search expand

Eurosphere-prosjekt: Skal utfordre vår måte å tenke om tilhørighet på

Hos IMER-Bergen er stemninga høg etter at det denne veka vart kjent at dei har fått tilslaget på EUROSPHERE-prosjektet, som har fokus på utviklinga av europeisk statsborgarskap, leser vi på På Høyden:

Sosiologiprofessor Yngve Lithman sier:

– Vi skal utfordre den gamle tanken om nasjonalstaten som avgrensa system i Europa – og sjå på korleis det offentlege rommet kan relatere seg til EU. Vi ønsker å bidra til eit paradigmeskifte når det gjeld å tenke om tilhøyrigheit, ikkje tilhøyrigheit som nasjonal statsdimensjon, men ut i frå det mangfaldet vi ser i ulike måtar å leve livet på i Europa i dag.

De skal bl.a. studere ungdomskollektiv i Oslo og se hvordan ungdommem har en horisont som går ut over det norske.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Hos IMER-Bergen er stemninga høg etter at det denne veka vart kjent at dei har fått tilslaget på EUROSPHERE-prosjektet, som har fokus på utviklinga av europeisk statsborgarskap, leser vi på På Høyden:

Sosiologiprofessor Yngve Lithman sier:

– Vi skal utfordre den…

Read more

Fysikk og kultur: En antropolog ser på kvinner i fysikk

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i fysikkkurs ved Universiteter i Danmark og Italia og fant ut fascinerende forskjeller. Sosiale relasjoner er mer avgjørende enn rent faglige aspekter.

Om fysikerne i Danmark sier hun:

“Jeg kunne hurtigt se, at der var en tendens til, at kvinderne faldt fra. (…) Det var ikke de faglige kvalifikationer, der var afgørende for, om de blev eller ej. Det var de sociale relationer. Det viste sig, at det var afgørende at have en viden, som ikke blev eksplicit efterspurgt. Det sted, jeg blev indskrevet, var det for eksempel vigtigt at have computererfaring og kunne programmere. Mange af de studerende var også blevet inspireret til at læse fysik fra science fiction, og science fiction var en stor del af det sociale liv. Det univers gjorde også, at leg spillede en stor rolle på studiet. Og det var ikke altid noget, der interesserede kvinderne. Min konklusion var, at kvinderne ikke falder lige så godt til i studiemiljøet som mændene.”

I Italia var alt annerledes:

“I Italien ville man aldrig sige, at fysik er et mandligt fag. De ser i højere grad fysik som et fag, der er beslægtet med filosofi, kultur og historie. Det er tillagt blødere værdier end i for eksempel Danmark, hvor vi ser fysik som et hårdt og logisk fag. Italienerne ville heller aldrig opstille den skarpe modsætning mellem de naturvidenskabelige og humanistiske fag, sådan som vi gør.

På de italienske fysikstudier var der også en anden markant forskel fra de danske. Der var en anden social kultur knyttet til faget. De italienske kvinder skulle altså ikke nødvendigvis være optaget af computerprogrammering, science fiction eller big science for at føle sig som en del af det sociale miljø. Her var fysikfagets filosofiske aspekter langt vigtigere.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:

– Kulturelle forestillinger bremser den kvinnelige Einstein

The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i…

Read more

Pamuk og den tyrkiske ære

Den 16. desember startet rettssaken mot Tyrkias mest internasjonalt kjente forfatter, Orhan Pamuk. Sosialantropolog Kjetil Fosshagen forklarer i en kronikk hvorfor ytringsfriheten har så trange kår i Tyrkia.

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske folk. Til en sveitsisk avis sa han at en million armenere og tretti tusen kurdere er blitt drept av den tyrkiske hæren.

Fosshagen skriver:

Den nye tyrkiske nasjonalismen fokuserte på Anatolia som tyrkernes hjemland, og ga opp all ekspansjon. Den nye statens territorium ble erklært ukrenkelig og udelelig, som alle andre nasjonalstaters, og her ligger noe av kjernen i forhold til kurderne og armenerne.

