search expand

Ny blogg om feltforskning i byen med størst ulikhet i verden

Time Cover Sør-Afrika Time om Sør-Afrika. Kilde: Unequalscenes.com

Jeg skrev nylig i bladet Forskerforum, at det er nesten ingen norske antropologer igjen som blogger. Et unntak er Oda Eiken Maraire. Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. I bloggen Livet i en storby forteller hun om feltarbeidet sitt i Johannesburg i Sør-Afrika. Det hun lurer på er: Hvordan kan vi bygge bedre byer for fremtiden? Hvem og hva er det som er med på å bestemme hvordan vi utvikler, bor og lever i byer?

I innlegget Johannesburg: En by bygget på gull gir hun oss en interessant skildring av ulikheten i byen. Denne gangen handler det ikke om svarte og hvite, men om rike og fattige. Gapet mellom rik og fattig er spesielt stort i Johannesburg. På verdenstoppen i ulikhet skrev NRK for seks år siden. Det samme melder nyhetsbyrået AP i år: Post-apartheid South Africa is world’s most unequal country. Johannesburg regnes også som byen med størst ulikhet i verden (med forbehold om grunnlaget for statistikken).

Jo større ulikhet, jo mindre trygghet: Denne tendensen ser vi flere steder i verden. De rike forskanser seg i “gated communities”. De lever i parallelsamfunn, omgitt av murer og avansert overvåkingsteknologi.

Oda.Eiken.Maraire skriver:

> Ulikhetene er særlig synlig i det fysiske landskapet. Når jeg gikk gjennom nabolagene denne uken møtte jeg høye murer, piggtrådgjerder, overvåkningskameraer på murene ut mot bilveien og skilt som reklamerte «you are being watched». Jeg så ikke hagene, husene og menneskene som bor der. De var skilt fra veien jeg gikk på.
(…)
> Jeg bodde i et lite gjestehus den første uken. På kjøkkenbordet lå det et tosiders informasjonsark, om wifi, hvor langt det er til butikken og andre generelle opplysninger. Nesten en hel side var dedikert til sikkerhet. Den delen begynte med; «Dette nabolaget er et av de tryggeste i Johannesburg…» og deretter fulgte en lang punktliste med hvordan man kan holdes seg trygg og hva jeg må gjøre hvis jeg føler meg utrygg. Jeg fikk en panikk-knapp jeg kunne trykke på hvis jeg følte meg utrygg og da ville sikkerhetsvakter komme med en gang.

> Kontrastene til Bergen kjenner man på kroppen. Blir jeg mer redd av alt dette fokuset eller er kriminaliteten en reell trussel som jeg må forholde meg til selv om jeg bor i «en av de tryggeste nabolagene»?

Hun viser til nettsiden https://unequalscenes.com/south-africa som ved hjelp av bilder viser ulikhetene i landskapet veldig bra.

Bloggen hennes finnes både på nettsidene til Universitetet i Bergen og forskning.no Hun er også aktiv på Twitter

Gated community in Kairo Segregering i Kairo. Reklame for en gated community for de rike

Innlegget hennes minner meg om opplevelser i Kairo i Egypt der jeg bodde i seks år. Segregeringen der er også sterk, klasse spiller en større rolle en religion, inntektsforskjellene er vanvittige.

De rikes forakt for de fattige (klassisme) minner om den økende rasismen her i Europa. Lignende følelser er i sving. Jeg måtte spesielt tenke på en reklame til et av de gated communities utenfor Kairo som vakte mye oppstyr for et par år siden (t.v). Dessverre finner jeg ikke fram nyhetssaken fra den gang, bare skjermdumpen.

Antropolog Safaa Marafi ved American University in Cairo har skrevet en oppgave om gated communities utenfor Kairo, se tidligere innlegg Thesis: Neoliberal policies, urban segregation and the Egyptian revolution, dessuten se om amerikanske forhold Ethnographic Research: Gated Communities Don’t Lead to Security og generelt Voksende slumområder, nye former for apartheid.

Time Cover Sør-Afrika

Time om Sør-Afrika. Kilde: Unequalscenes.com

Jeg skrev nylig i bladet Forskerforum, at det er nesten ingen norske antropologer igjen som blogger. Et unntak er Oda Eiken Maraire. Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. I bloggen Livet i en storby forteller…

Read more

– Støtt heller grasrota enn staten!

cover

– Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the State: House Construction, Personhood and the State in Maputo, Mozambique, melder videnskab.dk. Morten Nielsen var på feltarbeid i et utkantområde i hovedstaden Maputo i Mozambique. Han studerte byplanlegging og husbygging blant verdens fattigste.

Konklusjonen er klar: Vesten er nødt til å endre sin oppfatning av hvordan byplanlegging og husbygging skal foregå i fattige land sør for ekvator. I stedet for å vente på at svake stater skal løfte oppgaven, skal man satse på kreftene nedenfra:

Faktum er, at i lande som Mozambique er staten så svag, at den ikke har mulighed for af egen kraft at skabe en overordnet handlingsplan for byudviklingen. Korruption og bestikkelse udgør et væsentligt element, og derfor er det helt andre kræfter, der styrer udviklingen af bysamfundet.

