkjøbing Amts Dagblad. Prosjektet er en del av den store danske Galathea-ekspeditionen.

“Meningen er at illustrere den udvikling, der er sket i Trankebar, siden danskerne solgte stedet til englænderne i 1845 og forlod stedet, og samtidigt skal det sætte større fokus på lavkasterne” ifølge avisa.

>> les hele saken

>> mer informasjon om prosjektet på ekspedisjonens hjemmeside

SE OGSÅ:

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Chronicles Women’s Social Movements in India

Den danske antropologen Caroline Lillelund har reist til Trankebar (gammel dansk koloni i India) der hun skal forske på lavkastenes levekår, melder Ringkjøbing Amts Dagblad. Prosjektet er en del av den store danske Galathea-ekspeditionen.

"Meningen er at illustrere den udvikling, der…

Read more

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

(utkast) The Grameen Bank har nå fått Nobels Fredspris og meningene er delte: Mikrofinans dekker et viktig behov, men kan ikke endre systemet. Derfor er de mest vellykkede mikrofinanslandene, Bolivia og Bangladesh, fremdeles blant verdens aller fattigste påpeker økonom Erik S. Reinert i Dagbladet.

Samfunnsøkonom Erlend Berg er enig og skriver i Aftenposten at det “ikke er tvil om at mange er blitt hjulpet av mikrofinans, men totaleffekten på fattigdom er ennå ikke blitt solid dokumentert”.

Det er jo egentlig antropologenes oppgave. Som Tarjei Leer-Salvesen i Ny Tid påpeker har faktisk en antropolog – Aminur Rahman fra Bangladesh – reist rundt i fotsporene til Mohammed Yunus fra Grameen Bank:

Rahman fant en rekke suksesshistorier, men også en urovekkende stor gruppe mennesker som hadde et helt annet budskap. For dem ble møtet med mikrolånene og høye renter starten på en negativ gjeldssyklus. De forteller om lån som var starten på prosjekter som ikke gikk som forventet, om tøffe innkrevere fra banken, som stort sett eies av andre fattige. Mange av dem så ingen annen utvei enn å ta opp lån hos private lånehaier for å gjøre opp gjelden til Grameen Bank.

Det som Ny Tid-journalisten glemmer å nevne: Forskningen ligger nesten ti år tilbake i tid. Boka Women and Microcredit in Rural Bangladesh. An Anthropological Study of Grameen Bank Lending kom ut i 1999.

Som Martin Gøttske i Dhaka, Bangladesh skriver i Morgenbladet (tilgang kun for abonnenter), myket Grameen opp reglene i 2002: I dag blir ikke pengestrømmen avbrutt for alle medlemmer selv om en henger litt etter, skjønt det er lettere for grupper å få større lån hvis alle medlemmene overholder sine terminer.

Men antropologen har oppdaget flere andre uheldige bivirkninger:

During his study, Rahman lived for eleven months in a village that hosts one of the oldest Grameen programs. Women’s loan centres had operated there since 1980. He soon found that, far from being empowered, village women were being exploited as a link to capital. Of his 120 informants, 108 said that men had encouraged or influenced them to join the Bank as a way to acquire funds for their own use. In one case, a man threatened to send his wife back to her birthplace and remarry unless she took out a loan. Overall, more than 60% of the loans were used by men.

In addition, Rahman found that 78% of the total micro-loans in the village were used for different purposes than those approved by the Bank. About 30% were used to meet household needs, such as paying a dowry, buying medicine, or paying fees to broker agencies that arrange overseas employment for household members. These expenses create a debt burden for women, forcing them to borrow money from other lenders, appeal to men to pay off the loan installments, or sell household produce that their families would otherwise consume.

Men likevel framhever Rahman at han ikke er en kritiker av Garmeen Bank: Mikrofinans er et effektivt verktøy for utvikling hvis det blir organisert skikkelig.

En lignende konklusjon finner vi i en avhandling om mikrofinans i Ghana av Gilbert Ansoglenang:

The study concluded that micro-credit schemes help reduce rural poverty and empower women. Despite the enhanced and visible roles assumed by these women due to the credit schemes, there were serious operational lapses: the loans given to the women were inadequate to start and run any viable income generating activities, leading these social actors to refer to the loans as ‘chop money’ and not ‘business money’ (money sufficient to start with a viable business).

Lack of formal education, time, improved technology and ready market for products, which often run down rural enterprises, still persisted and thereby reducing the women’s current productivity relative to their evident potentials.

