search expand

Frigjør antropologien fra kolonialismen

Paris 1964. En stuepike fra et hotell i Paris er igjen på vei til Cinemateket for å se en film. En film hun kommer til å huske godt nesten 50 år senere: dokumentarfilmen En Sommerkrønike av Jean Rouch og Edgar Morin:

Regissørene var til stede og innledet til debatt. Der satt jeg, bergtatt: Til tross for at jeg ikke forsto alt som ble sagt i filmene, så suget jeg til mig inntrykk fra dem og fra de to karismatiske menns åpenhjertighet og ironi, deres opptatthet av hvordan afrikanere opplevde det koloniale Frankrike.

Åtte år senere kommer denne stuepiken til Universitetet i Tromsø der hun bygger opp visuell antropologi / visuelle kulturstudier. Lisbeth Holtedahl heter hun. For et par dager siden hadde hun en kronikk i Nordlys. Om en av de to regissørene: Edgar Morin. For idag skulle hun presentere nettopp denne filmen En Sommerkrønike på Cinémateket i Tromsø. Sammen med Morin!

Filmen var et sjokkerende originalt eksperiment, et verktøy i forskeres og folks samarbeid om å utforske samfunnet og virkeligheten. En Sommerkrønike ble startskuddet til «den nye bølge» i fransk fiksjonsfilm.
(…)
[Regissørene] formidlet at de ønsket å endre antropologien, kolonisasjonens datter, en disiplin reservert for de som har makt til at utspørre de som ikke har. De plederte en samarbeidets antropologi, en kunnskapsbyggende dialog mellom folk fra forskjellige kulturer.

My Favorite Scene from "Chronique d'un été"

“Edgar Morins filmer og tekster er milepæler i både antropologien og i filmhistorien”, skriver hun:

Gjennom et livslangt engasjement har han angrepet det han ser som forenklede tenkemåter i politikken og i akademiet. Morin har bl.a. skrevet et seksbinds verk Metoden; kjennskapen til kunnskapen, som nok er et av de viktigste arbeider fra det 20. århundres Europa. Morin er opptatt av hvilke kunnskaper unge mennesker tilegner sig, og om de er relevante i forhold til fremtidens samfunn.

Den inspirasjon hun hentet i 1964, legger hun til, “er en av kildene til Universitetets mangeårige samarbeid med universiteter i det frankofone Afrika, og i 1997 til opprettelsen av Visuelle Kulturstudier ved Universitetet i Tromsø.”

>> les kronikken i Nordlys

>> Universitet i Tromsø: Hvem er Edgar Morin?

Det hører med til historien at Morin måtte avlyse Tromsø-besøket grunnet sykdom.

Mer om Morin:

Tom Holert: Before “Chronicle of A Summer” came Morin’s theory of cinema (Book Forum feb/mar 2006)

Ava Gardner: Introduction to Edgar Morin (Senses of Cinema, 20.12.10)

Edgar Morin: A Partial Introduction av Alfonso Montuori (2004)

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Anthropological activism in Pakistan with video-lullabies

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Visuell antropologi: Se vinnerfilmen på nett!

The Visual Anthropology of Fashion and Running

Book review: Photography, Anthropology and History (Part I)

Paris 1964. En stuepike fra et hotell i Paris er igjen på vei til Cinemateket for å se en film. En film hun kommer til å huske godt nesten 50 år senere: dokumentarfilmen En Sommerkrønike av Jean Rouch og…

Read more

Antropologi i tegneserieformat!

“Forskningsrapport stilles ut i tegneserieformat”, melder Høyskolen i Oslo.

To antropologer – Anne Leseth og Aleksandra Bartoszko har gått sammen med tegnserieskaperen Marcin Ponomarew og laget tegneserien Public Space, Information, Accessibility, Technology and Diversity at Oslo University College.

