search expand

Må en ha samme foreldre for å være brødre?

“Forvirring rundt slektskapet”, skriver Aftenposten og “To brødre som ikke er brødre” om den nigerianske fotballspilleren Felix Ogbukes brorskap med tidligere Lyn-spiller Chinedu “Edu” Obasi Ogbuke. Hvorfor denne mistenkeliggjøringen, spør antropolog Tone Sommerfelt.

De to fotballspillere betegner seg som brødre fordi de har vokst opp i samme hus. Er det ikke det samme som å vokse opp med fosterbrødre eller adoptivbrødre? Hvem ville avkrevd videre utlegninger av en etnisk norsk fotballspillers uformelle referanse til en bror, om det “egentlig” er snakk om en “fosterbror”, skriver hun.

Her fra saken på Aftenpostens fotballsider:

– Så dere har samme mor og far da?

– Nei.

– Hvordan kan dere være brødre da?

– Vi er oppvokst i samme hus. Vi er brødre, sier Felix.

To brødre som ikke er brødre, med andre ord

.

Antropologen skriver:

I mange vestafrikanske språk er det ingen måte å skille begrepsmessig mellom “bror” (halv eller hel) og “fars brors sønn” eller “mors søsters sønn”. Fars søsters barn, og mors brors barn, på den annen side, vil ikke refereres til som søsken (dette mønsteret er karakteristisk for såkalte “Dravide-Iroquois” terminologier).

Begrepsbruken har klare motsatser i sosialt liv – mange av dem som vil kalle hverandre for “søsken” etter dette mønsteret bor i store hus sammen, tilhører de samme sosiale gruppene, og har lignende roller i familielivet.

Det som for oss fremstår som underlig begrepsbruk gjenspeiler levd erfaring for dem det er snakk om. I tillegg brukes søskentermer på “ikke-slekt”, nettopp for å etablere en hyggelig, og likeverdig, forbindelse, ikke ukjent fra amerikansk bruk av ordet “brother”.

Tilsvarende: Hvem ville avkrevd videre utlegninger av en etnisk norsk fotballspillers uformelle referanse til en bror, om det “egentlig” er snakk om en “fosterbror”?

Eller en “adoptivbror”? Er det “egentlig” en relevant forskjell i den sammenhengen begrepet brukes, så lenge den ikke avspeiler levd erfaring? Det er ingen grunn til å tilskrive Felix Ogbuke spekulative hensikter, ei heller å senke våre afrikanske brødres ordbruk ned i kaosens komikk. Begge fremstillingene har en nedlatende form som Felix Ogbuke, og norsk offentlighet, burde spares for.

>> les hele saken i Aftenposten: Når er en bror en bror

SE OGSÅ:

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Somaliske klaner – verdens beste forsikringssystem

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

"Forvirring rundt slektskapet", skriver Aftenposten og "To brødre som ikke er brødre" om den nigerianske fotballspilleren Felix Ogbukes brorskap med tidligere Lyn-spiller Chinedu "Edu" Obasi Ogbuke. Hvorfor denne mistenkeliggjøringen, spør antropolog Tone Sommerfelt.

De to fotballspillere betegner seg som brødre fordi…

Read more

Når russiske og indiske surrogatmødre lager norske barn

Stadig flere norske barn er resultat av “reproduksjonsturisme”. Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist en rekke spørsmål rundt kontroversielle tema, sier Inhorn.

Når man for eksempel kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse. Bruk av surrogatmødre kan skape nye bånd mellom kvinner, men det kan skape nye forskjeller, påpeker antropologen.

I de delene av verden som har flest infertile kvinner er det nemlig nesten ingen som har tilgang på det. Heller ikke i USA har ikke alle like god tilgang til behandlingen. Infertile amerikanske par må betale hele behandlingen ut av egen lomme, noe som fører til klasse- og rasebasert ulikhet, leser vi.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Stadig flere norske barn er resultat av "reproduksjonsturisme". Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist…

Read more

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi må ikke finne omskårne jenter for enhver pris, mener hun:

– Det er en hårfin balansegang; på den ene side er det ønskelig og bra at kjønnslemlestelse avdekkes, på den annen side må det ikke utarte til en heksejakt der vi skal finne omskårne jenter for enhver pris.

– I iveren etter å avdekke omskjæringstilfeller må vi huske på at tvangsundersøkelser av små jenter, uten foreldrenes samtykke, kan være svært traumatisk. Det beste vil være å samarbeide med foreldrene slik at tvang kan unngås.

– Man kan jo bare omskjæres én gang; en vedvarende mishandling eller omsorgssvikt vil være en mer tungtveiende grunn til å frata foreldrene omsorgsretten.