Antropolog Taj Hashmi er ikke overbevist etter å ha vært på feltarbeid med noen studenter i landsbyer som får lån fra Grameen Bank:

My students, without my prompting, told me that they found non-Grameen villagers were much better off than those who had taken Grameen loans. Some villagers proudly asserted: “Sir, we did not allow the Grameen to open its branch in our village. And, as a result, we are much better off than some neighbouring villagers, (who are indebted to Grameen) by the grace of Allah.”

Most unfortunately, contrary to what Dr Yunus has been telling us, the poorest of the poor simply do not or cannot get Grameen loan, as they simply cannot service any loan at any interest payable in 52 instalments in one year. There is no remission, exemptions or leniency. Defaulters part with tin sheds, utensils, goat and cattle. This came out in so many newspapers in Bangladesh and researchers (even admirers of Grameen) found out on the field.

Den norske antropologen som sannsynligvis kunne sagt mest om mikrofinans er Elisa “tiqui” Vik. Hun holder på å skrive en masterhovedoppgave om mikrofinans i Bolivia. Dessverre må hun vente med å publisere funnene før etter de har vært bedømt av en komite på Universitetet. Men hun gir oss en god innføring i temaet i innlegget Mikrokreditt – hjelp eller business?

Dessuten gir oss den indiske samfunnsviteren Dina Mehta gir oss et godt overblikk over reaksjonene i India og ellers i verden.

OPPDATERING:

Elisa “tiqui” Vik: “La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge”

FLERE SAKER:

Mikrofinans – ett av flere tiltak (Hege Gulli i Bergens Tidende, 17.10.06)

Ellen Width: Mikrokreditt på norsk (Nationen, 9.12.06)

Mikrokreditt hjelper fattige egyptiske kvinner (Bergens Tidende, 22.11.06)

Nobelforedraget til Muhammad Yunus (Bergens Tidende, 10.12.06)

(utkast) The Grameen Bank har nå fått Nobels Fredspris og meningene er delte: Mikrofinans dekker et viktig behov, men kan ikke endre systemet. Derfor er de mest vellykkede mikrofinanslandene, Bolivia og Bangladesh, fremdeles blant verdens aller fattigste påpeker økonom Erik…

Read more

– For mer fabrikkantropologi

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai‘s etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader arbetade hon i en elektronikindustri i staden Shenzhen. I en barack på tio minuters gångavstånd från fabriken bodde hon med arbetarna. Varje dag deltog hon i arbetarnas samtal och småprat; om förhoppningar, orosmoln och motstånd.

(…)

I ett blänkande och modernt centrum, med skyskrapor, luxuösa varuhus och ett högteknologiskt tunnelbanenät, lever en välmående medelklass. I de oändliga förorterna, där solstrålarna kämpar för att tränga igenom smogen, bor och arbetar fyra miljoner arbetare, som flyttat hit direkt från landsbygden. De tillverkar elektroniska prylar, kläder, skor och leksaker; nästan allt för export. Tre fjärdedelar av arbetarna är kvinnor. Oftast benämns de dagongmei, en syster som säljer sin arbetskraft. I realiteten är de ett slags inre migrantarbetare, som varje år måste förlänga sina arbetstillstånd i det kinesiska registreringssystemet, hukou.

>> les saken i LO Tidningen

Etter et rask søk fant jeg følgende nettsider med mer info om boka:

Made in China: Radioprogram med Pun Ngai (NPR)

‘Made in China’ exposes life as a cog in China’s production line: Pun Ngai spent seven months in a Shenzhen factory. Her account is a vivid depiction of the hardships on the frontline of China’s manufacturing juggernaut (Tapei Times, 24.4.05)

Bokanmeldelse av Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace (American Ethnologist)

En av de beste filmene jeg har sett om dette temaet er China Blue

Men det stemmer ikke at antropologer ikke interesserer seg for arbeidslivet “på gulvet”. Her et utvalg:

Charlotte Baarts studerte betongarbeidernes samhold

Halvard Vike studerte kvinner som jobber med helse og omsorg i kommunesektoren

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fengslende frihet – NTNUs tidsskrift GEMINI om det nye arbeidslivet

Feltarbeid blant kvinnene på Ekofisk

antropologi.info Arkiv: alle nyheter om antropologi og arbeidslivet

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai's etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader…

Read more