search expand

Forskning=sant?

Gemini, NTNU

En av grunnforskningens irrganger er faren for at et fagmiljø heller konserverer kunnskap enn å drive nyutvikling. Rådende metoder og teorier oppfattes som sanne og ufravikelige. Grunnforskning har ikke økonomisk gevinst som mål, mens oppdragsforskning tar imot problemstillinger fra industri og myndigheter – som også betaler for jobben. Dette gir muligheter for manipulering. Forskeren kan tilpasse resultatene til oppdragsgiverens ønske.

Både Norges forskningsråd og Nifu (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) har gått ut i mediene og advart mot forvitring av forskerkompetanse: Forskningsinstituttene publiserer så få forskningsresultater at virksomheten grenser mot konsulentvirksomhet, hevder de.

Professor og direktør Roy Gabrielsen i Norges forskningsråd er en av dem som frykter at prinsippet om full åpenhet rundt forskning og resultater vil møte utfordringer framover idet universiteter og forskningsinstitusjoner knyttes sterkere opp mot økonomiske interesser. I prosjekter bestilt og betalt av industri og private aktører, kan forskerne selv tjene penger på sine resultater, og full åpenhet kan lett komme i konflikt med bedriftshemmeligheter og muligheter for egen vinning >> les mer

SE OGSÅ:
Marshall Sahlins wants to make the Internet the new medium for pamphleteering, laments the various forms of copyrights

Gemini, NTNU

En av grunnforskningens irrganger er faren for at et fagmiljø heller konserverer kunnskap enn å drive nyutvikling. Rådende metoder og teorier oppfattes som sanne og ufravikelige. Grunnforskning har ikke økonomisk gevinst som mål, mens oppdragsforskning tar imot problemstillinger fra…

Read more

Formidling og sakprosaforskning: Forskere må kommunisere med leseren

forskning.no

Johan L. Tønnesson har med sin doktoravhandling ønsket å stimulere til økt refleksjon innad i historikermiljøet om hvordan gode fagtekster kommuniserer med omverdenen. Tønnesson ønsker å bidra med kunnskap om hva som skal til for å skape god sakprosa.

Vitenskap er ikke noe som bare skal formidles, i betydningen transporteres til publikum som et ferdig produkt. Den gode vitenskapelige teksten skal stimulere til skaperkraft hos alle nysgjerrige lesere. Virkelig resepsjon kommer først i gang når mennesker legger til sin egen stemme. For at en vitenskaplig artikkel eller bok skal kunne fungere etter sin hensikt, må skaperen av teksten alltid ha for øye at den også må oppleves relevant for hans medskapende lesere.

Hvis forfatteren legger for sterk vekt på å sensurere bort sine egne motforestillinger og motstemmer, mangler de synlige sporene av kommunikasjon i teksten. Fraværet av vilje til å føre en samtale med seg selv, og dermed potensielle lesere, gjør at det skrevne ord oppfattes som lukket og utilgjengelig. >> les mer

forskning.no

Johan L. Tønnesson har med sin doktoravhandling ønsket å stimulere til økt refleksjon innad i historikermiljøet om hvordan gode fagtekster kommuniserer med omverdenen. Tønnesson ønsker å bidra med kunnskap om hva som skal til for å skape god sakprosa.

Vitenskap er…

Read more

Noen betraktninger rundt visuell antropologi

Cecilie Øien for AntropologNytt, Norsk Antropologisk Forening

Jeg har valgt å fremheve fire områder som har vært viktige i utviklingen av visuell antropologi: film, undervisning, ’community video’ og visuelle praksiser innenfor museer og gallerier – les mer

Cecilie Øien for AntropologNytt, Norsk Antropologisk Forening

Jeg har valgt å fremheve fire områder som har vært viktige i utviklingen av visuell antropologi: film, undervisning, ’community video’ og visuelle praksiser innenfor museer og gallerier - les mer

Read more

Antropolog: Antall badstuedører har økt med 30 prosent

Gunn-Helen Øye har overtatt Hylland Eriksens posisjon som den mest siterte sosialantropolog i media. Journalistene ringer Øye stadig vekk, sist angående en artikkel om badstuedører >> les artikkelen i Aftenposten

Øye jobber som trendanalytiker i Prognosesenteret (lite brukervennlig nettsted – en må bruke Microsoft Internet Explorer) og har skrevet hovedoppgave om norsk bokultur, med tittelen “Det Norske Hus” >> les portrett i Aftenposten “Øye ser deg”

Gunn-Helen Øye har overtatt Hylland Eriksens posisjon som den mest siterte sosialantropolog i media. Journalistene ringer Øye stadig vekk, sist angående en artikkel om badstuedører >> les artikkelen i Aftenposten

Øye jobber som trendanalytiker i Prognosesenteret (lite brukervennlig nettsted -…

Read more

Brigt Dales nye hjemmeside om antropologi, film og feltarbeid på Tobago

Tromsø-antropologen Brigt Dale har nå lagt ut hele hovedoppgaven (“LIVES IN-BETWEEN: Encountering Men in a Tobagonian Village”), prøveforelesningen (“Anthropology as a comparative project: Some recent challenges”) samt to tekster som han har skrevet for sosialantropologenes årbok, ut på nettet
>> til tekstene
>> se også bildene fra Tobago

Dessuten har han startet en egen blog med tittelen “inntastet – film, litteratur, musikk, antropologi, politikk, spill og hissige angrep på all verdens fordomsfullhet” >> gå til bloggen

Tromsø-antropologen Brigt Dale har nå lagt ut hele hovedoppgaven ("LIVES IN-BETWEEN: Encountering Men in a Tobagonian Village"), prøveforelesningen ("Anthropology as a comparative project: Some recent challenges") samt to tekster som han har skrevet for sosialantropologenes årbok, ut på nettet
>>…

Read more