search expand

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

cover

Hvorfor forbruker vi mer og mer energi selv om det fins flere og flere tekniske løsninger for å spare energi? Energimyndigheten i Sverige skriver om forskningsprosjektet ”Två steg fram, ett steg tillbaka” ved Högskolan Dalarna som skal finne et svar på dette spørsmålet.

Antropolog Annette Henning leder prosjektet. Siden 1991 har hun forsket på energispørsmål. Hun er forundret over at ikke flere antropologer forsker på problemstilinger rundt energi og miljø .

– När antropologer berör klimatfrågan blir det oftast på andra sätt – till exempel biståndsrelaterad forskning eller att studera hur människors liv påverkas av klimatförändringar, sier hun.

Antropologen vil finne ut hvordan beslutningsprosessen ser ut når et hushold velger et varmesystem. Hun mener en bør ikke ta utgangspunkt i den økonomisk rasjonelt handlende kunden:

– Vi måste förstå att det är många aktörer inblandade, och att alla agerar utifrån sin situation. Ta dem som bygger nytt hus till exempel – de håller ju inte i första hand på att fatta beslut om värmesystem, utan att bygga sin dröm om hur de ska leva. Bland de vansinnigt många beslut som de ska fatta under byggprojektets gång blir frågan om värmesystem ofta ett icke-val, där husföretagets säljare får avgöra.

Antropologen jobber sammen med en statsviter og to “tekniske forskere”. Tverrfaglighet er ikke alltid lett:

– Jag har fått frågan varför jag inte gör enkätstudier istället – då kan jag ju nå 1 000 personer istället för 20! Det tog några år innan mina kolleger förstod vitsen med kvalitativa studier – att man kommer väldigt nära. Så visst kan det vara svårt att integrera samhällsvetenskap och teknik, men lyckas man så tror jag att man kan nå något som inte är åtkomligt annars.

>> les hele saken på Energimyndigheten sine nettsider

Bare en liten brøkdel av Annette Hennings forskning er offentlig tilgjengelig, blant annet rapporten Värmesystemen i vardagen : Några småhusägares erfarenhet av att byta värmesystem, presentasjonen Vad avgör kundens val? (pdf) og paperet Can qualitative methods support the development of more flexible and energy saving thermal comfort? (pdf).

Jeg har nylig intervjuet en annen antropolog som er interessert i energispørsmål, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Hun fikk mye oppmerksomhet i norske medier

SE OGSÅ:

Skal bringe sammen klima og antropologi

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

cover

Hvorfor forbruker vi mer og mer energi selv om det fins flere og flere tekniske løsninger for å spare energi? Energimyndigheten i Sverige skriver om forskningsprosjektet ”Två steg fram, ett steg tillbaka” ved Högskolan Dalarna som skal finne et svar…

Read more

Slik bor en antropolog

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som “lever av å analysere din og min smak” ser ut, så finner du svaret i Aftenposten.

“Stuen til smaksgranskeren er klar for innkikk”, melder bladet euforisk og opplyser at trendanalytikeren Charlotte Bik Bandlien har “møblert med ting fra gamle Rikshospitalet, kantinen på jobben og Fretex”.

Vi får også vite at hun holder på med å skrive en bok om anvendt antropologi.

Antropologen har skrevet hovedoppgaven sin om retromøbler og har vært mye i media, se bl.a. tidligere saker

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Fiende nummer 1: Mainstream

Hagemøbler og elitenes smak

Antropolog: Uten dress ingen makt

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august 2005

Dette faller vi for hos kvinner – Ressursfordeling og kvinnesyn

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som "lever av å analysere din og min smak" ser ut, så finner du svaret i…

Read more

Doktorgrad: Barn mer opptatt av tauhopping enn G-streng

Forsvinner barndommen i et stadig mer sexfiksert og kroppsfiksert samfunn? Nei da. Antropolog Mari Rysst har tatt doktorgrad på hverdagen til barn mellom ni og 13 år. Hun ble overrasket over noen av funnene, melder Avisenes nyhetsbyrå.

– 10-åringene i mitt materiale var hovedsakelig interessert i sport og fritidsaktiviteter, ballek, hoppe tau, være i skogen og bygge hytte og sånt som vi forbinder med tradisjonelle barneleker. De var mer opptatt av det enn jeg hadde trodd.

– Det foregår en kraftig seksualisering av barns omgivelser både ved reklame som erotiseres, seksualisering i popmusikk og i videoer, blader for både barn og voksne som er veldig opptatt av utseende, og det å være flott og sexy. Barna blir utsatt for et ganske stort trøkk utenfra, og det lærer de av. Men i mitt materiale ser det ut til at 10-åringer ikke lar seg påvirke av det i like stor grad som man har vært bekymret for.

