search expand

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon – til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Det er spørsmål som antropologen Kristin Hestflått undersøker i doktorgradsprosjektet sitt. Hun har analysert politiske debatter og stortingsdokumenter, intervjuet berørte kvinner og menn samt eksperter på området. – Jeg ville lete flere steder for å finne ut hva som skjer i forhandlinger om foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder, sier hun til Kilden.

– Argumentene mot eggdonasjon handler om biologi: om at de spesielle båndene mellom mor og barn blir utfordret av genetikken. Dernest handler de om tradisjon; at biologisk mor alltid har vært lett å identifisere, mens det har vært mer usikkerhet om biologisk far.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon – til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Det er spørsmål som antropologen…

Read more

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig tatt doktorgraden på sin studie av slekt og rituelt slektskap i samiske samfunn i Finnmark og Nord-Troms, melder Apollon. Han mener at ordningen med rituelle slektninger øker barnets evne til å håndtere smerte:

“Den vestlige måten å organisere familien på fungerer ikke i møtet med samiske tradisjoner. I Vesten defineres familien bare som den kjødelige familien hvor alle er forbundet med hverandre gjennom biologisk slektskap. I samisk tradisjon finnes flere måter å definere slektskap på. Ved å velge navnesøsken til barna sine, velger man også hvilke egenskaper og ferdigheter man ønsker at barna skal få. Man forestiller seg at disse egenskapene og ferdighetene vandrer fra den eldre til den yngre navnebroren eller – søsteren. Før i tiden skulle den eldre også sørge materielt for den yngre. I dag har navnefellesskapet andre dimensjoner, men det dreier seg fortsatt om at den yngre navnebroren eller -søsteren skal ha det godt.”

>> les hele saken (Lenken oppdatert 30.9.2020)

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig…

Read more

Etnologer forsker på samlivskurs

På Høyden, UiB

Hilde Danielsen og Tone HellesundRokkansenteret starter i høst opp et nytt forskningsprosjekt om samlivskurs. – Vi skal undersøke tre typer samlivskurs og se på hvilke normer de bygger på, sier Danielsen som er etnolog og som også leverer doktorgradsavhandlingen sin denne høsten. Den handler om foreldreskap i byer og hvordan foreldre organiserer hverdagen for barna sine. Hun mener samlivskursene er interessante fordi de sier noe om hvordan intime relasjoner blir diskutert i offentligheten.

– I dette prosjektet har vi valgt å fokusere på heterofile par, fordi vi ønsker å knytte dette opp mot normalitetsbegrepet. Ofte brukes outcasts og minoriteter for å diskutere det normale, men jeg synes det i tillegg er interessant å se på det som faktisk regnes som normalt. Slik kan man få øye på mangfoldet og variasjonen innenfor den forestilte normaliteten. >> les mer

SE OGSÅ:
Bak mytene om husmora – om Hilde Danielsens bok “Husmorhistorier” (Kilden)

På Høyden, UiB

Hilde Danielsen og Tone Hellesund på Rokkansenteret starter i høst opp et nytt forskningsprosjekt om samlivskurs. - Vi skal undersøke tre typer samlivskurs og se på hvilke normer de bygger på, sier Danielsen som er etnolog og som…

Read more

Hur modernisering påverkar relationerna mellan äldre och yngre i Singapore

Avdelningen för Socialantropologi, Lunds universitet

Vem tar hand om dina föräldrar när de blir gamla? Här i Sverige förlitar vi oss på den kommunala äldreomsorgen. I Singapore är det lag på att barnen ska ta hand om sina föräldrar på ålderns höst. Socialantropologen Kristina Göransson vid Lunds universitet har undersökt vad som händer när den nya tidens krav på yrkesarbetande barn krockar med traditionella värderingar.

– Jag är nyfiken på hur ett samhälles modernisering påverkar relationerna mellan äldre och yngre, både generellt och inom familjen. På få andra platser i världen har utvecklingen gått så oerhört snabbt som just i Singapore där de som i dag är i 30-årsåldern har upplevt hela resan från byn utan rinnande vatten och sanitet där djuren sprang omkring till dagens ekonomiska maktcentrum. >> les mer

Avdelningen för Socialantropologi, Lunds universitet

Vem tar hand om dina föräldrar när de blir gamla? Här i Sverige förlitar vi oss på den kommunala äldreomsorgen. I Singapore är det lag på att barnen ska ta hand om sina föräldrar på ålderns…

Read more

Forsvarer sin avhandling i sosialantropologi om far-sønn-forholdet

Bergens Tidende

– Det er innlysende at fedre må få en større del av fødselspermisjonen, og at mor må ut av huset da, sier Bjarne Vandeskog. Neste fredag skal han forsvare sin avhandling om far-sønn-forholdet. – Mor må vekk for at far skal en bli omsorgsperson på egne premisser, sier Vandeskog. Han har skrevet doktorgradsavhandling i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen om fedre og tenåringssønner på New Zealand. >> les mer

SE OGSÅ:
Ny doktorgrad: Relasjoner mellom fedre og tenåringssønner (UiB )
Bjarne Vandeskog: Hva er en far?

Bergens Tidende

- Det er innlysende at fedre må få en større del av fødselspermisjonen, og at mor må ut av huset da, sier Bjarne Vandeskog. Neste fredag skal han forsvare sin avhandling om far-sønn-forholdet. - Mor må vekk for at…

Read more