search expand

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! “Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er”, skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber med reklame og forbruk. “Antropologi er blitt den nye frelsen innen forbrukerforståelse”, sier hun.

Forbruk er for henne mer enn bruk og kast, forklarer hun i intervjuet med Forbrukerrådet:

– Begrepet (…) gir hedonistiske assosiasjoner, og står i veien for faktumet at det langt fra dreier seg om bare å bruke og kaste. Forbruk kan vel så mye handle om et ønske om å utvise omtanke og omsorg, pleie av relasjoner og berike sinnet, blant annet gjennom personlige gavekjøp eller kulturopplevelser. Det ligger noe mer bak. Skal vi forstå folks forbruk av varer og tjenester, er det derfor viktig å ta kompleksiteten i fenomenet innover oss.

Og her kan antropologien bidra:

– Ved å sammenlikne menneskers forhold til og omgang med varer krysskulturelt, kan vi identifisere universelle eller allmenngyldige trekk på tvers av tilsynelatende usammenliknbare kontekster. Vil folk forstå merkevarers betydning, er det et dårlig sted å starte å anta at det er et nytt og vestlig fenomen at varer har symbolske aspekter, eller at mennesker omgir seg med statussymboler.

– Antropologiske metoder er videre velegnet til å fange opp hva folk faktisk gjør, ofte i motsetning til hva de sier at de gjør, og deltakende observasjon kan gi oss andre svar på folks motivasjoner enn for eksempel spørreundersøkelser.

Etter å ja jobbet i reklamebyrået Bates har hun startet opp for seg selv – ikke minst for å bidra til bedre markedsføring for økologiske og «etiske» forbruksvarer, leser vi.

>> les hele intervjuet i Forbrukerrapporten

Charlotte Bik Bandlien er blitt omtalt flere ganger tidligere, se bl.a. Hagemøbler og elitenes smak, Antropolog: Uten dress ingen makt og Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august

SE OGSÅ:

Flere saker om antropologi og forbruk

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Antropologistudenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! "Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er", skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber…

Read more

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt anmeldt i Morgenbladet.

Lasse Midttun er mer enn fornøyd of skriver:

Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep. Han er samtidig så rettferdig og anstendig at nesten alle noenlunde vettuge holdninger til lykkeproblemet får ordentlig behandling og blir skikkelig vurdert.

Hylland Eriksen faller heller ikke i fella med de enkle løsningene. Han lar han boken munne ut i omtale av noen hovedinnfallsvinkler til oppnåelse av lykke, en slags finalister, ifølge Midttun:

En av disse innfallsvinklene, eller svarene, er «42», hvilket jo er hva superdupercomputeren i The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy hevder som meningen med livet. Dette er kode for at det egentlig ikke er noen mening med livet, at det dypest sett er absurd («mennesket føder skrevende over en grav», som Beckett uttrykte det) og at veien til lykken er aksept av denne absurditeten.

En annen vinkel på lykken for Hylland Eriksen er at det er tre ting som gir livet mening: «Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt», hvilket tar opp i seg de to klassiske trøsterne: religionen og familien, eller religion og darwinisme for dem som liker å se vitenskapelig på det.

Den tredje løsningen Hylland Eriksen nevner er det å strekke seg etter noe i livet, noe vanskelig, noe som krever hardt arbeid og mye innsats og helst godt samarbeid, og dette kaller han «Czikszentmihályi- og (Nils Arne) Eggen-metoden». Andre med mindre fotballkunnskap kan kanskje tenke på det som John F. Kennedy-holdningen: «We choose to go to the Moon and do the other things as well, not because they are easy, but because they are hard.»

>> les hele anmeldelsen i Morgenbladet

Boka er blitt omtalt (om enn veldig kort) i Østlandsposten og i Vårt Land. Den vil også være tema i NRKs frokost-tv på onsdag, 12.3.08.

