search expand

“Tigging er arbeid” – Antropolog møter motstand

En grunn til at antropologer kan være litt upopulære blant folk flest er at de utforderer ofte det som mange tar som sannhet. Antropologer kan finne gode grunner til å forsvare både barnearbeid, polygami og omskjæring.

Dette ser vi også i debatten om “sigøynerne” eller rom i Norge. Det har vært en til tider svært hatefull debatt. På fritanke.no kan vi lese en svært interessant oppsummering av et arrangement med antropologen Ada Engebrigtsen om “Romfolkets situasjon i dag”.

Engebrigtsen er en av Norges ledende eksperter på “Romfolket”. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om grupper av romfolk og vært på feltarbeid i Romania.

Hun sa blant annet at “de fleste av de som tigger er ikke kriminelle. Forestillingen om bakmenn og tiggerkonger tilhører vår fantasi”. De tigger for sin og sin families overlevelse.

Hun unngår begrepet «tiggere» når hun snakker om romfolk. I stedet omtaler hun dem som “gatearbeidere”:

– Jeg ser på tigging som arbeid. Det er dessuten ikke bare tigging de lever av. Blant annet kjøper de ting billig, og selger det videre.

Dette provoserer, og en tilhører som har drevet har jobbet med nødhjelp i Romania i 21 år – men overfor rumenere, ikke romfolk, sa:

– Minst 50-60 prosent av romfolk har selv skyld i sin egen fattigdom. Nordmenn er naive i sin gavmildhet.

Antropologen svarer tilbake:

– Det er ikke romfolket selv vi må være på vakt mot. Vi må være på vakt mot å utnytte dem fordi de er fattige.

Samme mann tar til motmæle mot Engebrigtsens utsagn om romfolkets evne til tilpasning:

– Kulturen deres er rigid og fastlåst. Den har ikke forandret seg gjennom de siste århundrene.

Antropologen svarer:

– Selvsagt har romfolket forandret seg. Bare ikke slik vi ønsker de skal forandre seg.

>> les hele saken på fritanke.no

Tidligere iår publiserte hun rapporten Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere? Myter og realiteter om utenlandske tiggere i Oslo som kan lastes ned gratis som pdf.

Engebrigtsen har vært svært aktiv i rom-debatten tidligere i år, se bl.a. – Utfordrer nordmenns selvbilde (ABC Nyheter 18.7.12) og – Tiggerne er ikke kriminelle (Avisa Nordland 20.4.12), dessuten Hvem skal hjelpe dem? (Sykepleien.no, 28.9.12)


SE OGSÅ:

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

Greit eller ikke greit? Antropolog mot journalist

Når antropologer utfordrer tattforgittheter… … får de kjeft

Antropologi – et ekstremt fag?

En grunn til at antropologer kan være litt upopulære blant folk flest er at de utforderer ofte det som mange tar som sannhet. Antropologer kan finne gode grunner til å forsvare både barnearbeid, polygami og omskjæring.

Dette ser vi…

Read more

Islamhatere drapstruer forskere

Akademikere opplever ubehageligheter og trues jevnlig etter at de har vært ute i media med sin forskning. Flere har fått drapstrusler. Konsekvensen er at noe forskning aldri når ut til offentligheten. Dette melder På Høyden.

Som det kommer fram i teksten er det først og fremst forskere innen feltene islam, multikulturalisme, minoriteter, kjønnsforskning eller klima som er utsatt for trusler. Det har vært mye fokus på voldelige islamhatere. Men også klimaforskere får henvendelser fra personer som er aggressive og hevder at klimaforskningen får store økonomiske konsekvenser for deres virksomhet.

Etter hendelsene 22. juli vil Universitetet i Bergen ta trusler mer alvorlig, sier personaldirektør Line Rye i en oppfølgingssak.

