familie | antropologi.info

“Hvorfor i all verden skal Hege Storhaug og myndighetene ha innsyn i det?”

Published on October 3, 2011 by lorenz Posted in familie, islam, kjønn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(via Konrads tankesmie) For tiden kjører Nettavisen i samarbeid med Hege Storhaug og Walid al-Kubaisi enda en av disse åpenbart fortsatt populære anti-islam kampanjene. Denne gangen har de tatt for seg frivillige samlivsavtaler som i Nettavisen kalles “nytelses-” og “turistekteskap”.

Nettavisen og dens kilder er rystet av disse praksiser og slår alarm.

“Felles for alle frivillige samlivsavtaler som inngås mellom muslimer i Norge er at det handler ikke om noe mer mystisk enn at to parter avtaler seg i mellom hva som skal gjelde i forholdet deres. Hvorfor i all verden skal Hege Storhaug eller myndighetene ha innsyn i det?”, svarer sosialantropolog Linda Alzaghari i innlegget Sex, løgn og sharia som også er publisert i Dagsavisen.

Alzaghari skrev masteroppgave om muslimske samlivspraksiser i norsk kontekst. Hun er daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. På Dagsavisens Nye meninger har hun hittil skrevet åtte innlegg.

SE OGSÅ:

Moralpoliti et innvandrerproblem?

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

– Ingen vits å argumentere mot anti-muslimske konspirasjoner

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

(via Konrads tankesmie) For tiden kjører Nettavisen i samarbeid med Hege Storhaug og Walid al-Kubaisi enda en av disse åpenbart fortsatt populære anti-islam kampanjene. Denne gangen har de tatt for seg frivillige samlivsavtaler som i Nettavisen kalles “nytelses-” og “turistekteskap”.…

Nye studier om nye mødre og den nye middelklassen

Published on August 8, 2011 by lorenz Posted in familie, innvandring migrasjon, kjønn, klasse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dei har høgare utdanning, lever i arrangerte ekteskap og lar barna ta koranskole via Skype mens de selv er i Norge. Monica Five Aarset skriv doktoravhandling om den nye middelklassen, melder nettstedet Kilden.

Hun forsker på familiestrukturer i pakistansk-norske og indisk-norske middelklassefamiliar, forklarer hun:

– Middelklassefamiliar med minoritetsbakgrunn får ofte færre barn, giftar seg seinare og tek høgare utdanning. Dei blir gjerne framstilt som meir ‘norske’ enn andre familiar med minoritetsbakgrunn. Det eg vil sjå på er kva alt dette inneber i praksis for dei, og korleis norskheit framstår for desse familiane.

Hun forteller også at kontakten med hjemlandet (til familiens) er – stikk i strid til det som mange politikere mener – en positiv ressurs for livet i Norge. Å vedlikeholde relasjoner til hjemlandet kan hjelpe integrasjonen i Norge, viser også Sarvendra Tharmalingam i sin doktoravhandling som han forsvarte like før sommerferien.

I hovedoppgaven sin undersøkte Monica Five Aarset framveksten av en ung, kvinnelig, norsk, muslimsk identitet.

Samtidig fant antropolog Ida Erstad ut at tidsklemmen gir nye kjønnsroller i Groruddalen. Hun er del av Alnaprosjektet ved UiO og har vært på feltarbeid blant norsk-pakistanske mødre.

– Det ser ut til at mødrene ønsker å oppdra guttene sine til å delta mer på hjemmebane enn det fedrene deres gjør, forteller hun i et intervju med meg på vegne av Sosialantropologisk institutt, UiO:

De prøver å oppdra jentene og guttene mer likt enn det de, deres brødre og deres ektemenn ble oppdradd. Mor sørger for at guttene er sammen med henne på kjøkkenet og hjelper med å lage mat og rydde. Det å være mor er ikke bare å være hjemme med barna. Mødrene vil delta i arbeidslivet og ellers i samfunnet, og det kan være vanskelig hvis mannen ikke deltar hjemme.

SE OGSÅ:

Muslimbriller og feminisme: Antropologer slår til

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Hvorfor er barnløshet et tabu?

Unge fedre er annerledes

Hun forsker på familiestrukturer i pakistansk-norske og…

Etnifisering av forskningsresultater? Vårt Land om anti-barnehage foreldre

Published on June 17, 2010 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre grupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk – og verdikonservative foreldre som er opptatt av at familien er den beste rammen rundt et barn.

Saken ble plukket ut av NTB / forskning.no.

Jeg var litt overrasket over disse “resultatene”. Går det an å omtale disse gruppene så så upresist? Er dette virkelig de mest relevante kategoriene?

Når man tar en titt på selve rapporten, vil man finne en helt annen oppsummering:

Vårt materiale indikerer at foreldre som ikke benytter barnehage for sine barn, i hovedsak har god kjennskap til barnehager.

Foreldrene er kritiske til at barnehager tilsynelatende er tilrettelagt for arbeidslivets behov, snarere enn for barnas behov for ro og omsorg.

Foreldrene var opptatt av at barna skulle være godt forberedt til skolestart og var positive til barnehagens pedagogiske tilbud, men var kritiske til at barnehagens måte å løse denne oppgaven på, var den eneste rette.

