search expand

Julen: Det store selvbedraget

forskning.no

Professor Anne Eriksen ved Universitetet i Oslo har forsket i julen, det vil si ikke hva den er, men hva vi forteller at den er. Ifølge Eriksen er julen drømmen om en lykkelig uskyldstilstand som har vært i gamle dager, det vil si vår egen barndom. – Men vi vet at det ikke var sånn. Og vi vet at om det skulle ha vært sånn, kan vi ikke få det igjen, sier hun.

I fortellingen om julen er det ikke plass til moderne familiekonstellasjoner, oppløpne tenåringer eller aleneboere. Barn skal være barn og ha tindrende øyne, far skal henge opp neket og sette opp juletreet, og mor skal stå for mat og pynt. Ser man på hvordan julen egentlig var – og er – blir julefortellingen et selvbedrag og opplevelsen en skuffelse.

Professor Eriksens undersøkelse er en del av forskningsprosjektet ”Å vokse opp” ved Insitutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo. >> les mer

forskning.no

Professor Anne Eriksen ved Universitetet i Oslo har forsket i julen, det vil si ikke hva den er, men hva vi forteller at den er. Ifølge Eriksen er julen drømmen om en lykkelig uskyldstilstand som har vært i gamle dager,…

Read more

Barnas beste – Kan mamma- og papparollen noen sinne bli likestilt?

Media er flittig til å bruke antropologer. Blant gjestene i NRKs program Standpunkt om “Barnas beste” befant seg også sosialantropolog Runar Døving. >> se sendigen på nettet

Media er flittig til å bruke antropologer. Blant gjestene i NRKs program Standpunkt om "Barnas beste" befant seg også sosialantropolog Runar Døving. >> se sendigen på nettet

Read more

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper. Gjennom flere år har hun intervjuet etniske minoritetsjenter i alderen 12 til 25 år.

– Noen minoritetskvinner som står fram i media har tatt et valg; de har brutt med sin familie og kultur. De har gjort opprør. Dette bidrar til å skape et bilde av at etniske minoritetsjenter er nødt til å velge, og det gjør at mange ikke tror på dialog. Men flere av jentene jeg intervjuet har gått i dialog med sine foreldre, og opplevd at det har nyttet, sier Marianne Nøhr Larsen.

Hun mener mange etniske minoritetsjenter har overdrevne forestillinger om hva en eventuell konfrontasjon vil koste. – Ofte er det ikke foreldrenes kultur som står i veien for jentene og for integrasjon. Det er mangelen på dialog, sier hun. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper.…

Read more

In å være hjemme-alene-pappa

Dagbladet

– Det er blitt moderne å være en deltakende far. Pappa er med på barnas hverdagsliv. Han kjenner de små praktiske detaljene, som hva barna liker å ha på matpakka og når det er grillfest i barnehagen, sier sosiolog Helen Aarseth ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Trendforsker og sosialantropolog Gunn Helen Øye beskriver den moderne far som myk, deltakende og antiautoritær. – Les mer

Dagbladet

- Det er blitt moderne å være en deltakende far. Pappa er med på barnas hverdagsliv. Han kjenner de små praktiske detaljene, som hva barna liker å ha på matpakka og når det er grillfest i barnehagen, sier sosiolog Helen…

Read more

– Vi trenger en debatt om barnets beste

Ny Tid

Signe Howell, professor ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, prøver å finne ut av hva vi mener med ”barnets beste”. Det hun finner er ikke noe klart svar.

– Adopsjon som sosial praksis har vært lite forsket på blant antropologer. Dette til tross for at adopsjon er en praksis som utfordrer slektskapsideologier som er grunnlaget for familien som har et felles biologisk opphav, sier hun.

– Adopsjonen utfordrer derfor eksisterende verdier i vårt samfunn. Dette synes jeg er interessant, samtidig som jeg ønsker å se på hva som skjer når vi tar et barn fra et fattig land. Sender vi samtidig noen verdier tilbake til barnets hjemland? Jeg mener at vi helt klart gjør det. >> les mer

Ny Tid

Signe Howell, professor ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, prøver å finne ut av hva vi mener med ”barnets beste”. Det hun finner er ikke noe klart svar.

– Adopsjon som sosial praksis har vært lite forsket på blant…

Read more