Samtidig frykter Unni Wikan at fagfolk etter 22/7 “har blitt merkbart mer forsiktige med hva de sier” fordi “det er mange som gjør alt man sier til et argument for islamofobi”, hevder hun i et NRK-intervju. “Det kan gå på bekostning av åpenhet hvis folk legger bånd på seg i debatten.”

Tidligere hadde antropologene Sindre Bangstad og Thomas Hylland Eriksen sammen med samfunnsdebattant og skribent Bushra Ishaq og filosof Arne Johan Vetlesen skrevet at visse hatefulle ytringer er ut ifra juridiske og moralske vurderinger ikke akseptable. Etter en del kritikk fulgte de opp med en ny kronikk i Aftenposten: Straffer ikke det straffbare.

Sjekk også intervjuet med Thomas Hylland Eriksen og Runar Døving i Morgenbladet: Forsøk på en oppklaring.

I Morgenbladet har det samtidig vært en debatt om fellestrekk mellom islamofobi og antisemittisme.

SE OGSÅ:

Trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin om muslimske friskoler

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

Når antropologer utfordrer tattforgittheter får de kjeft

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

"Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten"

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Engaged research = Terrorism: Germany arrests social scientists

Blogging and Public Anthropology: When free speech costs a career

Akademikere opplever ubehageligheter og trues jevnlig etter at de har vært ute i media med sin forskning. Flere har fått drapstrusler. Konsekvensen er at noe forskning aldri når ut til offentligheten. Dette melder På Høyden.

Som det kommer fram i teksten…

Read more

Forskning til folket: Antropologistudenter starter foredragsbedrift

Hvorfor skal ikke en tømrer interessere seg for antropologi? Det er innpakningen det kommer an på. Dette mener to danske antropologistudenter som har startet opp foredragsbedriften Studenterforedrag, melder Hvidovre Avis.

Studenter fra ulike fag tilbyr foredrag som man kan bestille. Men ikke hvilke som helst foredrag. Innpakningen er viktig, forklarer antropologistudenten Mie Lynggaard Nielsen som sammen med Vibeke Christoffersen leder bedriften:

“Det vigtigste vi har forsøgt at lære foredragsholderne er, at de skal have en skæv vinkel på det. Folk skal kunne se verden på en ny måde. Det er vigtigt at sætte det ind i hverdagssituationer, så man fortæller en anekdote i stedet for en teori. Det kræver noget kendt for at forklare noget ukendt. Vi tager ikke bare alle ind som foredragsholdere. Man skal have en pointe, og have noget på hjerte.”

Studente vil bli coachet før de møter publikummet.

>> les hele saken

studenterforedrag.dk får vi vite at et foredrag koster 3500 kroner + moms og transport.

Om visjonen deres leser vi:

Vores vision er, at studerende skal dele deres viden med andre og skabe en stærkere relation til foreninger og erhvervsliv, så akademisk viden ikke kun findes i storbyerne.

Vi ønsker at udfordre danskerne ved at præsentere dem for ny viden og nye måder at forstå og inddrager derfor aktivitet, debat og eftertanke i vores foredrag.

listen over foredragene finner vi følgende fra antropologien:

Gravsten og grædekoner. Et foredrag om død og sorg i Danmark

Mie L. Nielsen – Antropologi

Hvorfor fås gravsten ikke i lyseblå? Og er lig også ulækre i Ny Guinea? Det er nogle af de spørgsmål, der tages op, når tilhørerne indbydes til en udforskning af danskernes forhold til død og sorg.

Ved at vende blikket mod både det helt nære og det mere ukendte udfordrer dette foredrag vores forestillinger om døden. Ritualer, tabuer og sorgbearbejdelse bliver vendt – for hvorfor gør vi egentlig, som vi gør, når døden bliver nærværende?

Der bliver både plads til smil og eftertænksomhed, når Mie stiller de spørgsmål, der kommer os alle sammen ved. Ordene er både stærke og nærværende, da Mie inddrager egne erfaringer fra dødsfald i hendes nærmeste familie.