Mye av bakgrunnen for at militæret er så «hellig» i Tyrkia er at det ble den tyrkiske nasjonens reddende engel i kampen mot vestlig imperialisme i 1918. Militæret og den byråkratiske klassen hadde dessuten også vært samfunnets elite i Det osmanske imperiet, og fra 1800-tallet ble offiserene utdannet på militære skoler etter vestlig mønster, ofte med europeiske ledere. Det var i disse kretsene at tyrkisk nasjonalisme vokste frem, og det var militæret og byråkratiet som innførte politisk nasjonalisme som et ovenfra-ned prosjekt. Atatürks ukrenkelige posisjon ligger selvsagt i hans rolle som frelser av nasjonen. Disse ukrenkelige institusjonene setter grenser for hva som kan sies i Tyrkia.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Rettssaken kan bli droppet (Dagbladet, 16.12.05)

– Etnisk rensing foregikk i Tyrkia. Intervju med Pamuk (Morgenbladet, 16.12.05)

Oscar Hemer i samtale med Orhan Pamuk (Samtiden 4/96)

Den 16. desember startet rettssaken mot Tyrkias mest internasjonalt kjente forfatter, Orhan Pamuk. Sosialantropolog Kjetil Fosshagen forklarer i en kronikk hvorfor ytringsfriheten har så trange kår i Tyrkia.

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske…

Read more

IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London og opprøret i franske og danske forsteder kan hjelpe til å forstå terrorbombene i London og opprørene i franske og danske forsteder, melder På Høyden.

I boken “Youth, Otherness, and the Plural City: Modes of Belonging and Social Life” som er redigert av Mette Andersson, Yngve Lithman og Ove Särnhede trekker forskerne paralleller mellom situasjonen for minoritetsungdommer i land som Storbritannia, Frankrike og Norge. Ungdommen føler en frustrasjon ved å bli satt i båsen “den andre”.

Hakan Sicakkan har sammen med Yngve Lithman redigert bøkene “Changing the Basis of Citizenship in the Modern State” og “What Happens When the Society is Diverse” som kommer ut neste år. Sicakkan mener at nøkkelen til en god integrering ligger i å ta bort normaliteten som vilkår for at et samfunn skal fungere.

– Vi må utvikle et mangfoldighetsperspektiv, gjøre mulig en analyse av sosial eksistens basert på “annenhet” snarere enn forskjellighet mellom mennesker eller grupper. Vi må gå bort fra normen og se på diversiteten i våre analyser av samfunnet, hvor alle sosiale eksistenser blir likestilt i et annenhetsperspektiv.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Studer majoriteten for å forstå minoriteten! (Oppsummering av seminaret: “Ethnic minorities in Europe: A comparative study of multiethnic relations in Europe”, forskninhgsprogramm Kulturell kompleksitet i det nye Norge)

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London…

Read more

Har liten sans for den kulturelle forklaringen – Ungdomsopprør i Paris

I reportasjene om de brennende forsteder i Paris ble det framhevet at opprørerne var unge innvandrere. I et kort intervju i Morgenbladet sier sosialantropolog Jaishankar Ganapathy noe som de fleste antropologer ville være enig i:

– Jeg tror alle fortrekker en forklaring om kultur, men hadde du satt vanlige franske ungdommer i en nedslitt bydel uten jobb ville de reagert på den samme måten. Løsningen ligger ikke i bedre integrasjon av innvandrerne, men å finne en politikk som inkluderer alle innbyggerne i landet.

Ganapathy er førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo med ansvar for kulturell kompleksitet, mangfold og konflikthåndtering.

>> les hele saken i Morgenbladet

SE OGSÅ:
– Mediedekningen øker kulturkonfliktene i de fattige forstedene til Paris (NRK)

I reportasjene om de brennende forsteder i Paris ble det framhevet at opprørerne var unge innvandrere. I et kort intervju i Morgenbladet sier sosialantropolog Jaishankar Ganapathy noe som de fleste antropologer ville være enig i:

– Jeg tror alle fortrekker…

Read more