OPPDATERINGER: Anmeldelse i Aftenposten: Misnøye i paradis og intervju i Lokalavisen Groruddalen: – Skituren skal være hard, kvikklunsjen skal inntas i motvind samt anmeldelse i Dag og Tid

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt…

Read more

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. “Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø.” Denne argumentasjonen minner om Rudyard Kiplings resonnement om “den hvite manns byrde”, skriver antropolog Alf Hornborg i Dagens Nyheter: “Kolonialisme som veldedighet!”

Han forklarer:

Den franske antropologen Maurice Godelier har påpekat att samhällen i alla tider har varit benägna att framställa ojämnt utbyte och exploatering som om det vore ett rättvist byte av tjänster. Slavarna skulle vara tacksamma mot sina ägare, medeltidens livegna mot sina feodalherrar, inkahärskarens undersåtar mot sin gudomliga kejsare De som alstrar överflödet skall vara tacksamma för de smulor som kommer dem till del.

Är det därför vi i dag pratar om “arbetsgivare” och “arbetstagare”? Är det därför vårt budskap till de fattiga länderna i syd är att de bör vara tacksamma för att få sälja sina underbetalda arbetstimmar och naturresurser till det kapitalstinna nord?

>> les hele kronikken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Miljøkrise: Mindre frihet, mer ansvarlighet?

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. "Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø."…

Read more

– Helgefylla skyldes kristendom

Den sære norske helgefylla har sikkert mange årsaker (restriktiv alkoholpolitikk?, Janteloven? etc), men antropolog Allan Sande sier til Vårt Land at den har blitt en protest mot protestantisme:

– Drikkingen kan sees som en reaksjon mot kirkens idealer, og den utarter seg forskjellig i sør og nord. I Nord-Europa skal vi vise mest mulig utenpå at vi er fulle. Det har sammenheng med tradisjonen for å vise troen fram. I Sør-Europa er idealet å forholde seg kontrollert mens man drikker, på samme måte som religionen utøves i kontrollerte former. Med en slik drikkekultur blir det vanskelig å få folkelig aksept for restriktiv skjenkepolitikk.

>> les hele saken i Vårt Land

Sande har forsket mye på alkoholkultur i Norge og Europa, inkl russefeiringen, se bl.a.

Månedens antropolog: Allan Sande

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion

Russefeiringen – ritual eller rølp

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv p� drikkekultur og religion.

Allan Sande: Rus og russekultur som overgangsrituale i livet

Den sære norske helgefylla har sikkert mange årsaker (restriktiv alkoholpolitikk?, Janteloven? etc), men antropolog Allan Sande sier til Vårt Land at den har blitt en protest mot protestantisme:

– Drikkingen kan sees som en reaksjon mot kirkens idealer, og den utarter…

Read more

Mindre frihet, mer ansvarlighet?

“Freedom” står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi nå står overfor, leser vi i Apollon. Vår frihet påvirker andres ufrihet, mener antropologen. Det er “et tankekors at de samfunn hvor demokrati og liberale friheter i dag står sterkest, i størst grad påtvinger framtidige generasjoner en drastisk ufrihet gjennom rovdrift på ressurser og ødeleggende klimaendringer.”

(Jeg kan legge til: ikke bare framtidige generasjoner, men like mye nålevende generasjoner når en tenker på det store antallet miljøflyktninger rundt om i verden)

Forskere og kunstnere har gjennom den friheten de er tildelt, et spesielt ansvar å reflektere over sånne ting, mener han. Men også denne refleksjonen er ifølge Sinding-Larsen truet: “De universitetsansatte er frie til å skrive hva de vil, fortrinnsvis dersom det gir uttelling i universitetets stadig mer markedsbaserte produksjons- og belønningssystemer.”

>> les hele saken i Apollon

Sinding-Larsen har skrevet etterordet i den nye boka Frihet, redigert av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen som nettopp ble lansert og baserer seg på innlegg fra et tidligere seminar om frihet.

(Bilde: Cicilie Fagerlid, flickr)

SE OGSÅ:

På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

På vei til større ufrihet? “Når alle snakker så positivt om frihet må vi være vaktsomme”

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

"Freedom" står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi…

Read more