Mie L. Nielsen skal snart også tilby et “foredrag om den danske singelkvinde”

OPPDATERING 26.6.2012: Nettsiden studenterforedrag.dk er nede. Domenet er blitt deaktivert den 31.3.2012. Betyr det at prosjektet ikke var noe stor suksess?

SE OGSÅ:

Antropologi i tegneserieformat!

Formidling: "Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff"

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Kunsten å skrive en pressemelding

Hvorfor skal ikke en tømrer interessere seg for antropologi? Det er innpakningen det kommer an på. Dette mener to danske antropologistudenter som har startet opp foredragsbedriften Studenterforedrag, melder Hvidovre Avis.

Studenter fra ulike fag tilbyr foredrag som man kan…

Read more

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

… får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig Svendby som antroblogger regelmessig for Aftenposten, sa hun bl.a. at hun ikke tror at nulltoleranse mot omskjæring er veien å gå: “Vi må innse at omskjæring er meningsfullt lokalt. Det er viktig at vi tar inn over oss hva omskjæring betyr – og hva det har betydd.”

Dette provoserte mange lesere.

“Typisk pretensiøse akademikere som vil forsvare kjønnslemlesing fra et flerkulturelt standpunkt og ‘nyansere debatten'”, skriver for eksempel Andreas, representativ for mange. “Lemlesting skal alltid fordømmes uten forbehold.”

I et lengre svar forklarer hun meningen med kulturrelativismen i antropologien:

Relativisme blir ofte slengt ut som et skjellsord i disse sammenhengene. Men i slik populistisk bruk mister det sin ‘antropologiske’ funksjon. For de fleste antropologer (tør jeg påstå), handler relativisme om en metodisk tilnærming som forsøker å forstå praksiser på lokale premisser. Dette står i motsetning til moralsk relativisme, som evnen til å være generelt nøytral. Jeg, med mange andre antropologer mener at det siste er umulig.
(…)
Til dem som mener at formaning og til og med latterliggjøring er aktuelle virkemiddel har jeg et spørsmål. Hvor mottagelig er dere selv for å endre synspunkt, om ‘motstanderen” bruker teknikker som latterliggjøring og fremstår som bedrevitende og arrogant? Er det den beste teknikken? Jeg etterlyser en debatt som vil ta personer i praktiserende samfunn på alvor som handlende, tenkende og tvilende medmennesker og individ.

Et av antropologi.info’s mest kommenterte innleggene handler forresten nettopp om omskjæring, et intervju med antropolog Fuambai Ahmadu som angriper vestlige feministers kampanjer mot omskjæring, se Yes to female circumcision?

I “Engaging Anthropology” diskuterer Thomas Hylland Eriksen antropologiens lave status globalt. En grunn er nettopp at antropologer ofte er subversive:

One should not rule out the possibiliy that anthropologists are often understood, but disagreed with – its perspectives threaten to subvert values and ideas held dear by its potential non-academic audience. The very idea of anthropology as a cultural (auto)critique (…) presupposes that there is a great demand for cultural self-criticism out there. This, plainly, may not be the case.

... får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig…

Read more

Kula Kula: “Problematisk hvordan antropologer oppfører seg i offentligheten”

Norske antropologer er aktive i offentlige debatter. Likevel viser ordskiftet i media den siste tiden at antropologers deltagelse er problematisk, påpeker Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl i den nyeste utgaven av antropologitidsskriftet Kula Kula.

I denne ambisiøse studentpublikasjonen fra Universitetet i Bergen finner vi en interessant analyse av to antropologers rolle i den offentlige debatten: Sindre Bangstad og Unni Wikan. Begge har kranglet både med hverandre og med andre samfunnsdebattanter om politisk islam og situasjonen i Midtøsten.

