search expand

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

En hører lite fra dem. Men nå er de blitt intervjuet av antropolog Sissel Lea Nielsen på oppdrag av Grønlands Hjemmestyre (MIPI). Fattige barn oppe i Nord-Grønland. Til den grønlandske radiostasjonen KNR sier antropologen:

– Vi har i rapporten eksempler på børn, der lader deres søskende spise sig mætte først, inden de selv spiser, fordi familien mangler penge til mad. Vi har også eksempler på børn, der ikke får mand med i skole, og nogen får ikke altid aftensmad.

– Det mest bemærkelsesværdige i rapporten er, at børnene er meget bevidste om familiens økonomiske situation. De er bekymrede, og de ældre børn hjælper familien økonomisk. Stort set alle de ældre børn giver udtryk for, at de enten gerne vil have et fritidsjob eller allerede har et. Som årsag siger de, at de gerne vil hjælpe familien økonomisk og hjælpe med at få mad på bordet.

– Børnene kommer med en appel til både private og offentlige aktører i Grønland, der handler om at få flere i uddannelse, højere lønninger og lavere priser på dagligvarer.

Dette er første del i en serie på tre rapporter fra MIPI om barnas levestandard på Grønland.

>> les hele saken på knr.gl

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Etnisk fattigdom i Norge?

En hører lite fra dem. Men nå er de blitt intervjuet av antropolog Sissel Lea Nielsen på oppdrag av Grønlands Hjemmestyre (MIPI). Fattige barn oppe i Nord-Grønland. Til den grønlandske radiostasjonen KNR sier antropologen:

- Vi har i rapporten eksempler på…

Read more

Utfordrer bistandsorganisasjoner

Hvordan bekjempe hungersnøden i Etiopia? I et intervju i forskningsmagasinet GEMINI kritiserer sosialantropolog Svein Ege bistandsorganisasjoner og myndigheter som etter hans mening ikke forstår landbruket og bondens funksjon godt nok. Det brukes store ressurser på å flikke på symptomene. Landet er nå mer avhengig av nødhjelp enn i 1985, skriver han:

– Så lenge Etiopias bønder vesentlig dyrker korn, vil det være sult, ganske enkelt fordi mange områder er lite egnet for korn. Selv i et godt år er mer enn fem millioner bønder avhengig av nødhjelp for ikke å sulte i hjel.

– Den langsiktige løsningen ligger i å få folk ut av kornjordbruket, for eksempel ved at de stimuleres til å dyrke andre vekster som kan selges til såpass gode priser at man får råd til å kjøpe seg mat. Grønnsaker, frukt, og ikke minst trær, er langt mer lønnsomt enn korn.

Svein Ege har hatt Etiopia som sitt spesialfelt gjennom hele forskerkarrieren. Han vil være blant deltakerne på den internasjonale Etiopia-konferansen som i år arrangeres for 16. gang, ved NTNU i Trondheim, i perioden 1.-6. juli.

>> les hele saken i Gemini

Hvordan bekjempe hungersnøden i Etiopia? I et intervju i forskningsmagasinet GEMINI kritiserer sosialantropolog Svein Ege bistandsorganisasjoner og myndigheter som etter hans mening ikke forstår landbruket og bondens funksjon godt nok. Det brukes store ressurser på å flikke på symptomene.…

Read more

Tror ikke på mikrokreditt

Antropolog Thomas W. Dichter “vil kle av fredsprisvinneren”, skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land. Det fins ingen bevis for at tilgangen på kreditt spilte noen rolle i den økonomiske utviklingen av den “vestlige” verden. Småbedrifter ble i stedet startet av risikotakere som brukte sine egne sparepenger eller lånte av venner og familie.

Han peker på at dem med størst mulighet til å få slike lån, er de som har minst mulighet til å utnytte pengene til investeringer på grunn av dårlige infrastruktur og lite utviklede markeder. I stedet blir pengene brukt på forbruk.

>> les hele saken i Adressavisen

En litt mer dyptgående begrunnelse av argumentene finner vi (forhåpentligvis) i Dichters tekst Hype and Hope: The Worrisome State of the Microcredit Movement.

På NORADS fattigdomskonferanse i 2005 holdt han foredraget Tanker omkring bistandens begrensninger (MS Word!). Dichter har tidligere skrevet boka Despite Good Intentions. Why Development Assistance to the Third World Has Failed.

SE OGSÅ TIDLIGERE INNLEGG OM MIKROKREDITT:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

Antropolog Thomas W. Dichter "vil kle av fredsprisvinneren", skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i…

Read more

– Heller gate- enn æreskultur

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. – Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg. Guttenes aktiviteter står nemlig i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo og fra byer i andre land.

Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked. Resultatet er boka som de presenterte på mandagsseminaret til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er langs Akerselva vi finner Norges største utendørs hasjmarked. Akerselva har i lang tid vært et frirom der marginaliserte grupper prøvde å slå tilbake, fikk vi vite.

Men det dreier seg likevel ikke bare om klasse, men også litt om etnisitet. På mange måter er det fordel å være afrikaner i et slikt miljø – ikke minst på grunn av fordommene som afrikanere møter. En 17åring gutt fortalte for eksempel at det var tryggere å være innvandrer enn å være norsk fordi innvandrere oppfattes som farlige. Sosiologene sa:

– Guttene bruker samfunnets stereotyper og omformer de til noe positivt. Dette er et aktivt grep. Storsamfunnet har altså gitt dem en form for gatekapital. Dermed blir det for afrikanere ekstra fristende å trekke inn i et slikt miljø. Dette er mye mer fristende for afrikanere enn for noen som ser norsk og dermed ufarlig ut.

