search expand

Forskere “overvåker” bymennesker ved hjelp av GPS

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen viden om, hvordan vi bruger byrummet,« sier Henrik Harder som leder forskningsprogrammet ”Det mangfoldige byrum”.

Antropolog Louise Kielgast som er i gang med å skrive boka ”Mennesker i byer” sammen med arkitekt Jan Gehl sier at vi trenger nye perspektiver i byplanleggingen:

»Der er en tendens til, at man i byudvikling gerne vil have spændende arkitektur, men man ser ofte på, hvordan tingene tager sig ud fra oven eller på afstand. Ikke på hvordan de fungerer i borgernes øjenhøjde. Planlægningen tager ofte udgangspunkt i at sikre gode adgangsforhold for biler, men ikke infrastrukturen for cyklister og fodgængere.«

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> Forskningsprogrammets nettside

SE OGSÅ:

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen…

Read more

Drar på feltarbeid i Gated Communities i Sør-Afrika

Nanette Andersen skal om en drøy måned dra til Sør-Afrika for å studere “forestilt fare” i Gated Communities i Sør-Afrika. Gated communities er avgrensende boområder med murer og vakter. På bloggen i Nyhedsavisen presenterer hun prosjektet for sitt “speciale”:

Hvad skal jeg så undersøge? Jo jeg skal undersøge “forestillet fare”- og altså håndteringen af fare i Cape Towns Gated Communities. Et Gated community er et bofællesskab som er baseret på fysisk sikkerhed, dvs. at der er vagter, mure og andre teknologiske sikkerhedsløsninger i området.

Jeg vil undersøge:

– Hvilke forestillinger har beboerne om fare?

– Hvordan opstår og påvirkes forestillet fare gennem sociale relationer?

– Hvad betyder det for folk, at bo i et gated community i forhold til deres følelse af sikkerhed?

– Hvordan navigerer beboerne mellem omgivelserne udenfor og inde bag murene i dagligdagen?

Dvs. at jeg både skal arbejde med den psykologiske kognition, samt adfærd, påvirkninger og sammenhængene mellem disse.

Som de fleste antropologer har hun allerede et personlig forhold til regionen hun skal dra til: Hun har tidligere vært sørafrikansk gift og har reist landet rundt med sin ryggsekk.

Hun har tenkt å blogge mer fra Cape Town.

>> les hele saken i Nyhedsavisen

SE OGSÅ:

Ethnographic Research: Gated Communities Don’t Lead to Security

Thomas Hylland Eriksen: “Jakten på trygghet gjør oss utrygge”

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Nanette Andersen skal om en drøy måned dra til Sør-Afrika for å studere "forestilt fare" i Gated Communities i Sør-Afrika. Gated communities er avgrensende boområder med murer og vakter. På bloggen i Nyhedsavisen presenterer hun prosjektet for sitt "speciale":

Hvad skal…

Read more

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke nødvendigvis til et bedre bomiljø. Sammenhengene er mer komplekse.

Bengt Andersen har nemlig gjort feltarbeid i i et av nyurbanistenes mest kjente byutviklingsprosjekter Kentlands i staten Maryland, USA. “Det feltarbeidet avdekket, var at politikernes og planleggernes visjoner og intensjoner er én ting, mens beboernes faktiske handlinger ofte er noe helt annet”, skriver han:

Folk brukte bilen stort sett hele tiden, de sosialiserte ikke med naboene slik det var forutsatt – og mange mer eller mindre subtile ekskluderingsmekanismer var et stort hinder for mangfold. Enkeltindividers handlinger viste seg ikke overraskende å være vanskelig å forutse.

(…)

Lokalisert i et område med stort etnisk og klassemessig mangfold, lå Kentlands som en enklave dominert av hvite (over 90 %) fra den øvre middelklassen. Akkurat som Aker Brygge.

Også i Kentlands var det en materiell faktor som i stor grad påvirket befolkningssammensetningen, nemlig eiendomspriser. Ved at inngangsbilletten til Kentlands var dyr, ekskluderte en automatisk alle som ikke hadde den nødvendige kjøpekraften.

>> les hele kronikken i Aftenposten: Den rosenrøde fortiden

Flere tekster av Bengt Andersen

Bymiljø etter gamle idealer: Mesteparten av det som er bygd i USA etter 1945, har vært en katastrofe for lokalsamfunnene, mener tilhengerne av nyurbanismen (Tekninsk Ukeblad, 6.5.04)

Bengt Andersen: Making Territory in Urban America: New Urbanism and Kentlands (pdf) (Hovedfagsstudentenes Årbok 2001 Sosialantropologi)

Bengt Andersen og Sondre Sommerfelt: Er vi stedløse? (Localmotives.com)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke…

Read more

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)

De driver med teknojoik, syr kofter med pakistansk stoff, sitter på lesesalen: Det fins nesten dobbelt så mange Oslo-samer enn reindriftssamer. Likevel vedvarer gamle stereotyper. I sin masteroppgave i sosialantropologi viser Astri Dankertsen hvordan samisk kultur fornyes i Oslo – og tradisjonene vedlikeholdes. “I dag kan man like gjerne drikke kaffe latte på samisk, eller være punkesame, som en av mine informanter beskriver seg som”, skriver hun.