Det er på tide med et oppgjør om hva det innebærer å bedrive offentlig antropologi, mener Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl:

Mange har meninger, få ytrer dem. Hvilke kriterier skal ligge til grunn for god utøvelse? Hvor redelig er det å uttrykke politiske sympatier eller personlige preferanser under dekke av forskervirksomhet?

For grunnlaget for Bangstads og Wikans ytringer er ikke alltid så klart. Hva er forskningsbasert kunnskap, hva er personlige meninger og påstander?

“Saklige argumenter med velbegrunnede kilder og fakta blandes med tvilsomme personkarakteristikker. Det blir vanskelig for leseren å skil- le fakta fra fakter”, påpeker Solberg og Stokke-Zahl i sin analyse av Sindre Bangstads debatt med Walid al-Kubaisi. I sin film Frihet, likhet og brorskap hevdet al-Kubaisi at Det muslimske brorskapet tar over makten i Europa. Bangstad slaktet filmen i flere kronikker.

De to Kula-Kula-skribentene er heller ikke særlig begeistrert over Unni Wikans bidrag til forståelsen av den egyptiske revolusjonen. Hun har fått mye kritikk etter at hun gikk ut og støttet Mubarak og hevdet folk flest støtter ham også.

De skriver om Wikan:

[T]il tross for mange interessante påstander får leseren tilgang til lite annet enn anekdoter fra enkeltpersoner hun har stiftet bekjentskap med. Riktignok snakker hun arabisk og kjenner Kairos bakgater godt, men hvordan kan hun fra disse knappe utvalgene gjøre gyldige generaliseringer om deler av Egypts 80 millioner innbyggere?

Den nye utgaven inneholder mange interessante artikler, blant annet om facebook på feltarbeid, skrevet av Silje Hjelmeland Olsen, Anne Lapin Gundersen og Mari Garaas Løchen: Hva gjør man som antropolog når man får en venneforespørsel fra en informant? Kan man bruke kommentarer informantene legger ut på Facebook i masteroppgaven? Fagkritisk dag handlet om dette tema!

Vi kan lese tekster om medienes betydning i den egyptiske revolusjonen (Henrik Jarholm) og om “eksotisk” feltarbeid i Norge: Mads Solberg intervjuer Mary Bente Bringslid, og Marit Vaula Rasmussen forteller om feltarbeid blant transseksuelle. Olaf Smedal gir oss en annerledes innføring i antropologisk metode, og saker om antropologer i arbeid og intervjuer med antropologistudenter er det flere av.

>> Last ned hele utgaven (pdf)

Vi har for tida to antropologiske studentpublikasjoner i Norge: Kula Kula (UiB) og Antropress (UiO). Kula Kula framstår som den klart mer ambisiøse, mer utadrettete og profesjonelle av de to.

“Vi er i stadig vekst, og denne gangen har vi utvidet ikke bare antall redaksjonsmedlemmer, men vi har også økt antall sider i bladet”, leser vi i innledningen.

Dette lover godt!

SE OGSÅ:

Formidling: “Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff”

“I ekte orientalistisk ånd”: Unni Wikan får mer kritikk for diktatorstøtte

Thomas Hylland Eriksen: More and more anthropologists, but they’re absent from public

Unni Wikan knebler Sindre Bangstad? Morgenbladet = Se og Hør?

Sindre Bangstad om al-Kubaisi: – Ingen vits å argumentere mot anti-muslimske konspirasjoner

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre?

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Nancy Scheper-Hughes: Public anthropology through collaboration with journalists

Anthropology and the challenges of sharing knowledge online

Thomas Hylland Eriksen: Why anthropology fails to arouse interest among the public

Marianne Gullestad and How to be a public intellectual

Norske antropologer er aktive i offentlige debatter. Likevel viser ordskiftet i media den siste tiden at antropologers deltagelse er problematisk, påpeker Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl i den nyeste utgaven av antropologitidsskriftet Kula Kula.

I denne ambisiøse studentpublikasjonen fra Universitetet…

Read more