search expand

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

I et intervju med meg forteller religionshistoriker Lena Larsen om hvordan islam i Europa tilpasser seg majoritetssamfunnets verdier. Larsen har nylig fått tildelt prosjektmidler fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO. En viktig kilde for informasjon om hvilke verdier som formidles av islamske autoriteter i Europa er fatwaer- religiøse råd – tolkninger av shariarettslige prinsipper.

Hun er spesielt interessert i kvinnefatwaer:

– Fatwaene er svar på spørsmål som kvinnene selv stiller, og gir oss dermed innblikk i hvordan de selv peker på hvor “skoen trykker” i forhold til å leve som muslimsk kvinne i Europa. Gjennom de kvinnerelaterte fatwaene får vi tilgang til en intern diskurs som til vanlig er nokså usynlig.

De som får utstede fatwaer kalles muftier. Interessant: Når det gjedler hvilke muftier som vinner frem, er markedskreftene i sving, forteller hun:

Hvis en troende ikke er fornøyd med fatwaen sin, kan han eller hun oppsøke en annen lærd. Det vil si, de lærde er på en måte de troendes gisler. Hvis de ikke “produserer” det som de troende liker eller aksepterer, mister de sin autoritet.

Og i disse spørsmål har altså europeiske kristne og ateister et ord med i laget, fordi den europeiske virkeligheten definerer den muslimske hverdagen:

– La oss ta et eksempel: Ifølge islamsk familielov er det menn som er forsørgere. Virkeligheten er imidlertid annerledes: Kostnadsnivået krever at kvinner går må delta i arbeidslivet for å bidra til at “hjulene går rundt”. Hva gjør dette med tolkningen av Koranen når det gjedler arveregler? Virkeligheten trenger seg på hele tida og utfordrer tradisjonelle tolkninger av islam.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ: Live-Fatwa – der du kan sende inn spørsmål og få svar live på nettet

I et intervju med meg forteller religionshistoriker Lena Larsen om hvordan islam i Europa tilpasser seg majoritetssamfunnets verdier. Larsen har nylig fått tildelt prosjektmidler fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO. En viktig kilde for informasjon…

Read more

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Sosiantropolog Hans Hognestad blir intervjuet i anledning fotballkampen Norge-Skotland (kl 19 ikveld!). Hognestad har skrevet doktoravhandling om fotball og identitet og sier til media:

Dersom man går 20 år tilbake i tid, var det ikke mange av dem som brukte kilt. Nå er skotske fotballandskamper blitt en primærbegivenhet til å bruke den. (…)

Skottland er en litt underlig fotballnasjon. Den har slitt tungt gjennom historien, men samtidig har den så mange av de legendariske øyeblikkene, kampene og spillerne. De har en tung mytologisk plass i skottenes fotballhistorie. Mye av den kan leses som et anti-engelsk prosjekt.

>> les hele saken i Aftenbladet

Sosiantropolog Hans Hognestad blir intervjuet i anledning fotballkampen Norge-Skotland (kl 19 ikveld!). Hognestad har skrevet doktoravhandling om fotball og identitet og sier til media:

Dersom man går 20 år tilbake i tid, var det ikke mange av dem som brukte kilt.…

Read more

Ny bok: Tatarerna på Krim

Svenska Dagbladet

Folkmord eller etnisk rensning? Under andra världskriget deporterades nära 200 000 tatarer från Krim, efter att ha anklagats för samröre med nazisterna. Deras språk och böcker förbjöds. Men genom muntliga tradition har tatarerna bevarat sin historia. I boken Beyond Memory: The Crimean Tatars” Deportation and Return (Palgrave Macmillan, 320 s) analyserar Greta Lynn Uehling Krimtatarernas syn på sin historia och deras berättelser om sitt lidande. Uehling är antropolog vid University of Pennsylvania i USA, och har levt bland tatarerna på Krim i flera år. >> les mer

SE OGSÅ:
The Crimean Tatars – Essay by Greta Lynn Uehling

Svenska Dagbladet

Folkmord eller etnisk rensning? Under andra världskriget deporterades nära 200 000 tatarer från Krim, efter att ha anklagats för samröre med nazisterna. Deras språk och böcker förbjöds. Men genom muntliga tradition har tatarerna bevarat sin historia. I boken Beyond…