>> les oppsummeringen av seminaret

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg.…

Read more

– Migrasjon gir kvinner makt

Vår forstilling om passive og undertrykte innvandrerkvinner fører til at vi ignorer den kvinnelige migrasjonen. Flere og flere kvinner har valgt å reise ut på egen hånd for å forsørge sin familie og skape seg en framtid ifølge flere forskere, skriver Forum for køn og kultur.

94,5 millioner eller nesten halvdelen (49,6 prosent) av alle migranter i verden er i dag kvinner. I en del land er det faktisk kvinnene som reiser ut, mens mennene blir hjemme. I Filippinene forlater dobbelt så mange kvinner enn menn landet, i Indonesia og Sri Lanka tre ganger så mange. Det er spesielt kvinnenes andel blant afrikanske migranter som øker for tida i følge FN-tall.

Til Forum for køn og kultur sier forsker Helen Schwenken at kvinner det fins mange grunner til hvorfor kvinner velger å forlate landet og at de dermed er med på å bekjempe fattigdom og styke kvinnenes posisjon:

– Mange flygter fra kvindeundertrykkelse og fra brødre og fætre, der bestemmer over dem. Og når de ser sig om efter bedre livsperspektiver, vælger de ofte at rejse til et andet land. Fattigdom er en anden faktor, der skubber på udvandringen. Og så kan der være tale om opbrud i familiesituationen, fx skilsmisse eller dødsfald, som betyder, at kvinderne pludselig står alene med forsørgeransvaret for hele familien.

– Det giver selvstændighed at tjene sine egne penge, og det giver status at være den, der rejser ud og kan sende penge hjem. Det giver også indflydelse på, hvordan pengene skal bruges, hvilket er udtryk for øget magt.

I Europa havner kvinnene ofte i dårlig betalte jobber innen helse og sosial. De fleste jobber faktisk som “tjenestepiger” ifølge Bridget Anderson fra Oxford University’s forskningsprogramm i migrasjon, COMPAS:

– En del af disse kvinder opholder sig illegalt i det nye land. Men mange kommer ind med en arbejdstilladelse, der binder dem til én bestemt arbejdsgiver. Det betyder, at de er nemme ofre for udbytning i form af lang arbejdstid og ekstremt lave lønninger, fordi de risikerer at miste deres opholdstilladelse, hvis de klager.

Men på grunn av den dominerende forestillingen om innvandrerkvinnen (at hun er påheng til mannen), har kvinnenes situasjon fått lite oppmerksomhet, påpeker den franske forskeren Sabah Chaïb.

Vi må se med nye øyne på innvandrerkvinnene, mener derfor Helen Schwenken ifølge Forum for køn og kultur:

– Et mere nuanceret billede er vigtigt, fordi det kan medvirke til at sætte en ny politisk dagsorden. En dagsorden, der kan være med til at bekæmpe fx misbrug af tjenestepiger ved en styrket arbejdsmarkedslovgivning på området. Og så er det vigtigt at indse, at en del af den såkaldt illegale indvandring i EU er fostret af en efterspørgsel efter kvindelig arbejdskraft i en plejesektor, som vi ikke selv kan tilfredsstille.

– Vi skal ikke se dem udelukkende som ofre. Ofre for menneskehandlere, for kvindeundertrykkende mænd og for patriarkalske traditioner. De er heller ikke helte, men de er aktive arkitekter i deres eget liv og bidragydere til økonomisk udvikling og til ligestilling i deres hjemland.

>> les hele saken i Forum for køn og kultur

MER INFO:

FN-Rapport: Women and International Migration

Håpets korridor: Kvinnelige migranter er tema i FN rapporten ’State of the World Population 2006’ (FN-sambandet)

Bridget Anderson: Reproductive Labour and Migration (pdf)

Bridget Anderson and Ben Rogaly: Forced Labour and Migration to the UK

Filipinos and Care Work in the United Kingdom

Catherine Raissiguier (2003): Troubling mothers: Immigrant women from Africa in France (Jenda: A Journal of Culture and African Women Studies)

Helen Schwenken: “Domestic Slavery” versus “Workers Rights”: Political Mobilizations of Migrant Domestic Workers in the European Union (pdf)

Utlendingsdirektoratet vurderer å stoppe filippinske au pairer. Kall dem heller hushjelper og gi dem rettigheter, mener forsker. (Aftenposten, 25.4.06)

Norge stjeler mødre fra tredje verden (Kilden, 06.08.01)

Stadig flere barn i den fattige delen av verden vokser opp uten mamma (UiB Safari, 3.7.04) – mer om dette se Globale omsorgskjeder (Kilden, 17.3.05)

SE OGSÅ:

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

– Åpne grenser er løsningen

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Vår forstilling om passive og undertrykte innvandrerkvinner fører til at vi ignorer den kvinnelige migrasjonen. Flere og flere kvinner har valgt å reise ut på egen hånd for å forsørge sin familie og skape seg en framtid ifølge flere forskere,…

Read more