forbruk

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Hvorfor bruker vellykkede mennesker med jobb og familie hasj eller kokain? I en ny doktoravhandling om slike “hobbynarkomaner” lar antropolog Flore Singer Åslid komme folk til orde som “utforsker sitt indre terreng gjennom rus”. I et intervju i Klassekampen sier antropologen:

– De som ruser seg på illegale stoffer uten å komme på kjøret slik vi ofte kjenner narkomane i Norge, er i en slags mellomfase når det gjelder rus. De er i en eksperimenterende fase av livet. De har et annet rusmønster enn det som er akseptert, men de har på mange måter kontroll over bruken sin.

– Ofte snakker vi om folk som ønsker å gjøre det bra i utdannelse og jobb, men de er også glade i en annen type rus. Rusen tar ikke over styringen i livet. De har ikke behov for tilflukt fra verken fysiske eller mentale problemer som angst eller traumer fra barndommen, slik som flere som ender på kjøret kan ha hatt.

For noen hobbynarkomaner dreier rusen seg om å uttrykke sin motstand mot konsum og materialisme, sier antropologen til Klassekampen:

– Gjennom rusen søker de en motkultur som dreier seg om her og nå, og slutt å pes med å tjene penger og være vellykket.

Flore Singer Åslid mener at kunnskap om hobbynarkomanene er viktig for å forstå de tunge rusmisbrukere: Hvorfor er det slik at noen ender på kjøret mens noen ikke gjør det? Hun etterlyser derfor et mindre svart/hvit bilde av rusbruk.

Kilde: Klassekampen 26.3.07, side 6 og 7 (ikke på nett)

På NTNUs nettsider leser vi:

Så lenge alle som bruker rusmidler blir sett på som misbrukere pr. definisjon og satt i samme kategori som sprøytenarkomane, er det nærmest umulig å ha en åpen, ærlig og konstruktiv dialog rundt fenomenet. Dette vanskeliggjør en dypere forståelse av de faktorer som faktisk øker tendensen til å utvikle destruktive brukermønster, og av dem som kan bidra til et relativt moderat forbruk.

Beskrivelser av stoffbrukeres livsverden er uten tvil av betydning for det apparatet som er etablert for å avhjelpe destruktive følger av rusbruk. Antropologien spiller en viktig rolle her som anvendt disiplin når vi hevder at vi trenger en fortolkning av de fenomenene vi skal gripe fatt i med politiske og byråkratiske redskaper. Denne fortolkningen må ta utgangspunkt i folks egen livsverden.

Jeg har tidligere omtalt Åslids forskning, se Vil avmystifisere forestillinger om rus – Doktorgrad på lørdagsnarkomaner

Hele avhandlingen er tilgjengelig på nett:

>> last ned doktoravhandlingen

OPPDATERING: Interessant: – Alkohol farligere enn amfetamin og ecstacy (Aftenposten, 26.3.07: “Ett av de kontroversielle temaene i narkotikapolitikken er spørsmålet om man skal skille mellom harde og myke stoffer” (!!!!))

OPPDATERING 17.4.2021 Jens Røyrvik kommenterer Flore Singer Åslids arbeid i lys av rusreformen: “I disse dager så er arbeidet hennes mer relevant enn noen gang – samtidig som arbeidene hennes må sees som nybråttsarbeid innenfor rusfeltet.”

SE OGSÅ:

– Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Mindre fyll med muslim-venner