Antropologene undersøker tilgjengeligheten til lokaler og informasjonstjenester ved Høgskolen i Oslo. Rapporten er basert på antropologisk feltarbeid. Noen av tegningene viser situasjoner som forskerne selv har observert, andre viser situasjoner som informantene har erfart.

Ideen om å lage en tegneserie fikk Aleksandra Bartoszko under sitt feltarbeid, forteller hun til HiO-nytt:

– En internasjonal student spurte meg hvor studieadministrasjonen lå. Hele situasjonen var veldig “grafisk” og det var slik jeg kom på ideen om at dette kartleggingsprosjektet faktisk kunne tegnes.
 
– Vi hadde fra starten av tenkt på hvordan vi kunne formidle dette på en alternativ måte og denne situasjonen med studenten minnet meg litt om karikaturer og morsomme tegneserier der man avslører absurditeter i samfunnet.

Ved å presentere prosjektet i dette formatet, kan man nå ut til flere enn man ville gjort med en tradisjonell skriftlig rapport, understreker Anne Leseth.

>> les hele saken i HiO-nytt

Tegneserien har allerede fått mye positiv tilbakemelding i kommentarfeltet.

>> se tegneserien på nett

OPPDATERINGER:

Aleksandra Bartoszko har i flere bidrag her på antropologi.info vist nye måter å gjøre antropologi på, se bl.a. Pecha Kucha – the future of presenting papers? og serien Kan antropologi være kunst? Kan kunst være antropologi?.

SE OGSÅ:

Doktoravhandling ble teaterstykke

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Nigel Barley: “Fiction gives better answers than anthropology”

"Forskningsrapport stilles ut i tegneserieformat", melder Høyskolen i Oslo.

To antropologer - Anne Leseth og Aleksandra Bartoszko har gått sammen med tegnserieskaperen Marcin Ponomarew og laget tegneserien Public Space, Information, Accessibility, Technology and Diversity at Oslo University College.

Antropologene undersøker…

Read more

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre?

Hvorfor skriver antropologer bare for kollegaene sine? Hvorfor skriver masterstudenter bare for seg selv og foreldrene sine?

I tidsskriftet Betwixt & Between som nylig havnet i postkassa mi, forteller masterstudenter fra hele Norge om forskningen sin. Egentlig en god ide. Men meningen er dessverre ikke å nå ut til den interesserte offentligheten.

I forordet skriver redaksjonen i en merkelig blandning av arroganse og oppgitthet:

“Denne boka fortjener oppmerksomhet. Mer oppmerksomhet enn den får. Den tilbyr grundige innsikter gjennom solide arbeider, noe som ikke alltid kan hevdes gjeldende for den konstante produksjon av ytringer i det sosiale rom. (…) Årets redaksjon har likevel en snikende følelse av at denne utgaven ikke blir lest av mange utenfor faget vårt, dog med verdifulle unntak i familiemedlemmer og nysgjerrige akademikere. Slik er status quo, men slik er det for all viktig og god litteratur.”

Med en slik merkelig holdning vil det nok ikke endre seg noe. Det gjør ikke saken bedre at boka eksisterer kun på papir og at det ikke engang finnes informasjon om den nye utgaven på nettet. Googlet men fant ikke noe.

Se også tidligere saker om Betwixt & Between Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere? og Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Democratic Publishing = Web + Paper

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

– Godt språk forgyller forskningsresultatene

Hvorfor skriver antropologer bare for kollegaene sine? Hvorfor skriver masterstudenter bare for seg selv og foreldrene sine?

I tidsskriftet Betwixt & Between som nylig havnet i postkassa mi, forteller masterstudenter fra hele Norge om forskningen sin. Egentlig en god ide.…

Read more

Ny Kula Kula: “Critical interventions” = utilgjengelig offentlig antropologi?

Antropologistudentene i Bergen har publisert en ny utgave av tidsskriftet Kula Kula. De skriver blant annet om en interessant bokserie som skal bidra til å skape en mer offentlig antropologi.

