faghistorie

Harald Eidheim, en av grunnleggerne av norsk antropologi, er bekymret over utviklingen av faget. Han er ikke særlig imponert over nivået på artiklene i Norsk antropologisk tidsskrift. Har antropologene ikke lenger tid til å drive grundig forskning? Tidspresset “kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi”, sier han i et intervju med Thomas Hylland Eriksen i Norsk antropologisk tidsskrift.

Harald Eidheim, som i disse dager fyller 83 år, innrømmer at fagkritikken baserer seg på det som står i Norsk antropologisk tidsskrift (han leser visst ikke blogger) og sier bl.a.

Sett fra min gammeldagse synsvinkel er det mange rare, merkelige avgrensninger og tematiseringer i det som blir skrevet der. Og jeg kan ikke skjønne hva det er slags hovedtanker eller faglige grunntanker som aktiviseres når de sitter og skal skrive en artikkel. Det skjer ofte under lesningen at jeg tenker at det åpner seg noen kolossale rom som de [artikkelforfatterne] bare hopper over. Det kan ha noe å gjøre med at … at feltarbeidet nå er redusert, og prosjektene er tilpasset det faktum. Dermed oppstår det sånne svære hull som forblir ureflektert når folk presenterer det de gjør.
(…) 
Det virker som om feltarbeidet ikke er godt nok forberedt lenger. Man må bruke tid på diskutere hva man kan forvente å komme over, hvordan man skal gjøre datainnsamling og hvordan man skal snakke med folk. Det tar tid, det. Tid.
 
Ja, og tid er ikke noe man har mye av på mastergraden, iallfall ikke i tiden før feltarbeid.
 
Mitt inntrykk er at disse innskrenkningene kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi, iallfall hvis man skal dømme etter det som står i tidsskriftet.
 
Det skumle med slike reformer som den vi har hatt, er at det tar en del år før vi virkelig ser effekten av dem. Noen fag lider – vi er et av dem, og et annet er historie; et tredje er filosofi, hvor studenter ikke lenger har tid til å lære seg tysk ordentlig.
 
Ja. Knoppskyting kan være et alternativ her, som både studenter og lærere kan ha glede av, og som gir strukturelle muligheter til å komme tilbake til en mer intens forberedelse til feltarbeid.

Harald Eidheim har en helt annen studietid bak seg enn dagens kvantitetsreformerte studenter og det er spennende å lese intervjuet. Han var blant dem som hadde studert kortest tid “bare åtte år”, sier han.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF)

>> les hele intervjuet på NAFs hjemmeside

For mer informasjon om Eidheim, se tidligere saker – Har gjort faget samfunnsrelevant: Harald Eidheim 80 år og Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

SE OGSÅ:

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Kvalitetsreform og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet