Europa | antropologi.info

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Published on October 31, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, Europa, gaver gaveøkonomi, master-/ hovedoppgaver, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker overlever på en minimal inntekt. Vennetjenester (noe som noen her ville kalle for korrupsjon) spiller en avgjørende rolle:

Under Sovjetunionen var samfunnet markant inndelt i det som var offentlig og kontrollert av staten på den ene siden, og det som privat og skjult på den andre. Det offentlige rom var preget av mistenksomhet, knapphet, ydmykelse og lange køer overalt, mens det private ga en følelse av gjensidig hjelp, tillit og generøsitet. (…) En butikkansatt ville for eksempel legge de beste kjøttstykkene til side, og selge dem til personer i sitt personlige nettverk. En sparte således sine venner fra å stå i endeløse køer, samtidig som de var sikret bedre kvalitet på varer. Slike vennetjenester ble kalt blat, og ble så omfattende at det hjalp til å holde samfunnet i gang.

Et vanlig antropologisk perspektiv på korrupsjon, sa Tymczuk, tar utgangspunkt i hva aktørene i et samfunn selv anser for å være illegitime og umoralske handlinger. I innlegget gir han mange fascinerende eksempler på den flytende grensen mellom vennskapstjenester og korrupsjon.

>> les hele innlegget (Microsoft Word dokument, 5 sider)

Bekymret over “muslimenes avsondring” – Paranoid antropolog kritiserer mangfoldsideologien

Published on October 7, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, Europa, innvandring migrasjon, islam, kristendom, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at “flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker”. Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en “etnifieringsprosess”:

Vissa entreprenörer bortser från alla skillnader (till exempel kulturella, nationella, religiösa, språkliga, utbildningsmässiga och klassmässiga) mellan muslimer och försöker konstruera en homogen etnisk minoritet med en viss särpräge.

Å opprette egne enklaver i byer må også ses i denne sammenhengen, mener han:

Att muslimer drar sig undan i egna enklaver är ett europeiskt fenomen som inte helt och hållet kan reduceras till majoritetsbefolkningars islamofobiska eller rasistiska tänkande. Det handlar också om att många muslimer har andra uppfattningar om vad som är bra/dåligt och rätt/fel än infödda européer.

(…)

Många muslimska föräldrar, islamister och andra, är i regel djupt skeptiska till västvärlden; den uppfattas som moraliskt förvildad. I vardagslivet kommer detta till uttryck i olika åtgärder för att skydda barnen: man placerar dem i konfessionella skolor, i Koranskolor, man flyttar till segregerade områden och så vidare.

(…)

Islamiska skolor och moskéer ingår i ett större urbant sammanhang där det har etablerats olika typer av ”etniska” inrättningar för service och tjänster.

>> les hele saken i Axess 5/2005 (link oppdatert)

Det er blitt politisk korrekt å kritisere mangfoldsideologien. – Imamer forsøker å utnytte den, mener Carlbom og skaper frykt.

Det som kan kritiseres ved slike artikler er at de er altfor ensidige fordi de kun fokuserer på muslimene. Artikkelen hadde vært mye mer interessant hvis forfatteren hadde satt saken i et større perspektiv: Hvorfor nevner han ikke de konservative kristne i samme slengen? De har også sine egne skoler, aviser, kleskode etc? Hvorfor nevner han ikke de velstående som også bor avsondret i egne enklaver, sender barna på privatskoler etc? Hvor mye kontakt har en millionær med en uteligger? Hvor godt integrert er konsernsjefer? Carlbom tar utgangspunkt i et idealisert homogent svensk samfunn som kanskje aldri har eksistert.

Det Store Spørsmålet som trenger seg på er: Hvor mye samhold trenger egentlig et samfunn? Er avsondring nødvendigvis noe negativt?

En annen innvending: Det er ikke umulig å være både ghetto-beboer og integrert i majoritetssamfunnet samtidig. Ghettoen kan faktisk være en viktig ressurs for integreringen som antropologen Halleh Ghorashi har vist.