10-åringer i dag lever på mange måter lever i tråd med tidligere tiders barndom, mener hun.

– Selvsagt med nye elementer, men de ønsker ikke å være særlig eldre enn de er, og de oppfører seg heller ikke som det. Men det handler jo om at disse barna lever i familier som kan begrense påvirkningen, og de får også normer og regler overført fra skolen og seg imellom.

Hun påpeker at hennes datamateriale ble samlet inn fra 2002 til 2004 og at bildet kan ha endret seg siden da. Antropologen vurderer en oppfølgingsundersøkelse blant dagens 10-åringer

>> les hele saken på siste.no

Rysst vil forsvare avhandlingen sin “I want to be me. I want to be kul“: An anthropological study of Norwegian preteen girls in the light of a presumed ‘disappearance’ of childhood” på tirsdag.

OPPDATERING (7.1.09): Intervju med Rysst i Kilden

Rysst har en interessant liste med publikasjoner. Jeg klikket på en del linker, men det ser ut som publikasjonene stort sett er hemmelige og ikke tilgjengelig på nett.

Se også tidligere saker om Mari Rysst:

– Unge presset til å virke eldre enn de er

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

Forsvinner barndommen i et stadig mer sexfiksert og kroppsfiksert samfunn? Nei da. Antropolog Mari Rysst har tatt doktorgrad på hverdagen til barn mellom ni og 13 år. Hun ble overrasket over noen av funnene, melder Avisenes nyhetsbyrå.

– 10-åringene i…

Read more

“Generasjon K”: Antropologer med på erobringstokt?

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. “Generation Kartlagd är här”, fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

“Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas”, sier Katarina Graffman som driver det antropologiske konsulentfirmaet InCulture som på oppdrag av Dagens Nyheter, Sveriges Radio och tidskriftenes arbeidsgiverorganisasjon Tidningsutgivarna kartlegger unge menneskers medievaner.

Vi leser om Graffmans medarbeider Viktoria Walldin som har fulgt en jente (“Aida”) i over flere måneder. Hun observerer og noterer når Aida tar T-banen med en venninne og diskuterer en artikkel av en moteblogger og når de henger rundt på et kjøpesenter.

Journalisten skriver noe interessant og tankevekkende (som minner på en tidligere kritikk):

Perioden från tidig barndom till 25-årsåldern är en kontinent som utforskas med allt större frenesi. Kartans vita fläckar ska fyllas igen, de unga ska erövras.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

Katarina Graffman har tidligere vært med i firmaet Trendethnography som jeg har skrevet om tidligere. Hun er også blitt omtalt i Universitetet i Oslos forskningsmagasin Apollon.

På nettet fins det dessuten et paper av henne som heter The cruel masses: How producers at a Swedish commercial television production company construct their viewers (pdf)

SE OGSÅ:

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

New book critizises ethnographic methods in market research on children

– Godt marked for antropologiske firmaer

Starter opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. "Generation Kartlagd är här", fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

"Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas", sier Katarina Graffman som driver det antropologiske…

Read more

Havbruk: Trussel for miljøet eller redningen for verdens fattige?

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog Marianne Lien.

I et foredrag ved Forskningsrådets konferanse HAVBRUK 2008 i Tromsø presenterte hun “et annerledes perspektiv på oppdrettsvirksomhet for de mer enn 300 deltakerne fra havbruksforskning, -næring og -forvaltning”, ifølge Forskningsrådet.

For å bli en redning for verdens befolkning må bransjen tenke mer på forbrukeren. Lien stilte seg uforstående til at næringen ikke oppfatter forbrukerens helse som særlig viktig. En følger regelverket og holder nivået av dioxin innenfor EUs maksgrense – that’s it: “Hvorfor er det ikke mulig i Norge å kjøpe økologisk laks, eller organisk laks, eller rett og slett laks som er produsert med spesiell omtanke økologi, dyrevelferdsmessig eller lignende?”, spør hun. Det er mulig i Skottland.

Hvis forbrukerne tas på alvor, kan de også spille på lag med næringen mer enn de gjør i dag, mener hun. Manglende åpenhet i bransjen kan skape mistillit. Det er ingen god ide å selge oppdrettstorsk uten å fortelle forbrukeren at det faktisk er oppdrettstorsk:

– Vi kan få en polarisering som på sikt undergraver det gode potensialet som ligger i havbruk. Det finnes mange veier og mange valg. Tilnærming mellom produsent og forbruk, med større åpenhet og større ansvarlighet, kan gjøre det lettere å treffe valg som vil være bærekraftige på lenger sikt, også økonomisk.

>> les hele saken på Forskningsrådets nettsider

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Marianne Lien: Mattrygghet fremfor ernæring?

Trendy å handle miljøvennlig?

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog…

Read more