search expand

Stort antropologisk forskningsprosjekt: Hvorfor føder europeiske kvinner ikke flere barn?

Fødselratene synker i Europa. En gruppe av ti kvinnelige antropologer har gått på feltarbeid i flere europeiske storbyer for å få svar. Resultatene er publisert i boka Barren States. The Population Implosion in Europe og Weekendavisen oppsummerer den for oss:

Deres studier viser, at mange unge europæere tilsyneladende har tilføjet et helt nyt livsafsnit mellem barndom og familieliv. En periode, som er dedikeret til at skabe en selvstændig identitet gennem rejser, studier og eksperimenter med seksualitet og parforhold. I denne livsfase er børn ikke ønskede, for personlig frihed er det altoverskyggende ideal. (…)

Men det dreier seg ikke bare om frihet. Lave fødselstall har også med den nye økonomiske og politiske situasjonen å gjøre.

Om Spania leser vi:

»Hvorfor skulle jeg flytte hjemmefra, jeg lever på et femstjernet hotel,« svarer en ung spanier, da antropologen Carrie B. Douglass undrer sig over, at spanske unge bliver boende hjemme, til de er langt oppe i tyverne. De ønsker ikke økonomisk uafhængighed af deres forældre, men vil nyde den første fase af deres voksenliv uden forpligtelser. I stedet for at bygge rede, bruger de spanske unge deres tid på at skabe sig en plads på et arbejdsmarked, hvor konkurrencen om de prestigefyldte akademikerjobs er hård.

Noe lignende oppdaget antropolog Rebekka Nash under sitt feltarbeid i Praha:

Her har de unge tjekker travlt med at etablere sig i et samfund, som efter kommunismen byder på flere muligheder for succes, men også på større og dybere faldgruber end nogen sinde før.

Men kanskje heller ikke uviktig er mediene som “fejrer »singlen«”.

I Italia og Hellas er det den krevende morsrollen som fører til lave fødelstall:

Det arbejdsskrævende moderskabsideal, som også inkluderede snævre idealer om madlavning, rengøring og generel selvopofrelse for børnenes skyld, ser Krause som en væsentlig grund til, at de italienske kvinder fravalgte moderskabet eller nøjedes med at få en enkelt hvidklædt bambino. Hun mødte gang på gang italienske kvinder, som beskrev sig selv, som alt for nervøse til at få børn.

(…)

»I gamle dage var børn en hånd til arbejdet, i dag er et barn en krop, der skal have tøj og en mund, der skal have mad,« kommenterer en græsk bedstemor. Den gode græske mor skal ikke længere føde arbejdskraft til familielandbruget, men i stedet opdrage børn, som kan udvikle sig til storbyens succesfulde voksne. Det kræver penge til tøj, privatskoler og videreuddannelse i udlandet. Og det betyder paradoksalt nok, at mens Grækenland bliver rigere og rigere, føler flere og flere grækere, at de ikke har råd til at få mere end et barn.

Antropologene har også vært på feltarbeid i Norge. Norske kvinner, får vi vite, balanserer mellom motstridende idealer: familie og krav til personlig suksess:

»Når du er i de tidlige tyvere, skal du ikke indrømme, at du vil have børn. Du skal i hvert fald ikke sige, at det er det eneste, du vil. Når du så er blevet ældre og har gjort en masse ting, så bliver det pludselig naturligt, at ville have familie. Så er det mærkeligt, hvis du siger, at du ikke vil have børn. Det er en balancegang,« siger en ung norsk kvinde til Malin Noem Ravn.

Men likevel:

Trods de faldende fødselsrater viser antropologernes feltarbejde, at moderskabet stadig er en naturlig og vigtig del af et vellykket kvindeliv i europæernes bevidsthed.

>> les hele saken i Weekendavisen

OPPDATERING:

Europas befolkning imploderar: Varför medelklassen i Spanien och en rad andra europeiska länder valt bort barn framgår av det etnologiska fältarbetet i boken ”Barren States” (Svenska Dagbladet, 30.1.07)

Fødselratene synker i Europa. En gruppe av ti kvinnelige antropologer har gått på feltarbeid i flere europeiske storbyer for å få svar. Resultatene er publisert i boka Barren States. The Population Implosion in Europe og Weekendavisen oppsummerer den for oss:

Deres…

Read more

Unni Wikan: “Dansk politi har forstått hva æresdrap handler om”

Forrige uke fikk en far livstid for æresdrap. Grunnen til at antropolog Unni Wikan roser den danske dommen er at også bakmennene ble idømt fengselsstraffer. Den strengste straffen fikk ikke drapsmannen, men faren: Faren ble kjent skyldig i å ha avsagt dødsdom over sin datter og hennes mann og for å ha oppfordret til å drepe dem. Faren fikk livsvarig fengsel, drapsmannen fikk 16 år. Samme straff, 16 år, fikk en morbror og farbror: De fremskaffet drapsvåpenet.

Unni Wikan skriver:

Det er forbilledlig at far i denne saken får en strengere straff enn sønnen, drapsmannen. Jeg finner det også riktig at de to onklene som fremskaffet drapsvåpenet og deltok i familieråd om Ghazalas skjebne, får samme straff som ham. Drapsmannen var, slik jeg ser det, i en underordnet posisjon, skjønt han selvfølgelig bærer det hele og fulle ansvar for at han skjøt, med forsett.

(…)

[Dommen] viser at dansk politi har forstått noe helt sentralt: at æresdrap beror på overlegg og medvirkning av mange parter. Ved å sikre seg det omfattende bevismaterialet har man klart det mange andre ikke har lyktes i: å få bakmenn og medhjelpere dømt. Det er prisverdig.

