search expand

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

Rus & avhengighet

Vi drikker ofte med kolleger. – De som drikker mest på jobb og minst privat, er kvinner i kunnskapsbedrifter, sier Sverre Nesvåg som denne uken disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv». Alkoholen har ofte en funksjon som instrument i å forme forretningsrelasjoner, som del av ritualene der kollegiale fellesskap formes og mer uformelt – som del av ritualer der makt og disiplin ufarliggjøres.

Nesvåg som til daglig arbeider ved Rogalandsforskning, har selv undersøkt alkoholvaner, arbeidssituasjonen og rusrelaterte ritualer og blant ansatte i 74 private bedrifter i Norge. I en kvalitativ del av sin doktoravhandling går sosialantropologen grundig inn på to arbeidsplasser – et oljeselskap og et bibliotek – der han har gjort feltarbeid. >> les mer

>> last ned hele doktoravhandlingen (pdf)

>> Informasjon om disputasen

SE OGSÅ:

Nordmenn drikker helst med kolleger (Fremover, 23.10.2003)

Nesvåg: – Alkohol i riktige mengder styrker samholdet (Dagbladet, 22.5.99)

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion

Rus & avhengighet

Vi drikker ofte med kolleger. – De som drikker mest på jobb og minst privat, er kvinner i kunnskapsbedrifter, sier Sverre Nesvåg som denne uken disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv». Alkoholen har ofte en funksjon som instrument…

Read more

Inkluderende HipHop i ungdomsklubben

Forskningsrådets Velferdsprogram

– Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter: Impulser fra denne transnasjonale ungdomskulturen skapte et eget rom, sier sosialantropolog Viggo Vestel, som har skrevet doktorgradsavhandling fra en ungdomsklubb i Groruddalen i Oslo – les mer

Forskningsrådets Velferdsprogram

– Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter: Impulser fra denne transnasjonale ungdomskulturen skapte et eget rom, sier sosialantropolog Viggo Vestel, som har skrevet doktorgradsavhandling fra en ungdomsklubb i Groruddalen i Oslo -…

Read more

Den tabu-belagte Pizza Grandiosa -Doktoravhandling om den norske middagskulturen

Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra skjønnlitteratur, reklame-/opplysningsmateriell, internettreff, kokebøker og matprogrammer på TV til historiske materialer, surveyundersøkelser og kvalitative intervjuer.

Oppgaven setter et spørsmåltegn ved rådende oppfatninger om økt individualisering: Hun skriver “Man er ikke fri til å utforme et middagsmønster slik man ønsker. I sin helhet viser de empiriske resultatene at kvinnenes middagsmønster
i liten grad er noe de personlig velger, men snarere et resultat av konformitet og konvensjonalitet.”

“Det finnes i det hele tatt en rekke moralske vurderinger og prinsipper som ligger til grunn for utformingen av et
middagsmønster. Kvinnenes beskrivelser viser at det er mye lettere for dem å si ”i dag spiste vi fiskeboller” enn å si ”i dag spiste vi Pizza Grandiosa”, skriver hun.

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Kjøttdeig i alle maver – Omtale av oppgaven i Aftenposten

Annechen Bahr Bugge: Cooking As Identity Work

Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness

Mat, kultur och grupptillhörighet

Matpakkas evangelium. Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er (Dagbladet)

Folk flest spiser ikke ruccola. “Rype med lettøl” er en oppskrift på Norge du bør notere deg (Ny Tid)

Anthropology of Food – Open Access Journal

Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra…

Read more

Råneren og sossen på Tynset: Ungdom viser hvem de er gjennom språket sitt

Dagbladet

Bygda øverst i Østerdalen, et stoppested på Rørosbanen, har vært språkforskeren Unn Røynelands tumleplass de siste årene. Hun har undersøkt hvordan ungdommene snakker i stasjonsbyen Tynset og byen fem mil unna, på Røros. Hun har kommet fram til at ungdom bruker ulike dialektformer for å vise hvor de føler de hører hjemme sosialt. Funnene hennes viser at ungdom endrer språkbruken både ubevisst og bevisst. De tar identitetsvalg gjennom dialektbruk. >> les mer

>> les hele oppgaven på Unn Røyneland si hjemmesideSE OGSÅ:

Dialekten avslører deg – om Unn Røynelands forskning og prosjektet «Talemålsendring i Noreg» (TEIN) (Bladet Forskning, 6/2002)

Tradisjonsturisme er dialektbevarende (forskning.no, 13.6.05)

Dagbladet

Bygda øverst i Østerdalen, et stoppested på Rørosbanen, har vært språkforskeren Unn Røynelands tumleplass de siste årene. Hun har undersøkt hvordan ungdommene snakker i stasjonsbyen Tynset og byen fem mil unna, på Røros. Hun har kommet fram til at ungdom…

Read more

Forsvarer sin avhandling i sosialantropologi om far-sønn-forholdet

Bergens Tidende

– Det er innlysende at fedre må få en større del av fødselspermisjonen, og at mor må ut av huset da, sier Bjarne Vandeskog. Neste fredag skal han forsvare sin avhandling om far-sønn-forholdet. – Mor må vekk for at far skal en bli omsorgsperson på egne premisser, sier Vandeskog. Han har skrevet doktorgradsavhandling i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen om fedre og tenåringssønner på New Zealand. >> les mer

SE OGSÅ:
Ny doktorgrad: Relasjoner mellom fedre og tenåringssønner (UiB )
Bjarne Vandeskog: Hva er en far?

Bergens Tidende

- Det er innlysende at fedre må få en større del av fødselspermisjonen, og at mor må ut av huset da, sier Bjarne Vandeskog. Neste fredag skal han forsvare sin avhandling om far-sønn-forholdet. - Mor må vekk for at…

Read more