search expand

Trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

Politi og vektere var på plass da sosialantropolog Åsa Aretun forsvarte sin avhandling om muslimske friskoler, melder Östgöta Correspondenten. Forskningen hadde vakt oppsikt på nettet og en del innslag var ubehagelige, leser vi. Jeg antar dette gjelder anti-islam nettsteder (vil ikke spekulere mer her, det er bare å google). Men alt gikk bra da.

Aretun fant ut at barna ikke blir påvirket av skolens religiøse profil i noen større grad.

Jeg har tidligere omtalt oppgaven, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet og den kan også lastes ned i fulltekst

Politi og vektere var på plass da sosialantropolog Åsa Aretun forsvarte sin avhandling om muslimske friskoler, melder Östgöta Correspondenten. Forskningen hadde vakt oppsikt på nettet og en del innslag var ubehagelige, leser vi. Jeg antar dette gjelder anti-islam nettsteder (vil…

Read more

Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om muslimske friskoler er polarisert. Til Östgöta Correspondenten sier antropologen at debatten har et utpreget voksenperspektiv. En går utifra at skolen har en stor påvirkning på barnas utvikling. Men slik er det ikke:

– Men min forskning visar att det inte är så. Barn umgås framför allt med andra barn under skoldagen och det är i det samspelet, och i familjen, som barnen framför allt formas som individer.

Forskjellene mellom den offentlige skolen og muslimske friskoler er overdrevet, mener hun:

– Skolmiljöer är ungefär likadana. Elever umgås förbluffande lite med vuxna under en skoldag, utan nästan bara med varandra. De tycker att det är trist att vara tysta och att ägna sig åt skolarbete hela tiden och tar ofta möjligheten att tänja lite på gränserna. Så var det i den muslimska skolan också.

– Föräldrarna kopplar av lite grann och bevakar inte barnen lika hårt som om de hade gått i en kommunal skola. Men barn på muslimska friskolor är lika nyfikna på sin omvärld som andra barn och agerar därefter.

>> les hele saken i Östgöta Correspondenten

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

Antropolog: “Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om…

Read more

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk, for eksempel for å legitimere krigføring i muslimske land eller strengere innvandringspolitikk, blir det svært vanskelig for unge norske muslimer å identifisere seg med en feministisk posisjon. For feminister må det være en viktig utfordring å motsette seg at feministisk retorikk brukes til å undertrykke.

I sin doktoravhandling “Staying on the Straight Path. Religious identities and practices among young muslims in Norway” som hun leverte ifjor vinter, tok hun også opp kjønnsrollene. Til Kilden sier hun:

– Ungdommene har en sterk vilje til å videreføre religionen, men stiller samtidig spørsmål ved det de har lært hjemme. Hvilke deler av tradisjonen kan de forkaste eller gi avkall på og fremdeles være gode muslimer? Hva er kjernen i religionen? En viktig del av jakten på en ny muslimskhet er å utfordre kjønnsurettferdighet og enkelte kjønnede praksiser.

(….)

– Ungdommene baserer for en stor del sin kritikk av kjønnsurettferdighet i den islamske tradisjonen. Ikke minst i spørsmål angående ekteskapsinngåelse refererer de unge til at tvangsekteskap er forbudt i islam og at religionen gir både kvinner og menn rett til å bestemme hvem de vil gifte seg med.

(…)

– Norges Muslimske Ungdom og Muslimsk Studentsamfunn ser på seg selv som framskredne når det gjelder kvinners deltakelse sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i andre europeiske land. De tilskriver gjerne dette at de er norske og at likestillingen står sterkere i Norge enn andre steder i Europa.

– Samtidig er aktive kvinner og diskusjoner om kjønn utbredt innenfor islamske revitaliseringsbevegelser både i Europa og i muslimske land. Så dette er ikke noe unikt norsk.

>> les hele saken i Kilden

Jeg intervjuet henne tidligere, se Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – Intervju med Christine M. Jacobsen og skrev om oppgaven Doctoral thesis: Towards a transnational Islam. Hele avhandlingen er lagt ut på nettet.

SE OGSÅ:

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk,…

Read more

Doktoravhandling: "Å skape den normale eleven"

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses som normalt i skolen, hvordan en normal elev er och hvordan den skapas.

– Jag blev förvånad över hur mycket kraft och engagemang som låg på fostransbiten, i att skapa en slags människa som svarar mot skolans behov, sier antropologen til Dalarnas Tidningar.

– De elever som hävdar sig, argumenterar eller försöker förändra uppfattas som problematiska. Och dem måste man vara hård mot och det vill man inte, legger hun til.

Bartholdsson har fra 1999 til 2002 vært på feltarbeid i to skoler.

>> les hele saken i Dalarnas Tidningar

>> Intervju med antropologen i Skolporten

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

“Normalitet” og “Trygghet” – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses…

Read more

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

I over fem år har antropolog og pedagog Sabine Gruber (Linköpings universitet) vært på feltarbeid i klasserommet, i matsalen, på temadager og i personalrommet. Nå er doktoravhandlingen publisert der hun viser hvordan elever blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisk bakgrunn, melder Norrköpings Tidningar.

Hun sier til avisa:

– De invandrare som gjorde bra ifrån sig i skolan ansågs som invandrare bara ibland, medan de mer stökiga stämplades annorlunda av klasskamrater och lärare. Ett dåligt studieresultat förklaras för en ”svensk” att det beror på individen själv, medan invandrareleven fråntas sitt personliga ansvar och föses in i ett kollektivt fack.

– I skolan speglas samhället i övrigt. Med studien önskar jag att man funderar över lärarutbildningens innehåll, och uppmärksammar varför dessa olikheter fortsätter accepteras i samhället.

>> les hele saken i Norrköpings Tidningar

I avhandlingens abstract leser vi:

Studien undersöker hur etnicitet görs till en central kategori för skolans sociala organisation och används för att markera skillnader och därigenom gör elever till svenskar och invandrare.

(…)

En viktig iakttagelse är att skolpersonalens dagliga arbete med eleverna omges av höga ambitioner vad gäller rättvisa och tolerans, men att dessa intentioner sällan förenas med insikt om de maktaspekter som omger sociala relationer. Istället överskuggas den dagliga praktiken av det som är relaterat till att fullfölja olika undervisningsmoment, där uppmärksamheten koncentreras till klassrumssituationen framför att synliggöra eller diskutera elevers skilda erfarenheter och livsvillkor. Därigenom riskerar även skolans intentioner och möjligheter att arbeta för jämlikhet och mot diskriminering att förvandlas så att den snarare producerar och upprätthåller ojämlika relationer.

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

Eksotisering: Skolan gör barnen till invandrare

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

– Historiefaget er etnosentrisk

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

I over fem år har antropolog og pedagog Sabine Gruber (Linköpings universitet) vært på feltarbeid i klasserommet, i matsalen, på temadager og i personalrommet. Nå er doktoravhandlingen publisert der hun viser hvordan elever blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisk…

Read more