search expand

– Snakk om normalitetssentrisme!

Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv. Og langt fra alle mennesker ønsker å være “normal” heller. Likevel dominerer obskure forestillinger om hva som er normalt og hva som er unormalt. Derfor mener spesialpedagog Ivar Morken at vi burde snakke om normalitetssentrisme på samme måte som om etnosentrisme. Livskvalitet betyr ikke det samme for alle. Morken var en av elleve innledere fra forskjellige displiner på seminaret “Det normale og det unormale”.

Hvert samfunn trenger “en god fiende” for å styrke sin egen identitet. Tidligere var det kriminelle eller homofile, idag er det muslimer, sa Thomas Hylland Eriksen.

“Rasehygiene” er et ekstremt eksempel på å forvalte og håndtere forestillinger om normalitet på. Et litt mer hverdagslig eksempel er rehabilitering som syke og funskjonshemmede er utsatt for. Dette konseptet fikk mye kritikk av forskerne.

>> les oppsummeringen min LINK OPPDATERT

Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv. Og langt fra alle mennesker ønsker å være “normal” heller. Likevel dominerer obskure forestillinger om hva som er…

Read more

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Samfunnsmedisiner Kirsti Malterud utfordrer sammen med forskergruppen “vår kulturelle forakt for svakhet”, vårt syn på at “det aller ypperste er å være fri for sykdom og avvik”. Til På Høyden sier hun:

– Jeg møtte naboen min en kveld og spurte hvordan det gikk. “Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg fikk kreft,” svarte han. Det fikk meg til å tenke: Er det vi vanligvis regner som “normalt” alltid best for alle? Poenget her er slett ikke å romantisere sykdom, men å se nærmere på betingelsene som må til for å vende svakhet til styrke.

(…)

Det er selvfølgelig ingen fordel å få kreft. Men av og til kan sykdom få folk til stanse opp i et travelt liv, tenke seg om og foreta viktige veivalg. Jeg har eksempelvis møtt hjertepasienter som etter å ha vært døden nær har fått et nytt syn på seg selv og livet.

Forskningsprosjektet produserer anvendt kunnskap. Det som for noen kan oppfattes som en teoretisk diskusjon har betydning for pasientenes hverdag. Malterud sier:

“I helsevesenet arbeider vi gjerne ut fra de beste hensikter, og mange blir provosert når det blir stilt spørsmål ved dette. Men faktum er at forebyggingsbestrebelser ofte er godt forankret i en underliggende forakt for svakhet, forestillinger om at all sykdom og lidelse bør unngås. Ta et eksempel: En overvektig pasient oppsøker en lege, og møtes med moralisering om hvor dumt det er å være overvektig. Legen er nok ute i den beste hensikt, men den fører til en opplevelse av krenkelse hos pasienten. Legen ser ned på den som ikke klarer å gå ned i vekt. Mange leger gjør nok slike krenkelser uten å vite det selv, jeg selv inkludert.

(…)

Svært mye står på spill i møte med helsevesenet, og jeg vil gjerne bidra til at møtet med helsevesenet ikke gjør saken verre. “

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Spørsmål om normalitet har også vært aktuelle i antropologi-oppgaven av Cattis Grant om kjønnskorrigerende inngrep blant barn

Når funksjonshemming er sexy (forskning.no, 2.4.03)

Tar kvinners helse på alvor – Portrett av Kirsti Malterud

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt…

Read more

Ny bok: Døve som etnisk gruppe?

Døve er ingen avvikere fra det antatt “normale”. De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok “Deaf Identities in the Making. Local Lives, Transnational Connections” som bygger på sin doktoravhandling, skriver På Høyden.

Breivik sier om det antropologiske perspektivet:

– Mens andre fagdisipliner i dette feltet er mer opptatt av å forandre studieobjektet enn å forstå, har antropologien en tradisjon for fordomsfri beskrivelse av marginaliserte grupper. Vi har blant annet tradisjon for et majoritet-minoritetsblikk som problematiserer det vante, det normale og det allmenne. Mye av den tidligere forskningen har bygget på en forståelse av døve som funksjonshemmede.

– I stedet for å plassere døve innenfor en avvik-normalitetsdikotomi, har jeg valgt å se på døve som en språklig minoritet med etniske trekk og med globale forbindelser.

>> les hele saken på På Høyden

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Døve er ingen avvikere fra det antatt "normale". De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok "Deaf…

Read more

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

På Høyden, UiO

Kva vil det seie å vere funksjonshemma? Eit nytt forskingsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser på identitet, språk og minoritetskultur for å finne svar.

Sosialantropolog Jan-Kåre Breivik har tidlegare forska på døve, og skal bygge vidare på denne forskinga i det nye prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet. Gjennom antropologisk feltarbeid skal han forske på tre ulike grupper: Døve i globale nettverk, funksjonshemma som har flytta til syden grunna klimatiske fordelar for helsa og funksjonshemma flyktningar i Noreg.

Professor Per Solvang skal gjennom deltakande observasjon studere funksjonshemma performance-artistar i San Fransisco, og korleis dei skaper ein identitet og tilvere gjennom kropp og kunst. >> les mer

SE OGSÅ

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Roma – en midlertidig døv by! Deaflympics 2001 av Jan-Kåre Breivik, Hilde Haualand, Per Solvang (Working paper, Rokkansenteret, pdf, 168kb)

Per Solvangs hjemmeside

På Høyden, UiO

Kva vil det seie å vere funksjonshemma? Eit nytt forskingsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser på identitet, språk og minoritetskultur for å finne svar.

Sosialantropolog Jan-Kåre Breivik har tidlegare forska på døve, og skal bygge vidare på denne forskinga…

Read more

Adler arbeidet mennesket?

Forskningsrådets velferdsprogram

Studien «Arbeidets sosiale betydning» fokuserer på den sosiale betydningen av tilrettelagt arbeid for personer med utviklingshemning. Studien gjennomføres gjennom deltagende observasjon og personlige intervjuer på et utvalg tilrettelagte arbeidsplasser, samt gjennom intervjuer med utviklingshemmede i annet, ordinært arbeid. – Arbeidet er svært dårlig betalt, og ser ut til å handle både om terapi, opplæring og om produksjon, sier sosialantropolog Terje Olsen ved Nordlandsforskning -les mer

Forskningsrådets velferdsprogram

Studien «Arbeidets sosiale betydning» fokuserer på den sosiale betydningen av tilrettelagt arbeid for personer med utviklingshemning. Studien gjennomføres gjennom deltagende observasjon og personlige intervjuer på et utvalg tilrettelagte arbeidsplasser, samt gjennom intervjuer med utviklingshemmede i annet, ordinært arbeid. -…

Read more