Read more

I Tyskland: Dyrehage stiller ut afrikanere

Utrolig men sant. Mellom sjiraffer og sebraer skal dyrehagen i Augsburg i Sørtyskland opprette en afrikansk landsby med smeder, kunsthåndtverkere og trommegrupper. “Afrika til å ta på”, reklamerer lokalavisa for aksjonen som skal finne sted fra 9.-12.juni. – Å presentere afrikanere i en dyrehage betyr å stigmatisere dem som primitive, mener kritikerne. – Dyrehagen er et perfekt sted for å formidle eksotikk, svarer dyrehagens direktør – et svar som provoserte motstanderne av utstillingen enda mer.

Nyheten spredte seg rask via epost og har vakt internasjonal oppsikt. Etter at historieprofessor Norbert Finzsch hadde sendt ut nyheten via en epostgruppe for et par dager siden, ble den debattert på mange nettsteder og fant etterhvert veien til to tyske avisredaksjoner.

Å utstille mennesker i en dyrehage er et tvilsomt prosjekt og minner om de rassistiske menneskeutstillinger fra for 100 år siden, som skulle demonstrere Vestens overlegenhet (“De var «ville» og «usiviliserte». Vi var hvite, «dannede» og «siviliserte»”). De ble også brukt av kolonimaktene til å vise fram “erobringene” sine. Nyheten minner om et dystert kapittel i antropologiens faghistorie: Ved disse utstillinger var mange antropologer til stede som brukte anledningen til å måle hodeskaller og annen “raseforskning”.

Norbert Finzsch skriver i eposten:

“The way Africans and African Americans in Germany are perceived and discussed, the way they are present on billboards and in TV ads prove that the colonialist and racist gaze is still very much alive in Germany. People of color are still seen as exotic objects (of desire), as basically dehumanized entities within the realm of animals. This also explains why a zoo has been selected as site for the exhibit.” >> les eposten

OPPDATERING (4.7.05): Les hele teksten på utrop.no: Presenterer afrikansk kultur i en dyrehage

SE OGSÅ:

Kongolandsbyen i Oslo: Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet

Kurt Jonassohn, On A Neglected Aspect Of Western Racism: From the beginning of the 1870s to the end of the 1930s – the exposition of so-called exotic peoples in zoological gardens attracted a huge public

Anthropological Days at the Olympic Games: An homage to imperialism, the exhibit of conquered peoples was designed to show how America would bring progress to savage peoples

Fysisk antropologi – en del av vår arv. S. Rahima Parvin, Antropress UiO

MER INFO PÅ TYSK

Bewusster oder unbewusster Rassismus? Proteste gegen “African Village” im Zoo

Völkerschau – avslørende bilder og sitater

A new Völkerschau at the Zoo? – debatt på Ethno::log

Utrolig men sant. Mellom sjiraffer og sebraer skal dyrehagen i Augsburg i Sørtyskland opprette en afrikansk landsby med smeder, kunsthåndtverkere og trommegrupper. "Afrika til å ta på", reklamerer lokalavisa for aksjonen som skal finne sted fra 9.-12.juni. - Å presentere…

Read more

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi. De inhemska reaktionerna på ESC-resultat som de danska, svenska och norska segrarna visar hur en av tävlingens funktioner kan vara ett erbjuda en chans för en symbolisk “marginalernas revansch”, ett tillfälle att triumfera över de nationer som normalt spelar en dominerande roll som nettoexportörer av populärkultur.

Fram till slutet av 80-talet fanns en tydlig tendens till musikstilistisk likriktning av de deltagande ländernas bidrag i riktning mot ett slags allmän västeuropeisk mainstreammusik. Flera bidrag från de nya deltagarländerna i östra och sydöstra Europa har kännetecknats av ett utpräglat etniskt sound, åtminstone i den västeuropeiska publikens öron. För västeuropéer tycks dessa länder representera en mer uttrycklig eller autentisk etnicitet än det mer moderniserade och avetnifierade västeuropeiska samhället. Det visar framgångarna för Turkiets Every way that I can (2003) och Ukrainas Dikiye tantsy (2004). >> les mer

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi.…

Read more