Hun advarer også mot å bruke hjemlige skandinaviske briller på problemstillingen:

– Fra et skandinavisk ståsted er far tilsynelatende hovedansvarlig, ut fra sin rolle som familieoverhode. Men omskjæring av jenter er nærmest et rent kvinneanliggende. I Somalia får ikke far overhodet delta under seremonien, og det er mor som tar beslutningen.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig har antropolog Heidi Skramstad påpekt at det er vanskelig å bevise hvem som har ansvaret for omskjæringen. “Vi skal huske på at dette styres i lukkede kvinnemiljøer”, sier hun til Aftenposten:

– Det kan se ut som om foreldrene i dette tilfellet har overlatt flere barn til slektninger i Gambia. Da har disse fosterforeldrene i tråd med tradisjonen i landet ansvaret for oppdragelsen av barna.

– Slik skikken er, skal foreldrene ikke bry seg med oppdragelsen, og fosterforeldre er veldig vanlig i Gambia. Ved dette systemet gir foreldrene også fra seg kontroll med for eksempel omskjæring og giftemål.

12. juni skal Skramstad forsvare sin doktorgradavhandling om fertilitet i Gambia. I avhandlingen tar hun også for seg skikken med omskjæring og systemet med fosteransvar for barn.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: Domstolene har ikke peiling på omskjæring

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi…

Read more

Antropolog for legalisering av flerkoneri

cover

Når to voksne av samme kjønn kan gifte seg og få barn, burde vi kanskje også tillate flerkoneri som et individuelt livsstilsvalg, mener antropolog Miriam Koktvedgaard Zeitzen som er bokaktuell med Polygamy: A Cross-cultural Analysis.

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor på Center for Komparative Kulturstudier ved Københavns Universitet.

Til avisa Information sier hun:

Ved at tillade homoseksuelle ægteskaber har vi allerede taget skridtet ud over den konventionelle, vestlige familie. Når man har accepteret det på linje med det tagselvbord af samlivsformer, vi har i Danmark – papirløse ægteskaber, åbne forhold, seriel monogami og så videre – hvor langt er skridtet så til den polygame familie? Er det rimeligt, at staten skal begrænse voksne menneskers mulighed for at vælge polygami eller flermanderi som et individuelt livsstilsvalg, såfremt de ikke gifter sig med mindreårige eller under tvang?

I flere land, bl-a. USA, er polygami blitt del av en moderne kamp for rettigheter, forteller antropologen. Fundamentalistiske mormoner har i USA inngått et samarbeide med homoseksuelle aktivister og lobbyister. De kjemper for retten til å leve annerledes ut fra argumentet om at ekteskaper med flere menn og koner er noe som et moderne samfunn burde ha plass til.

Polygami forekommer i mange deler av verden. Variasjonen blant polygame forhold er like stor som blant monogame forhold. Derfor er det ikke mulig å si noe generelt om polygami er kvinneundertrykkende eller ikke, sier hun.

>> les hele saken i Information

For noen uker siden skrev Miriam Koktvedgaard Zeitzen kronikken i Politikken Flerkoneri på dagsordenen

I Norge gikk Unge Venstre inn for å legalisere polygami

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

(Lenker oppdatert 9.11.15)

cover

Når to voksne av samme kjønn kan gifte seg og få barn, burde vi kanskje også tillate flerkoneri som et individuelt livsstilsvalg, mener antropolog Miriam Koktvedgaard Zeitzen som er bokaktuell med Polygamy: A Cross-cultural Analysis.

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor…

Read more

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

cover

Hvordan er det å leve med et fremmed hjerte? Båndene mellom organmottakere og pårørende til organdonorene kan bli sterke og nye ritualer har oppstått, skriver antropolog Lesley Sharp i en ny bok, skriver Svenska Dagbladet.

Egentlig skal de jo ikke vite om hverandre. Donoren skal alltid være anonym. Men som Sharp skriver i boka Bodies, Commodities and Biotechnologies: Death, Mourning and Scientific Desire in the Realm of Human Organ Transfer oppsøker organmottakere og pårørende til organdonorene hverandre for å bearbeide sine minner og tanker. De omtaler hverandre om “min nye familie”. Nye organdonasjonsfamilier har oppstått og nye seremonier for å hedre donoren og “gjenfødselen”.

Boka handler også om handelen med kroppsdeler. Kroppen er i økende grad blitt en vare.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> Utdrag av boka

SE OGSÅ:

Organdinasjon: Kulturen skapar nya gränser för liv och död

Anthropology professor working on organs trafficking

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

cover

Hvordan er det å leve med et fremmed hjerte? Båndene mellom organmottakere og pårørende til organdonorene kan bli sterke og nye ritualer har oppstått, skriver antropolog Lesley Sharp i en ny bok, skriver Svenska Dagbladet.

Egentlig skal de…

Read more