Rundt 40 000 samer bor i Norge. Kun 2900 av dem (7%) driver med reindrift. Nesten dobbelt så mange samer (rundt 5000) bor i Oslo. Men av en eller annen grunn er det forsket veldig lite på bysamer. Kanskje fordi de ikke er interessante nok? “De er fornorsket, de er ikke ordentlige samer lenger”, hørte jeg en tysk antropologiprofessor for en del år siden si mens han viste bilder av samer i Oslo og Tromsø. Astri Dankertsen viser hvor feil slike påstander er (som har vært vanlig før og fortsatt er det delvis i utenlandske publikasjoner). Det er egentlig helt motsatt. Hun skriver:

Mange samer er bosatt i Oslo, og mange høyt utdannete samer har studert ved Universitetet i Oslo, og etter hvert Tromsø. De er utdannet innen det norske utdanningssystemet, og mange bruker i dag sin utdannelse til å fremme det samiske, ved for eksempel ved å jobbe på høyskoler og universiteter, drive med forskning, sitte på Sametinget og drive med politikk, jobbe i departementet med samiske saker, sameland eller ha andre ledende stillinger relatert til det samiske.

Overgangen fra livet i Karasjok eller Porsanger til livet i Oslo er ikke nødvendigvis vanskelig:

Johan Aslak, en mann i syttiårene fra Varanger, sier at den flerkulturelle kompetansen som samer i Oslo er nødt til å beherske, også er en gammel, verdsatt, samisk kompetanse. Det å kunne omgås mange forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, og beherske kodene i ulike situasjoner, var en nødvendighet og en dyd, påstår han. Finnmark har alltid vært et flerkulturelt fylke. (…)Derfor ser han ikke det som et problem at man må tilpasse seg til en viss grad i Oslo også.

Det kan faktisk være en fordel å være same i en storby:

Mange samiske kunstnere lever og virker i Oslo, en viktig arena for å vise frem det de driver med, samt markedsføre det samiske på en måte som i aller høyeste grad er urban og moderne. Mange av disse bruker Oslo som arena fordi stedet de kommer fra, blir for lite, og fordi de kan nå et større publikum i Oslo. Her kan de også treffe andre likesinnete som driver med noe av det samme som de gjør uten å være samiske. I byen er det også en fordel å være annerledes, og samspillet mellom samisk tradisjon og innovasjon er følgelig noe som ”selger”.

Mange arrangementer som antropologen har vært med på er en kombinasjon av tradisjon og innovasjon. De er samiske, men deres uttrykksform er typisk for byen, skriver hun:

Et eksempel på dette er koftewalken som ble arrangert under vinterfestivalen i 2005. Her ble det visst frem kofter (…) Ordet koftewalk er i seg selv et eksempel på innovasjon i forhold til det samiske, der man kombinerer ordet kofte med moteverden og catwalkbegrepet. Under Samisk vinterfestival er det også konserter, som Intrigue i 2005, et samisk metalband, eller teknojoikeren Per Tor Turi.

Hun nevner flere eksempler på nyskaping når det gjelder kofter:

Marit fortalte at hun hadde kjøpt stoff på Grønland i Oslo, og koften hennes var i blått og gult, blankt brokadestoff som lignet på stoffet brukt i indiske sarier. Siv-Karin, en livlig femtiåring fra Varanger, hadde miniskjørtkofte.

En mann i tredveårene hadde en svart kofte som han gjerne kalte for satanistkoften sin, på grunn av dens svarte farge, noe som også gjerne forbinnes til satanisters klesstil.

Mange samer i Oslo, skriver Dankertsen, lever et liv der de “hopper mellom å være norsk og samisk”. I norske sammenhenger kan de gjerne fremstå som norske på lik linje med de andre norske:

Den moderne byen gjør at man i større grad er nødt til å oppsøke etniske situasjoner og foreninger for å kunne leve ut denne siden av seg selv. Mange uttrykker at de synes det er fint at det er et Samisk hus nå hvor man kan komme og møte andre samer, og snakke samisk, noe man ikke alltid har muligheten til i det daglige livet.

Men det fins en stor variasjon. Det fins – som hun skriver – både “praktiserende” og “ikke praktiserende” (og de “tilbakevendte”, såkalte “identitetsmigranter”). Selv om det er mye mer akseptert å være same enn for 30 år siden, fins det fortsatt en del samer som skjuler sin bakgrunn, spesielt mange voksne og eldre fra kysten. Mange av disse lever til daglig som nordmenn i Oslo, har giftet seg med nordmenn og har norske barn.

Å være same, eller å “bli” same, er for mange i en viss grad basert på valg. Noen velger det bort, andre prøver å “lære” å være same gjennom å gå på kurs bl.a. Noen har blitt “mer” same etter flyttingen til Oslo. I Oslo tilbringer en jo mer tid med folk som ikke er samer, og er nødt til å svare på spørsmål om bakgrunnen sin og blir derfor mer bevisst, skriver hun.