Foreldrene ønsket selv å overføre grunnleggende kulturell kunnskap, språk og verdier til sine barn før denne oppgaven ble overtatt av barnehage eller skole.

Og ikke minst kan vi lese denne konklusjonen:

Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.

Dessuten er det interessant at antropologen ikke bruker betegnelsen “verdikonservativ” om informantene sine.

Jeg minner på en interessant debatt i Morgenbladet for to år siden. Der utfordret Simen Tveitereid – forfatteren av boka Hva skal vi med barn? – norsk barnehagepolitikk. Hvem er barnehager for? Er de til barnas beste? Eller handler norsk barnehagepolitikk først og fremst handler om å tilrettelegge for at våre voksne liv skal gå rundt? Hvorfor denne stilltiende enigheten om barnehagens fortreffelighet?

Seeberg er også forfatteren av boka Når velferdsstaten møter verden

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Antropolog for mindre lek med barna

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort…

Hyggen – danskhetens kjerne?

Published on March 14, 2010 by lorenz Posted in Danmark, familie, forbruk, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dansk hygge. Foto: Thorbjørn Kühl, flickr

Hvorfor velger familien bort den dyre vinen og luksushotellet? For mye velstand og luksus ødelegger hyggen, og det er noe av det verste som kan skje for en danske ifølge antropolog Jeppe Trolle Linnet, melder Nordjyske.

Ja, Jeppe Trolle Linnet forsker på den danske hyggen. Hyggen spiller ifølge ham en undervurdert rolle i den danske selvforståelsen. Opplevelsen av hygge er viktig og ettertraktet, leser vi:

Hyggen bestemmer, hvornår vi opgiver et skrantende forhold. For meget eller for lidt hygge udgør ligefrem et succesparameter. Det anvender vi til både at bedømme, hvor vellykket andres liv er og bortforklare situationer, hvor vi slækker på disciplinen eller ikke lever op til egne eller andres idealer.

Å møte opp i overdrevent pene klær, er ikke veien å gå hvis man vil ha det hyggelig. Hyggen er noe folkelig og naturlig, sier han til Kristeligt Dagblad:

– De fleste mennesker lever i en verden, hvor de ikke kan vise alle sider af sig selv. De har én identitet på jobbet og en anden med vennerne i sportsklubben. Men i vores kultur er idealet om at turde vise sit sande jeg centralt, og det mener vi, at vi kan, når vi hygger med familien eller de nære venner. Hygge må ikke være alt for bevidst iscenesat. Det skal være en stemning, der opstår af sig selv.

Danskenes hyggekultur kan også forklare hvorfor danskene ikke er spesielt gode til å etterleve rådene om å spise og leve sunt, sier han:

– Det er svært at forene sundhed med ideen om hygge, eftersom hygge ses som modpol til alt det tjekkede og kontrollerede i tilværelsen.

Forherligelsen av den folkelige hyggen bunner blant annet i protestantisk moral: Man gir avkall på det materielle, dyrker det indre på bekostning av det ytre. Den harmonerer også med janteloven.

Jeppe Trolle Linnets ble oppmerksom på hyggens betydning mens han jobbet med sin doktoravhandling om forbruksmønstrene hos middelklassefamilier i København.

>> les hele saken i Nordjyske. Se også omtalen i Kristeligt Dagblad og Videnskab.dk

På sin hjemmeside har han lagt ut teksten Når vi »gør« familie (pdf).

Hyggen har vel en lignende betydning her i Norge. Denne minner om sosialantropolog Anh Nga Longvas observasjoner om nordmennenes manglende høflighet og Franziska Rüttimann Storemyrs studie av norske hjem der bl.a. “peiskos” er viktig.

SE OGSÅ:

I Danmark: Ikke begynn med osten!

“Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Skrev en avhandling om nordmenns uhøflighet

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Dansk hygge. Foto: Thorbjørn Kühl, flickr

Vil ha hvite norske barn

Published on January 4, 2010 by lorenz Posted in familie, nasjonalisme, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Fire barn er flott i en etnisk norsk familie, men ikke i en somalisk. Norske kvinner oppfordres til å få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig framstilles det ofte som et problem når noen innvandrerne får mange barn. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning, melder nettstedet Kilden.

Både i forskningstekster, aviser, ukeblader og tvilsomme anti-innvandring-nettsteder har forskeren oppdaget en markant forskjell i hvordan det skrives og snakkes om barnetall i henholdsvis majoritet og minoriteter:

– Mange innvandrergrupper får gjennomsnittlig flere barn enn det norske gjennomsnittet på 1,9. Men dette bidraget til befolkningsveksten blir enten usynliggjort eller beskrevet som et problem.

>> les hele saken i Kilden

Artikkelen er ikke tilgjengelig på nett.

SE OGSÅ:

Stort antropologisk forskningsprosjekt: Hvorfor føder europeiske kvinner ikke flere barn?

Hvorfor er barnløshet et tabu?

Når russiske og indiske surrogatmødre lager norske barn

Minoritetsforeldre: Engasjerte men umyndiggjort

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk