search expand

Vis billetten – du er på klassereise

Aftenposten

Til uken kommer boken “Fornavnet mitt er Ronny” på norsk. Svenske Ronny Ambjörnsson forteller om reisen fra arbeiderklasse til professorat i idéhistorie. Han sammenligner reisen med en innvandrers følelse av å komme til et ukjent land. Den klassereisende er på fremmed grunn, får nytt hjem og nytt språk, men det gamle sitter alltid i. Det forsøker man å skjule.

Som “klassereiseforskeren” Marianne Gullestad sier: En klassereise handler om å reise seg fra en type miljø med visse koder over i et annet med andre koder. Emnet har lenge vært tabu, mener Gullestad. Antropologen er ivrig på telefonen: “Dette temaet er hot! Jeg er blitt nedringt de siste dagene.”

Heller enn å se på store kulturelle forskjeller, kan vi se på de små – og kanskje forstå innvandreres problemer. Blant dem gjør mange en motsatt reise. De kommer fra middelklassebakgrunn, men vasker, kjører taxi og kommer ikke inn i det de er utdannet til. >> les mer

MER OM GULLESTAD OG KLASSEREISER:
Marianne Gullestad: Det mangfoldige Norge – kronikk (Bergens Tidende, 22.10.98)
Marianne Gullestad: Om likhet og forskjell i det sivile samfunn (viten.com, 2001)

TIDLIGERE OMTALE:
Om klassereisens tokulturalitet og livet som akademiker

LENKER OPPDATERT 5.10.2022

Aftenposten

Til uken kommer boken "Fornavnet mitt er Ronny" på norsk. Svenske Ronny Ambjörnsson forteller om reisen fra arbeiderklasse til professorat i idéhistorie. Han sammenligner reisen med en innvandrers følelse av å komme til et ukjent land. Den klassereisende er på…

Read more

Om klassereisens tokulturalitet og livet som akademiker

Klassekampen

– I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to uker på og tre av til syv hundre tusen i året, sier Ove Seljestad, som nylig utga boka «Blind», en bok som kan sier å omhandle klassereisen. Seljestad står fortsatt uten fullført doktorgrad, og uten den kan han bare glemme fast stilling i akademia.

– Jeg har kommet til at jeg er en slags hybrid, eller kreol, for å bruke et begrep fra Fløgstad. Kreolen er et begrep henta fra Louisiana som henspiller på en blanding av fransk og afroamerikansk kultur. Fløgstad bruker det til å snakke om en tokulturell kompetanse.

– For eksempel den til et arbeiderklassebarn som ender i akademia. Slik bruker jeg det. Jeg er en kreol som ikke tar verden for gitt. Som vet at ting kan være annerledes. Som vet at det finnes andre måter å se på verden. Jeg balanserer mellom disse to. Og i det ligger en evig form for fremmedartethet, eller kall det gjerne eksil. >> les mer (lenke oppdatert 5.10.22)

Klassekampen

- I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to…

Read more

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være fattig i landet som er kåret til verdens beste å bo i.

Han har fulgt 25 langtidsmottagere av sosialhjelp ved et sosialkontor i Bergen gjennom et halvt år.
– De fattige er like forskjellige som oss andre. Sosialklientene jeg intervjuet er helt vanlige mennesker uten rusproblemer. De havner ofte i gråsonen og blir derfor langtidsmottagere av sosialhjelp.

– Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning. Vi trenger mer kunnskap om fattigdom, sier han. >> les mer

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være…

Read more

– Islamkritikken fra muslim Irshad Manji kan bidra til en fruktbar uro

Vårt Land

Manjis bok «Hva er galt med islam?» foreligger nå på norsk. I den kritiserer hun en lang rekke trekk ved religionen, blant annet undertrykkelsen av kvinner og annerledes tenkende, samt motviljen mot å gi rom for nytolkning av Koranen.

– Jeg tror hennes allmenne kritikk av autoritetsstrukturene i moskeene vekker gjenklang hos norske muslimer. Også her i landet har vi sett avisoppslag om «ungdomsopprør» der den yngre generasjon har krevd gehør for sitt ønske om å forene islamske og moderne, norske idealer, sier islamkjenner Oddbjørn Leirvik ved Teologisk fakultet i Oslo. >> les mer

SE OGSÅ:

Islamkritikk utan hat (bokanmeldelse) ( Øyvind Strømmen, dilettant.no – med mange linker og ellers mye interessant om islam)

Irshad Manji: Lidenskapelig, lesbisk og muslim (Bergens Tidende)

Religion for rasjonalister – kronikk av Irshad Manji
(Dagbladet)

Vårt Land

Manjis bok «Hva er galt med islam?» foreligger nå på norsk. I den kritiserer hun en lang rekke trekk ved religionen, blant annet undertrykkelsen av kvinner og annerledes tenkende, samt motviljen mot å gi rom for nytolkning av Koranen.

– Jeg…

Read more

Modernitet: Sosiologen Ulrich Beck skisserer et nytt paradigme

Morgenbladet

Ulrich Beck ble berømt gjennom sine tekster om risikosamfunnet på 1980-tallet. Senere har han utviklet et sett av kritiske begreper for beskrivelse av verden. Mange av refleksjonene og artiklene er nå samlet i trebindsverket Globalisering og individualisering, som nylig ble ferdig oversatt også til norsk.

Innledningen til den norske utgaven er skrevet av professor Torben Hviid Nielsen ved Senter for Teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Han påpeker at Becks beskrivelse av dagens modernitet tar avstand fra flere kjente modernitetsbeskrivelser på en gang. >> les mer

Morgenbladet

Ulrich Beck ble berømt gjennom sine tekster om risikosamfunnet på 1980-tallet. Senere har han utviklet et sett av kritiske begreper for beskrivelse av verden. Mange av refleksjonene og artiklene er nå samlet i trebindsverket Globalisering og individualisering, som nylig ble…

Read more