Selvfølgelig skal vi ikke på nogen måder acceptere korruption og bestikkelse, når vi går ind og støtter et nyt byplanlægnings-projekt. Når det er sagt, så er udviklingen i Mulwene et eksempel på, hvordan kræfter nedefra rent faktisk skaber udvikling. Folket selv organiserer og er drevet af et initiativ, som vi i højere grad skal støtte op om. I stedet for at vente på at svage stater skal løfte opgaven.

>> les hele saken på videnskab.dk

Det ser ut til at avhandlingen av en eller annen grunn kun er tilgjengelig som papirversjon. Jeg fant ikke noe på nettet.

SE OGSÅ:

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

Hvorfor driver vi med bistand?

Appadurai: Skaper “Second Life” et mer rettferdig “First Life”?

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”

Chronicles Women’s Social Movements in India

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

cover

- Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the…

Read more

Thomas Hylland Eriksen om fiskere, facebook og Groruddalen

– Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med meg (på vegne av Culcom).

Høsten 2004 ble, UiOs største satsing på “flerkulturelle” spørsmål satt i lgang. Et av Culcoms målene var å gi en helt ny beskrivelse av Norge ved å utfordre måten vi tenker om forholdet mellom minoritet og majoritet på.

Han har nemlig allerede mange ideer for en eventuell fortsettelse av Culcom. Akkurat nå leder han et pilotprosjekt i Groruddalen. Planen er å studere dagliglivet i en drabantby. Masterstudent i antropologi Lykke Stavnes har allerede flyttet inn hos en vietnamesisk familie for å studere et borettslag.

Thomas Hylland Eriksen har også lyst på å forske på Facebook o.l. for å se hvordan internett bidrar til at vi får flere kontakter utenfor nasjonalstaten. Dessuten etterlyser han forskning på kystidentitet. Inspirert av tysk romantikk har norsk nasjonsbygging vært basert på innlandet, bondekultur og “Blut und Boden”:

Dersom kystidentiteten hadde blitt en offisiell norsk identitet, så kunne mye ha vært annerledes, mener han og forteller om matroser fra Nøtterøy som allerede for 200 år siden seilte på alle verdens hav.

– Det er en utbredt idé her om at du må ha en viss grad av isolasjon for å føle deg trygg på deg selv, og dette synet blir ofte brukt som legitimering av nasjonalisme og ekskludering. Jeg tror at man blir vel så trygg på seg selv ved å merke at man mestrer kontakten med andre folk og ved å oppdage at man har noe felles med folk som kommer fra helt andre steder.

– Her ligger det noe som er veldig siviliserende og som er helt nødvendig for at vi skal klare å komme oss gjennom dette århundre. Dette er samtidig noe det er intellektuelt interessant å forske på.

>> les hele intervjuet

>> Culcoms hjemmeside

- Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier…

Read more

Ble frarådet å dra på feltarbeid i Oslo

Det står åpenbart ikke så bra til med antropologisk byforskning i Oslo: Rundt ti masterstudenter som ville gå på feltarbeid i Oslo ble frarådet fra enkelte på Sosialantropologisk institutt i Oslo i å gjøre det. Dette forteller Vibeke Hoem som har skrevet en oppgave om norsk-pakistanske og norsk-tyrkiske jenters valg av høyere utdannelse og studiehverdag i Oslo. Hun mener det trengs heller mer enn mindre storbyantropologi.

En av grunnene for denne motstanden var at det “fantes få som hadde kunnskap på dette feltet til å kunne veilede oss på Instituttet”, sa hun i et intervju med Samfunnsvitern (ikke på nett).

Jeg snakket med antropologen om oppgaven:

>> les intervju med Vibeke Hoem på hjemmesiden til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom)

>> last ned oppgaven

En av de andre som gikk på feltarbeid i Oslo er Elisabeth Skoglund Johnsen. Jeg omtalte oppgaven tidligere, se På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Bysamer forsømt av forskningen

Å være moderne same i Oslo – Astri Dankertsens masteroppgave i sosialantropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”


“A postcolonial urban apartheid”: Two anthropologists on the riots in France

Det står åpenbart ikke så bra til med antropologisk byforskning i Oslo: Rundt ti masterstudenter som ville gå på feltarbeid i Oslo ble frarådet fra enkelte på Sosialantropologisk institutt i Oslo i å gjøre det. Dette forteller Vibeke Hoem som…

Read more

– Bysamer forsømt av forskningen

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere “gråsone-samer”, de som ikke joiker eller går i kofte, mener antropolog Astri Dankertsen.

Høgmø mener at stereotypier styrer hvem som godtas som same og hvem som ikke blir godtatt som same i forskningen. Det har vært ensidig fokus på èn måte å leve på, være på, bestemt ut fra urfolksdefinisjonen, sier han.

Antropolog Astri Dankertsen er opptatt av at folk også skal begynne å akseptere samer som hun kaller for gråsone-samer, som ikke passer inn i de vanlige definisjoner av hva en same er. Hun mener det er viktig å være klar over at samisk identitet ikke først og fremst består i å ikle seg symboler, men hva slags tilhørighet til det samiske den enkelte selv føler, det at vedkommende selv har akseptert seg selv som same.

>> les hele saken på NRK Sami Radio

Astri Dankertsen er en av de få antropologer (den eneste?) som har forsket på bysamer. Ifjor leverte hun sin masteroppgave om samer i Oslo, se teksten min Urbane samer i indiske sarier og tidligere omtale Å være moderne same i Oslo.

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere "gråsone-samer", de som ikke joiker eller går i kofte,…

Read more