SE OGSÅ:

Snart bor alla i enklaver – anmeldelse av Carlboms bok “The Imagined Versus the Real Other” (Dagens Nyheter)

Ghetto som ressurs: Derfor lykkes iranerne bedre i USA

Hadia Tajik: Ghettoen i Bygde-Norge

Hvor mye samhold trenger et samfunn? Tyskland etter drapet på Van Gogh

Thomas Hylland Eriksen: De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen: Nyliberalismen og minoritetene

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at "flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker". Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en "etnifieringsprosess":

Vissa…

– Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Published on September 26, 2005 by lorenz Posted in Europa, innvandring migrasjon, konferanser, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres. Seminarene som er åpen og gratis for alle. Alghasi sier bl.a.

– Vi må snakke mer om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon. I konferansen vil vi stille spørsmål om selve ideen om integrasjon, ideen om at folk skal integreres. En vanlig oppfatning er at en har uproblematiske forhold og så kommer utenforstående elementer inn som skal integreres. Men vi er alle i bevegelse og innvandrerkultur er også en del av norsk kultur. Det er noe transnasjonalt ved min identitet. Jeg kan ikke betraktes som iraner, heller ikke som norsk, men hvem vil plassere meg hvor?

>> les hele saken

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Published on September 20, 2005 by lorenz Posted in Europa, feltarbeid metode etnografi, innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, turisme, vi og de andre

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun noen av funnene:

“Den lokale kulturen eksisterer mange steder bare som et nostalgisk sukk blant den eldre generasjon. Prisene har steget til himmels. I dag er det nesten umulig for et ungt par å skaffe seg sin første bolig i den landsbyen hvor de har vokst opp, for prisene er tilpasset norske eller tyske lommebøker, ikke spanske.”

Det ser ikke ut til at nordmennene har integrert seg i det spanske samfunnet:

“Man anslår at rundt 20 000 nordmenn bor fast i Spania, minst 130 000 eier bolig der. Det er ikke uten grunn at man snakker om “Lille Norge” med norske skoler og kjøttkaker på super’n. De færreste nordmenn deltar i det lokale samfunnet, til tross for at de blir fastboende, og samtaler avslører at knapt noen har nære venner blant lokalbefolkningen.”

>> les hele saken i Aftenposten

>> last ned hele hovedoppgaven

SE OGSÅ:

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk (Drammens Tidende, 17.3.03)

Når nordmenn er innvandrere – hovedoppgave i sosialantropologi av Marit Lønningen om nordmenn i Paris (egen tekst, 25.1.03)

For en antropologi uten radikal annerledeshet

Published on September 19, 2005 by lorenz Posted in Europa, feltarbeid metode etnografi, identitet etnisitet, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er “radikalt annerledes” enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i den afrikanske bushen eller uteliggere og andre såkalte subkulturer i vårt eget samfunn)?

Nei, mener sosialantropolog Cicilie Fagerlid i en artikkel i den aktuelle utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift. Fagerlid har vært på feltarbeid blant britiske sørasiater i London – blant velstuderte folk, oppdratt i de samme vestlige akademiske tradisjonene som antropologen selv. Fagerlid mener at en slik kontinuitet mellom antropologene og informantene er viktig å dokumentere – ikke bare for å kartlegge verdens mangfold. Den ansporer også til ny teoriutvikling innen antropologi.

Oppmerksomhet rundt overlapping og kontinuitet mellom verdensbilder må være del av det antropologiske prosjektet, mener hun:

Så hvis vi da ikke tar denne strukturalistiske versjonen av menneskelig tekning – altså at all tenkning er grunnet i gjensidig utelukkende kategorier som “vi” og “de andre” – som det hele og fulle fundament for det antropologiske prosjekt, men legger til at ideen om grenseoverskriding – identifikasjon, glidende overganger og delvise overlappinger – også ser ut til å være universelle tankeprosesser, vel så, vips, har vi et nytt epistemologisk grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdensanskuelse.

antropologi.info har fått tillatelse fra rettighetshaverne (Cicilie Fagerlid, Norsk antropologisk forening og Universitetsforlaget) til å republisere artikkelen i full lengde.

>> les Cicilie Fagerlids tekst: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

SE OGSÅ:
Fagerlid kritiserer bl.a. Signe Howells definisjon av faget i læreboka “Fjern og nær”. Howell står også bak omstridte endringer i pensumslista ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. Hun “ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer”, sa hun til Klassekampen nylig. >> les mer

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er "radikalt annerledes" enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i…