Men likevel – harde straffer for æresdrap kan bidra til “uhyrlige konsekvenser”, skriver hun:

I Tyrkia og iraksk Kurdistan er selvmordsraten for unge kvinner gått dramatisk opp etter at en ny og streng lov mot æresdrap ble innført. En del antas å være kamuflerte æresdrap. Familier kan også ta jentene ut av Europa for å “gjøre jobben”.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Ærens menneskelige ansikt. Unni Wikan følger rettssaken som nå pågår i København. (Dagbladet, 17.6.06)

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Forrige uke fikk en far livstid for æresdrap. Grunnen til at antropolog Unni Wikan roser den danske dommen er at også bakmennene ble idømt fengselsstraffer. Den strengste straffen fikk ikke drapsmannen, men faren: Faren ble kjent skyldig i å ha…

Read more

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet barn og foreldre i 26 familier som hadde en inntekt på under 60 prosent av medianinntekten (EUs offisielle fattigdomsgrense). Rapporten er et delprosjekt knyttet til Prosjekt “Barns levekår – betydningen av familiens inntekt for barns hverdag” – et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening.

I en omtale av rapporten skriver NOVA:

Fattigdom dreier seg først og fremst om å ha for lite penger, og derfor må barnefamilier sikres en inntekt som det går an å leve av, enten det er lønnsinntekt eller trygder og offentlige overføringer. Flere foreldre var opptatt av fordelen ved de universelle ordningene, fordi de ikke virket stigmatiserende samtidig som de ga det lille overskuddet som var nødvendig for å sikre barnas behov. (…)

Materialet antyder en etnisk forskjell. Kombinasjonen av å være i den økonomisk svakeste gruppa, slik mange av familiene med innvandrerbakgrunn er, og en materiell orientering gjør skjermingsoppgaven vanskelig for foreldrene. De kommer hele tiden til kort, og flere av intervjuene er preget av betydelig motløshet.

Et viktig funn er dessuten hvilken betydning kulturlivet har for fattigdombekjempelsen – ikke bare som organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge, men også som opplevelsessentre og kulturformidlere for hele familien.

Rapporten avsluttes med disse setningene:

Når de offentlige budsjetter skal i havn, er svært ofte kulturbudsjettene salderingspost og kuttes til fordel for «viktigere» oppgaver. Kultursektoren, både den frivillige og offentlige, må få romslige økonomiske kår, men må også være sitt ansvar bevisst ved å iverksette tiltak for å nå fram til utsatte grupper. Først da kan den i enda større grad fylle sin funksjon som en forebyggende og inkluderende arena for alle barn og unge.

(…)

Mange av foreldrene som deltok i vår studie var i arbeid. Likevel strakk
ikke inntekten til. Dette er en utfordring til arbeidslivet om å tilby forsvarlige lønnsforhold. I en globalisert verden med fri flyt av arbeidskraft vil lønninger være under press, noe som i verste fall kan føre til lønninger som ikke gir tilstrekkelig inntektsgrunnlag til å dekke vanlige levekårsutgifter. Derfor må det politiske system og arbeidslivet trekke sammen for å sikre at norske lønninger gir en forsvarlig inntekt å leve av.

>> les omtalen av rapporten på NOVAs hjemmesider

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Etnisk fattigdom i Norge?

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Skal analysere verdsbankens syn på fattigdom

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet…

Read more

– Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover

I løpet av to år har det lesbiske miljøet i Mumbai eksplodert. Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover, skriver antropolog Kathrine Bruflot i magasinet Gaysir. Bruflot var på feltarbeid blant lesbiske kvinner i Mumbai i forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi for to år siden. Mange av kvinnene hun møtte for to år siden har fått et større nettverk, og et mye bedre liv, skriver hun.

>> les hele saken i Gaysir

>> last ned Katrine Bruflots hovedoppgave De usynlige;
En studie av en gruppe lesbiske kvinner i Mumbai, India

SE OGSÅ:

Feltarbeid blant lesber i Spania

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

I løpet av to år har det lesbiske miljøet i Mumbai eksplodert. Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover, skriver antropolog Kathrine Bruflot i magasinet Gaysir. Bruflot var på feltarbeid blant lesbiske kvinner i Mumbai i forbindelse…

Read more

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Åtte venner har skaffet seg felles gravsted i Danmark. Det er uvanlig å bli begravet med andre enn familien. Gravskikker endrer seg. Antropolog Gitte Lunding Johansen mener, at gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse, skriver Politiken.

Antropologen jobber på Kulturcenteret Assistens Kirkegård i København.
Hun er i gang med et forskningsprojekt og har vært i kontakt med andre venner fra et bofellesskap, som kan tenke seg å bli begravet sammen. Hun sier:

»Visse mennesker har de ideer og overvejelser, fordi familien har fået en anden rolle. Et eller andet sted er det også led i en selviscenesættelse. Vores holdning til døden og indretning af gravsted, og hvem vi vil begraves med, spejler, hvad vi i øvrigt gør i livet. Jeg tror, at det bliver et nyt fokusområde at have holdninger til døden«.

>> les hele saken i Politikken (Link oppdatert)

SE OGSÅ:

Gitte Lunding Johansen: Nye tendenser i kirkegårdskulturen – med afsæt i Assistens Kirkegård

Her hviler familiens rødder. Det sidste fælles hvilested for slægten er på vej til at forsvinde

Kirkegårdsvandring: En rejse på tværs i Danmark blandt rørende og forunderlige mindesmærker for de elskede og savnede

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Begravelser på norsk-pakistansk vis

Åtte venner har skaffet seg felles gravsted i Danmark. Det er uvanlig å bli begravet med andre enn familien. Gravskikker endrer seg. Antropolog Gitte Lunding Johansen mener, at gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse, skriver Politiken.

Antropologen jobber på Kulturcenteret…

Read more