forbruk | antropologi.info

Thomas Hylland Eriksen med ny bok om søppel

Published on March 23, 2011 by lorenz Posted in bøker, forbruk, modernitet, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(LENKER OPPDATERT 19.1.2021) – Jeg samler på bivirkninger av moderniteten. Tidligere har jeg skrevet om hastverk og identitet, velstand og lykke. Nå har jeg tatt for meg søppel, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med Dagbladet.

“Søppel – Avfall i en verden av bivirkninger” heter boka der han vil få oss til å se på avfall på en ny måte. Ingenting er verdiløst og kan brukes igjen. Avfall er en ressurs.

– Jeg tenker på et materiale som fleece, som er laget av plastposer, som et tegn på et sivilisasjonsfremskritt og betegnende for retningen vi bør gå i, sier han.

Han påpeker at det innen akademia finnes en intens interesse for forbruk, men det er nesten ingen som skriver om søppel. Om det er få forskere som er opptatt av søppel, finnes det mange kunstnere som er det.

>> les hele saken i Dagbladet

OPPDATERINGER:

Thomas Hylland Eriksen har lagt ut innledningen på nett (pdf)

Anmeldelse i Dagsavisen av Stian Bromark: Drømmen om et luktfritt samfunn

Omtale i Nationen av Drude Beer: Stanken av de rikes søppel

Den kanskje beste dekningen finner vi i Nærnett, som er nettavisa til journalistutdanninga i Volda. De har ikke bare intervjuet Thomas Hylland Eriksen: – Folk bør tenke mer på søppel, men også skrevet en bakgrunnssak om søppelens kulturhistorie, søppelforskning og søppelflaket i Stillehavet som er minst fire ganger større enn Norge: Dette er en søppelsak (begge skrevet av Steffen Pedersen). I tillegg har Stine Vandevjen Olsen skrevet et veldig interessant intervju med ekteparet Randi og Knut Lied fra den eldre generasjonen: – Før var det ikke noe som het søppel

SE OGSÅ:

Jeg skrev om antropologi og søppel tidligere Anthropology of Trash: An anthropologist as garbage collector og Professor studies society’s poor by picking through trash. En av disse “søppel-antropologene” er blitt intervjuet på nytt ifjor høst: Robin Nagle

(LENKER OPPDATERT 19.1.2021) – Jeg samler på bivirkninger av moderniteten. Tidligere har jeg skrevet om hastverk og identitet, velstand og lykke. Nå har jeg tatt for meg søppel, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med Dagbladet.

"Søppel - Avfall…

Nå skriver også Aftenposten om masteroppgaver

Published on July 20, 2010 by lorenz Posted in forbruk, individ og samfunn, kjønn, kropp, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Masteroppgaver er en undervurdert kilde for nyhetssaker. Klassekampen er en av de få avisene som regelmessig løfter fram gode oppgaver – og spesielt antropologioppgaver, faktisk. Nå på forrige fredag har også en slik antropologioppgave blitt presentert i Aftenposten: “Sminker seg for facebook” er tittelen.

I oppgaven undersøker Mari Mikkelsen bl.a. hvordan bl.a. facebook og nettet generelt påvirker unge kvinners skjønnhetsidealer. Selv om det overordnete tema var “skjønnhet som kulturell konstruksjon” var det ikke vanskelig for Aftenposten å finne en “lett” vinkling som genererer klikk.

Antropologen sier bl.a.

– Dagens skjønnhetsideal er en illusjon skapt av Photoshop. Unge kvinner sammenligner seg ikke lenger med nabokvinnene, men med de hundre vakreste i verden, som selv med et «perfekt» utgangspunkt er retusjert. Det gjør noe med selvoppfatningen: Alt blir galt med en selv målt mot skjønnhetsidealet. Det bidrar så til større forbruk av produktene til skjønnhetsindustrien.

For de unge, urbane kvinnene i 20-årene i Oslo som hun studerte er det viktig å ha «estetisk kapital»: Det dreier seg ikke bare om å være vakker. Estetisk kapital er en en sum av sosial, kulturell, fysisk og økonomisk kapital.

Det er en fordel å kunne “forbedre” utseendet sitt via klær, skjønnhetsprodukter eller operasjoner. Men måten det gjøres på varierer fra land til land, sier antropologen som har tatt sin utdannelse i fem land:

– I Brasil er alt lov, så lenge du har råd til det. I Norge har veldig mange lyst til å forbedre utseendet sitt, men det skal likevel se ekte og autentisk ut. Det er ekstrem vekst i skjønnhetsoperasjoner, men det er mye hemmelighold rundt dette i Norge.

Samtidig flyttes stadig grensene for hva som er naturlig.

>> les hele saken i Aftenposten

Oppgaven er ikke på nett.

OPPDATERING: Oppgaven ble også omtalt i Dagens Næringsliv

SE OGSÅ:

Skjønnhet: “Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Kosmetisk kirurgi: Nye pupper til jul?

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Hyggen – danskhetens kjerne?

Published on March 14, 2010 by lorenz Posted in Danmark, familie, forbruk, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dansk hygge. Foto: Thorbjørn Kühl, flickr

Hvorfor velger familien bort den dyre vinen og luksushotellet? For mye velstand og luksus ødelegger hyggen, og det er noe av det verste som kan skje for en danske ifølge antropolog Jeppe Trolle Linnet, melder Nordjyske.