Critical Interventions heter den, utgitt av renommerte Berghahn Books. Temaet for den nyeste utgaven er spennende: Security and Development. Den handler om sikkerhetsdiskursen etter 9/11, militarisering av bistand og evt også forskning.

– Bøkene kan ses på som et forsøk på offentlig antropologi, å nå ut til en videre krets. Levende antropologi, sier antropolog Bjørn Enge Bertelsen til Kula Kula.

Offentlig antropologi? Virkelig? Kula Kula skribentene Camilla Aa. Jensen Silje F. Tollefsen prøvde å få tak i bøkene. Ikke lett. De finnes ikke i bokhandelen. De skriver:

“Vi har vært på jakt og kommet frem til at bøkene kan kjøpes via internett, på Studia (krever bestilling) og ved å abonnere på Social Analysis. Det er også mulig å få bla i de av utgavene som finnes i 8.etasje, ved å ta kontakt med Line Fjeldhaug.”

Et slikt omstendelig svar burde være unødvendig i 2010 når vi har internett? Hvorfor ikke legge hele greia på nett i tillegg? Å nå ut til flere – ikke minst tilfeldige lesere – er mye lettere på nett.

Men prisen er sympatisk lav. Inkludert frakt koster boka ikke mer enn en hundrelapp. Men det er nok bare fagnerder som bestiller slike bøker.

Samtidig kommer det fram i spørrerunden “Fire på høyden” av Silje Fjærestad Tollefsen og Osmund Grøholt, at ingen av de fire studentene kjenner til en eneste antropolog som deltar i den offentlige debatten.

>> Kula Kula – hjemmeside

>> last ned den nyeste utgaven (pdf)

SE OGSÅ:

Democratic Publishing = Web + Paper

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

New Orleans: 6000 anthropologists, much tweeting, some blogging, no press coverage

Anthropology and Publicity – new blog

Antropologistudentene i Bergen har publisert en ny utgave av tidsskriftet Kula Kula. De skriver blant annet om en interessant bokserie som skal bidra til å skape en mer offentlig antropologi.

Critical Interventions heter den, utgitt av renommerte Berghahn Books. Temaet for…

Read more

Havnet plutselig i New York Times

“Cambalache is the worst place I have ever seen in my life.” Med denne setningen havnet doktorgradsstipendiat Christian Sørhaug fra Universitetet i Oslo i selveste New York Times. Journalisten hadde lest noe av Sørhaugs forskning på nettet og tok kontakt.

Resultatet er saken Left Behind in Venezuela to Piece Lives Together og handler om Warao-indianerne som sanker inn klær, kokekar og annet på en stinkende og livsfarlig søppeldynge i Amazonas.

På norsk er forskningen blitt tidligere omtalt i Apollon.

Christian Sørhaug beskriver avhandlingen sin i bidraget på bloggen Material World The domestication and indigenization of global forces through consumption. Ett kapittel handler om søppeldynga.

Han ble også intervjuet på nettsiden til NorLARNet (Norwegian Latin America Research Network). Jeg liker ingresset: “In his doctoral thesis in anthropology, Christian Sørhaug explains why the swamp dwelling Warao Indians pick up a bicycle at a large city garbage dump and use the funds from Chavez’ missions to buy DVD players.”

På nettsidene til Kulturhistorisk museum i Oslo er det en nettutstilling om Warao-indianerne.

SE OGSÅ:

Indianere: Drit og prostitusjon istedenfor pil og bue

Primitive indianere eller primitive journalister?

How gaming wealth is reviving American Indian traditions

“Untouched” Amazone hosted large cities – a model for the future?

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

"Cambalache is the worst place I have ever seen in my life." Med denne setningen havnet doktorgradsstipendiat Christian Sørhaug fra Universitetet i Oslo i selveste New York Times. Journalisten hadde lest noe av Sørhaugs forskning på nettet og tok kontakt.…

Read more