search expand

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Kilden, Forskningsrådet

Antropologen R. Elise B. Johansen har de siste tre årene ledet den offentlige innsatsen mot omskjæring av jenter (OK-prosjektet). Hun fikk sjansen til å prøve ut i praksis det hun hadde forsket på. I 2001 var Johansen nemlig i ferd med å fullføre en doktorgrad som tok for seg omskårne kvinners møte med Norge, og helsearbeidernes møte med de berørte kvinnene.

– Jeg har hele tiden vært opptatt av at det jeg forsket på skulle kunne implementeres og ha en praktisk nytte, sier hun. Johansen forteller at det i Norge bare finnes fire-fem forskere som jobber med temaet omskjæring.

– Jeg mener det burde opprettes en nasjonal instans som kan kurse hjelpeapparatet, gi informasjon til de som etterspør det, og holde seg oppdatert på internasjonal forskning om omskjæring. Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes, men det trengs politisk vilje for å få dette til, konkluderer hun. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Antropologen R. Elise B. Johansen har de siste tre årene ledet den offentlige innsatsen mot omskjæring av jenter (OK-prosjektet). Hun fikk sjansen til å prøve ut i praksis det hun hadde forsket på. I 2001 var Johansen nemlig i…

Read more

Børn og kosthold: – Det er naivt at tro, at et forbud alene vil hjælpe

Fyens Stiftstidende

– Elevernes kostvaner er et problem, som skolerne er forpligtet til at tage sig af, mener antropolog Morten Kromann Nielsen, der har forsket i unges forhold til sundhed og er koordinator på det fynske projekt Børn, Mad og Bevægelse. Et projekt, der netop sætter skoleelevernes kostvaner på dagsordenen.

– Det er naivt at tro, at et forbud alene vil hjælpe. Vi skal også ind og præge børnenes madvaner. Men det hænger ikke sammen, hvis skolerne sætter fokus på elevernes dårlige kostvaner, samtidigt med at man sælger chokoladekiks og kakaomælk i boderne, siger Morten Kromann Nielsen. >> les mer

SE OGSÅ:

MELLEM KONTROL OG FRIHED – mer om Morten Kromann Nielsens forskning (Tidsskrift Ungdomsforskning Juli 2001)

Hjemmesiden til prosjektet “Børn, Mad og Bevægelse”

Fyens Stiftstidende

- Elevernes kostvaner er et problem, som skolerne er forpligtet til at tage sig af, mener antropolog Morten Kromann Nielsen, der har forsket i unges forhold til sundhed og er koordinator på det fynske projekt Børn, Mad og Bevægelse.…

Read more

Gavekort på kosmetisk operasjoner? – Å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer

Anne Karen Bjelland, professor, Institutt for sosialantropologi (UiB ) og Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt (UiB ), Bergens Tidende

ET STADIG VOKSENDE norsk helse- og kroppsmarked, faktisk en hel industri, innbefattet mote-, dame- og mannfolkblader, reklame og trendsetting i ulike typer medier, er med på å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer. Her kobles estetikk og helse.

Ulike former for kroppsendringspraksiser må ses i sammenheng med variasjoner i oppfatninger om normal og unormal, syk og frisk, pent og stygt. En dreining fra normal forandring til ekstrem forvandling, gjør at vi kan snakke om normalitetens paradokser.

DE ESTETISKE idealer eller rådende skjønnhets- og helseidealer – fremstår som normaliteten. Normal kroppsforandring som følge av aldring eller graviditet blir unormal, og kan resultere i skam knyttet både til kroppens unormale normalitet og normale unormalitet, og skam knyttet til ikke å gjøre noe med det. >> les mer

Anne Karen Bjelland, professor, Institutt for sosialantropologi (UiB ) og Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt (UiB ), Bergens Tidende

ET STADIG VOKSENDE norsk helse- og kroppsmarked, faktisk en hel industri, innbefattet mote-, dame- og mannfolkblader, reklame og trendsetting i ulike…

Read more

Medisinsk antropolog: Det sjuka äventyret säljer bra

Lisbeth Sachs, medicinsk antropolog, Svenska Dagbladet

Under senare år har böcker som berättar om människors upplevelser av sjukdom blivit bästsäljare. Frågorna som ställs handlar om allt från de myter, attityder och antaganden som ligger bakom hur vi i västvärlden tänker och handlar i samband med sjukdom till en diskussion av samtida praktik inom medicinsk verksamhet. De så kallade patografierna kan därutöver tjäna som kunskapskällor för forskare och läkare.

En återkommande struktur i många av patografierna är det antropologerna kallar för rite de passage, övergångsritualer mellan ett socialt tillstånd till ett annat. Det kan i begreppets grundbetydelse gälla övergången mellan barndom och vuxenvärld, mellan ogift och hustru, barnlös och mor etcetera. Övergångsritualer finns med när en frisk person lämnar sitt friska liv och övergår till ett liv som sjuk, som patient.

Patografier som vår samtid förser det medicinska etablissemanget med bör tas på allvar och berika den bild som varje sådan berättelse ger av sjukdom som en del av livet. >> les mer

SE OGSÅ
Lisbeth Sachs: Immunsystemet en fråga om själens hälsa (SvD)
Lisbeth Sachs: Lidandet har blivit en global handelsvara (SvD)
Kommunikasjon mellom lege og passient: Når livet blir til en defekt kroppsdel (Apollon, UiO)

Lisbeth Sachs, medicinsk antropolog, Svenska Dagbladet

Under senare år har böcker som berättar om människors upplevelser av sjukdom blivit bästsäljare. Frågorna som ställs handlar om allt från de myter, attityder och antaganden som ligger bakom hur vi i västvärlden tänker och…

Read more

Fiskemottak – åndelig isolat for tamilene i Finnmark

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)

Tamilene som reiste til Finnmark på 1980- og 90-tallet ble en livsnødvendig ressurs for lokal fiskeindustri. Om tamilene er godt økonomisk integrert, betyr ikke det det samme som at de er sosialt integrert i det norske samfunnet. Sosialantropolog og doktorgradsstipendiat Anne Sigfrid Grønseth har brukt fire år på å studere hva som skjer når tamilske pasienter møter norske leger og andre helsearbeidere – les mer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)

Tamilene som reiste til Finnmark på 1980- og 90-tallet ble en livsnødvendig ressurs for lokal fiskeindustri. Om tamilene er godt økonomisk integrert, betyr ikke det det samme som at de er sosialt integrert i det norske…

Read more