Men flere informanter peker på at de ikke definerer seg kun som same og at andre identiteter (kvinne, sosialdemokrat, kristen etc) er like viktige. I tillegg har det å være moderne same også et globalt aspekt: En føler solidaritet med andre urfolk i andre land. Dette ser en blant annet på festivaler som Riddu Riddu.

Mye av diskrimineringen samer opplever i Oslo, mener Astri Dankertsen, skyldes mangel på kunnskap om hva det vil si å være moderne same:

Mange uttrykker også puristiske, stereotypifiserende og eksotifiserende holdninger til hva det vil si å være same, og glemmer lett hvordan moderne samer i Oslo lever. Som Gro Ween påpeker at fra et majoritetsperspektiv er ofte urfolks rettigheter knyttet til en forståelse av autentisitet og annerledeshet, og at bare urfolk som lever på det majoriteten oppfatter som tradisjonelt viss, har krav på spesielle rettigheter (Ween, 2005).

Dessuten dominerer statiske forestillinger om etnisitet – at man ikke kan være både-og. Dette viste bl.a. flaggsaken:

Per Ditlev-Simonsen sa at det er det norske som skal markeres på 17. mai, og derfor kan ikke det samiske flagget brukes (NRK, nyheter, 2005). Imot dette uttalte mange [samer ]at man kan være samisk og samtidig norsk statsborger, og at det samiske flagget også er et offisielt norsk flagg. Det er altså ulike oppfatninger om hva det vil si å være norsk, og hva det nasjonale fellesskapet innebærer og inneholder.

Antropologen har selv samiske aner. Hva betyr dette for feltarbeidet? Dette aspektet mye mer i del 2 av omtalen av denne oppgaven om et par dager.

Oppgaven er ikke på nett. Se også tidligere omtale: Masteroppgave: Å være same i Oslo eller alle nyheter om samer

Astri Dankertsen vil innlede fra sin mastergradsavhandling tirsdag 3.oktober kl 18 på Samisk hus i Oslo

OPPDATERING: Del 3 og 4 av oppgavens oppsummering:
Ikke kunnskap om “de andre”, men for “de andre”
Internett – samenes og antropologens beste venn

De driver med teknojoik, syr kofter med pakistansk stoff, sitter på lesesalen: Det fins nesten dobbelt så mange Oslo-samer enn reindriftssamer. Likevel vedvarer gamle stereotyper. I sin masteroppgave i sosialantropologi viser Astri Dankertsen hvordan samisk kultur fornyes i Oslo -…

Read more

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Innen dette eller neste år vil det for første gang i historien bo flere mennesker i byer enn på landsbygda. Befolkningsveksten er størst i slumområdene. Mens slumproblemene var hjerteskjærende i slutten av 1800-tallet, bekymringsverdig på 1980-talet, holder det nå på å gå fullstendig overstyr (till exempel i Mexico City och Manilla) är det nu på väg att gå fullständigt över styr. Det er hovedbudskapet i boka “The Planet of Slums” av geografen Mike Davis ifølge Thomas Hylland Eriksen som anmelder boka i Sydsvenskan:

Tillväxten i de fattiga länderna är (…) explosiv och utan historisk motsvarighet. Mellan 1800 och 1910 sjudubblades befolkningen i London. Det låter dramatiskt, men på mycket kortare tid, från 1950 till 2000, har befolkningen i städer som Dhaka, Kinshasa och Lagos fyrtiodubblats.

Samtidig oppstår nye former for apartheid:

Myndigheternas och medelklassens främsta huvudvärk handlar om kontroll över slumbefolkningen så att den inte sprider sig, med sina trasor och sin stank, in i välbeställda områden. I koloniala städer har militärer, apparatchicks, politiker och lokala affärsmän ofta övertagit de forna kolonialherrarnas luftiga, gröna stadsdelar. I alltfler städer får dessa rika delar en karaktär av gated communities, inhägnade, tungt bevakade bostadsområden där ingen släpps in utan tilllåtelse. I delar av Kapstaden har elektriska stängsel ersatt de mänskliga vakterna. Nya former för apartheidliknande exkludering uppstår som ett resultat av de rikas behov av att få vara i fred med sin rikedom.

(…)

Klyftan mellan de rika och de fattiga fortsätter att växa – och aldrig har de rikaste befunnit sig närmare de fattigaste än i dagens storstäder i tredje världen.

>> les hele saken i Sydsvenskan

>> les et utdrag av boka “The Planet of Slums” av Mike Davis (New Left Review)

SE OGSÅ:

More Global Apartheid?

Innen dette eller neste år vil det for første gang i historien bo flere mennesker i byer enn på landsbygda. Befolkningsveksten er størst i slumområdene. Mens slumproblemene var hjerteskjærende i slutten av 1800-tallet, bekymringsverdig på 1980-talet, holder det nå på…

Read more