Ja, Jeppe Trolle Linnet forsker på den danske hyggen. Hyggen spiller ifølge ham en undervurdert rolle i den danske selvforståelsen. Opplevelsen av hygge er viktig og ettertraktet, leser vi:

Hyggen bestemmer, hvornår vi opgiver et skrantende forhold. For meget eller for lidt hygge udgør ligefrem et succesparameter. Det anvender vi til både at bedømme, hvor vellykket andres liv er og bortforklare situationer, hvor vi slækker på disciplinen eller ikke lever op til egne eller andres idealer.

Å møte opp i overdrevent pene klær, er ikke veien å gå hvis man vil ha det hyggelig. Hyggen er noe folkelig og naturlig, sier han til Kristeligt Dagblad:

– De fleste mennesker lever i en verden, hvor de ikke kan vise alle sider af sig selv. De har én identitet på jobbet og en anden med vennerne i sportsklubben. Men i vores kultur er idealet om at turde vise sit sande jeg centralt, og det mener vi, at vi kan, når vi hygger med familien eller de nære venner. Hygge må ikke være alt for bevidst iscenesat. Det skal være en stemning, der opstår af sig selv.

Danskenes hyggekultur kan også forklare hvorfor danskene ikke er spesielt gode til å etterleve rådene om å spise og leve sunt, sier han:

– Det er svært at forene sundhed med ideen om hygge, eftersom hygge ses som modpol til alt det tjekkede og kontrollerede i tilværelsen.

Forherligelsen av den folkelige hyggen bunner blant annet i protestantisk moral: Man gir avkall på det materielle, dyrker det indre på bekostning av det ytre. Den harmonerer også med janteloven.

Jeppe Trolle Linnets ble oppmerksom på hyggens betydning mens han jobbet med sin doktoravhandling om forbruksmønstrene hos middelklassefamilier i København.

>> les hele saken i Nordjyske. Se også omtalen i Kristeligt Dagblad og Videnskab.dk

På sin hjemmeside har han lagt ut teksten Når vi »gør« familie (pdf).

Hyggen har vel en lignende betydning her i Norge. Denne minner om sosialantropolog Anh Nga Longvas observasjoner om nordmennenes manglende høflighet og Franziska Rüttimann Storemyrs studie av norske hjem der bl.a. “peiskos” er viktig.

SE OGSÅ:

I Danmark: Ikke begynn med osten!

“Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Skrev en avhandling om nordmenns uhøflighet

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Dansk hygge. Foto: Thorbjørn Kühl, flickr

Antropologer studerer danske bilister

Published on June 7, 2009 by lorenz Posted in forbruk, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Hvordan kan man få bilister til å bruke el-biler? Antropologer har fulgt 50 bilister for å få vite alt om deres bilvaner og holdning til biler, melder den danske kanalen TV Syd.

Antropologene fant ut at bilistene tenker mer på økonomien enn miljøet. Dessuten tenker kvinner i dette spørsmålet heller rasjonelt og mennene heller emosjonelt.

Hele TV-innslaget er på nett.

>> mer hos TV Syd

SE OGSÅ:

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Hvordan kan man få bilister til å bruke el-biler? Antropologer har fulgt 50 bilister for å få vite alt om deres bilvaner og holdning til biler, melder den danske kanalen TV Syd.

Antropologene fant ut at bilistene tenker…

Jeg elsker deg = 100 tapte anrop

Published on March 9, 2009 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, Asia, business antropologi, forbruk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Elsker du noen veldig høyt, sender du hundre tapte anrop på rad. 70 prosent av mobiltrafikken i Bangladesh er tapte anrop. Innbyggerne har utviklet et kodesystem som gjør det mulig å kommunisere uten å betale. “Det er snakk om tapte anrop satt i system, der avbrutt oppringning blir et slags morsesignal”, sier Hanne Cecilie Geirbo til digi.no.

Hun er en av Telenors husantropologer og har ledet et prosjekt som har sett nærmere på dette fenomenet i et av verdens fattigste land der Telenor er på jakt etter nye markeder.

Denne måten å kommunisere på, foregår ifølge Geirbo i alle slags samfunnslag, blant begge kjønn og i alle aldre. Dette gjøres ikke bare for å spare penger. Tapte anrop brukes for eksempel også mye av folk som ikke kan lese og skrive.

Dessuten er det en utbredt sjekkemetode, sier hun:

– Det er mange historier om personer som har møtt hverandre utelukkende gjennom tapte anrop. Både jenter og gutter gjør dette. I samfunn som Bangladesh med ulike sosiale lag kan mobilen på denne måten bidra til å bryte ned eller viske ut sosiale skillelinjer.

– Tapte anrop kan også være en hemmelig arena og en fantastisk måte for enkelte å møte hverandre på.

Antropologen mener fenomenet er uttrykk for en «folkeinnovasjon», som Telenor kan lære mye av:

– Denne virksomheten viser en enorm kreativitet. Mobilteknologien er utviklet i én kontekst, men brukes i en helt annen. Det at folk klarer å ta i bruk teknologi på helt nye og uventede måter er interessant.

– Vi ønsker å utforske behovene som ligger bak, slik at vi kan utvikle nye tjenester og produkter som treffer markedet bedre.

>> les hele saken i digi.no

Se også tidligere sak om Hanne Cecilie Geirbo Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh? og tidligere saker om mobiltelefoner og antropologi:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Development anthropology via the mobile phone

Timo Veikkola – The Anthropologist as Future Specialist at Nokia

Why cellular life in Japan is so different – Interview with anthropologist Mizuko Ito

“The science of ethnography is an ideal tool to designing mobile phones”

Why the head of IT should be an anthropologist