search expand

Etterlyser forskning om språkbruk blant flerspråklige barn

Kulturell kompleksitet (tidligere:HUMSAM), UiO

Hva er egentlig et morsmål? Svaret er mer komplekst enn en skulle tro, fortalte Elizabeth Lanza fra Institutt for lingvistiske fag ved UiO på siste mandagsseminar. Innvandring og migrasjon har ført til at mange barn vokser opp i flerspråklige familier. De siste årene har flere lingvister forsket på språkkontakt og språkmøter i Norge – og har satt spørsmålstegn ved gjengse oppfatninger. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE AV FORSKNINGSPROSJEKTET
Forskningsprosjekt med nye perspektiver på kulturelt mangfold i Norge (antropologi.info)

Kulturell kompleksitet (tidligere:HUMSAM), UiO

Hva er egentlig et morsmål? Svaret er mer komplekst enn en skulle tro, fortalte Elizabeth Lanza fra Institutt for lingvistiske fag ved UiO på siste mandagsseminar. Innvandring og migrasjon har ført til at mange barn vokser opp…

Read more

Hva er en far?

Bjarne Vandeskog Sosialantropolog ved Høgskolen Stord/ Haugesund

Slektskapstilhørighet og genealogier har mistet det meste av sin materielle og symbolske betydning og ekteskapet har mistet sin kraft som forpliktende institusjon. Det formelle forholdet mellom mann og hustru gir ikke lengre innhold til begrepet far. I dag er en mann far fordi han elsker sine barn og oppfører seg deretter. >> les mer

SE OGSÅ:
– Mor må ut av kjøkkenet i en periode, for at far skal greie å bli en kompetent omsorgsfar, mener sosialantropolog Bjarne Vandeskog (Dagbladet Magasinet, 16.12.04)

Bjarne Vandeskog Sosialantropolog ved Høgskolen Stord/ Haugesund

Slektskapstilhørighet og genealogier har mistet det meste av sin materielle og symbolske betydning og ekteskapet har mistet sin kraft som forpliktende institusjon. Det formelle forholdet mellom mann og hustru gir ikke lengre innhold til…

Read more

Forskare tar död på myten om den korta “prattiden” med barnen

Södra Dalarnes Tidning

Socialantroplogen och doktoranden Åsa Bartholdsson, Högskolan Dalarna, har tagit reda på hur det egentligen förhåller sig med den utbredda ”sanningen” att vi bara pratar med våra barn några minuter om dagen. Den “forskning” eller de “undersökningar” som alla hänvisar till finns inte. Prat-tids-myten används för att förstärka “större sanningar” om dåliga och stressade föräldrar, som i sin tur säger något om hela samhällets förfall. >> les mer

Södra Dalarnes Tidning

Socialantroplogen och doktoranden Åsa Bartholdsson, Högskolan Dalarna, har tagit reda på hur det egentligen förhåller sig med den utbredda ”sanningen” att vi bara pratar med våra barn några minuter om dagen. Den "forskning" eller de "undersökningar" som alla…

Read more

Vi är släkt när vi känner för det

Dagens Nyheter

I Sverige har vi sedan århundraden levt i små familjer. Släkten träffar vi mest vid festliga tillfällen. Vi har många fler släktingar i livet än tidigare generationer. Vi använder släkten för att få umgänge, beröm och uppmärksamhet. Släkten är inte särskilt betydelsefull i den svenska kulturen, enligt etnologen Åke Daun.

Enligt socialantropologen Ann-Kristin Ekman vid Högskolan Dalarna har släkten olika stor betydelse i olika samhällssfärer. Släktens betydelse tycks öka med åldern.

– Vid arv har blodsbanden en juridisk och ekonomisk betydelse. I sociala sammanhang har vi en annan valfrihet, vi kan säga “du, vi är faktiskt släkt” när det passar oss. Ann-Kristin Ekman har gjort studier i Norrlands inland och Bergs­lagen och fann att det kan vara situationen som avgör när vi talar om “släkt”, “vänner” eller “arbetskamrater”. >> les mer

Dagens Nyheter

I Sverige har vi sedan århundraden levt i små familjer. Släkten träffar vi mest vid festliga tillfällen. Vi har många fler släktingar i livet än tidigare generationer. Vi använder släkten för att få umgänge, beröm och uppmärksamhet. Släkten är…

Read more

Forsker på “familieplanlegging bak tallene”

Kilden, Forskningsrådet

Uten annen kjennskap til islam enn hva hun hadde fra grunnfag i religionsvitenskap, bega Guro Korsnes Kristensen seg inn i de muslimske organisasjonene og moskeene på Oslos østkant. Målet var å forstå mer av hvordan de unge kvinnene i miljøet forholdte seg til hijab, eller skaut som Korsnes Kristensen kaller det i hovedoppgaven sin. Nå har Høgskolen i Nord-Trøndelag gitt antropologen stipend for å forske mer på kjønn i en minoritetskontekst. Denne gangen er fokus flyttet fra klær til helse.

– Vi vet at noen minoritetsgrupper har fødselstall som er en god del høyere enn for etniske nordmenn. På samme tid ser det ut til at noen minoritetsgrupper er overrepresentert i abortstatistikken. Jeg ønsker å finne ut mer om dette, hvorfor det er slik og hva det forteller, sier forskeren.

Hun forteller videre at helsevesenet har problemer med å gi god prevensjonsveiledning til disse gruppene, fordi man ikke har nok kunnskaper om hva de ønsker. Korsnes Kristensen ønsker å studere hvordan både kvinner og menn i ikke-vestlige minoritetsgrupper forholder seg til familieplanlegging, og hvilken rolle kjønn spiller i denne sammenhengen. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Uten annen kjennskap til islam enn hva hun hadde fra grunnfag i religionsvitenskap, bega Guro Korsnes Kristensen seg inn i de muslimske organisasjonene og moskeene på Oslos østkant. Målet var å forstå mer av hvordan de unge kvinnene i…

Read more