Mens kvinner i andre europeiske land velger bort familie til fordel for karrieren, holder norske kvinner fødselstallene oppe. Spørsmålet for dem er ikke om de skal ha barn, men når, sier antropolog Malin Noem Ravn til Kilden. Hun har bidratt med det norske kapitlet i antologien Barren states: the population ’implosion’ in Europe, som tar for seg fertilitetsutviklingen i Europa.
Noem Ravn mener at det er “mindre rom for å velge bort barn enn noensinne”:
– Tidligere kunne man til en viss grad begrunne barnfrihet med at man ville ha utdanning og yrkesliv. Ettersom samfunnet så til de grader er lagt opp til at kvinner skal kombinere disse to, er karriere ikke lenger en legitim begrunnelse for å være barnfri.
– Heller ikke det å være uten partner er nødvendigvis en fullgod forklaring på at man ikke får barn. Mens det for 50 år siden var en ulykke å være alenemor, regnes kanskje barnløshet som en større ulykke i våre dager. Ny reproduksjonsteknologi gjør det dessuten mindre legitimt bare å slå seg til ro med at man ikke får barn.
Ifølge Noem Ravns informanter inntreffer det ideelle tidspunktet for å få barn når man har bodd i eget hushold noen år, er ferdig utdannet og har hatt jobb minst ett år, har bodd sammen med eller vært gift med partneren en god stund og har fått reist og drevet med andre selvutviklende aktiviteter en stund:
– Både familielivet og den personlige autonomien settes høyt. Kvinnenes fortellinger om det å få barn handler om det å balansere mellom disse to. Ved å få barn for tidlig forsømmer du det individuelle selvutviklingsprosjektet. Ikke å ville ha barn når man har nådd et visst nivå av selvrealisering, oppfattes som egoistisk og overfladisk. Man ser for seg at det å få barn forandrer mennesker på en måte de har godt av. Å aktivt velge bort en slik utvikling er mindre moralsk enn å velge den.
– På en måte kan man kanskje si at det individuelle og det relasjonelle kollapser i hverandre; det å få barn blir en del av den individuelle selvrealiseringen. I motsetning til kvinner i andre europeiske land, som tar det som en selvfølge at de må velge mellom barn og selvrealisering, er det å kombinere «det beste av to verdener» selvfølgelig for norske kvinner. Til en viss grad er det også mulig, takket være velferdsstatens ordninger.
Forskeren påpeker at det fins sterke kulturelle føringer på når en bør avslutte singel-livet til fordel for familieliv:
– Ikke å følge løpet blir ikke uten videre akseptert, da må man forklare seg. I tillegg risikerer man jo faktisk å falle utenfor dersom man handler helt annerledes enn omgivelsene. Er man den eneste i vennekretsen som ikke har barn, blir man kanskje ikke invitert på hyttetur lenger. Eller man blir invitert, men føler seg fryktelig utenfor og annerledes som barnfri i et miljø som domineres av småbarn.
Men antropologen understreker at funnene ikke nødvendigvis er representative for hele befolkningen siden mange av informantene tilhører et universitetsmiljø.
>> les hele saken i Kilden
Gravide blir reklameobjekt – om Malin Noem Ravns doktoravhandlimg (Aftenposten, 17.11.03)
SE OGSÅ:
Stort antropologisk forskningsprosjekt: Hvorfor føder europeiske kvinner ikke flere barn?
Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder
Unge fedre er annerledes
Mens kvinner i andre europeiske land velger bort familie til fordel for karrieren, holder norske kvinner fødselstallene oppe. Spørsmålet for dem er ikke om de skal ha barn, men når, sier antropolog Malin Noem Ravn til Kilden. Hun har bidratt…
Read more
