search expand

Medisinsk antropolog: Paven har rett! Kondomer hjelper ikke!

Kondomer løser ikke AIDS-problemet, sa Paven nylig og fikk mye kjeft. Helt berettiget vil mange mene. Men nå får Paven uventet støtte fra en profilert AIDS-forsker og antropolog som sier at det ikke finnes noen empirisk sammenheng mellom bruk av kondomer og lavere hiv-infeksjonsrater, leser vi i Kristeligt Dagblad.

Selv etter mange års omfattende og aggressive utbredelse av kondomer har vedvarende bruk av dem ikke nådd et tilstrekkeligt høyt nivå til å produsere en målbar nedgang i epidemien i Afrika syd for Sahara”, sier han.

Forskeren heter Edward C. Greens, er fra Harvard School of Public Health og har forsket på AIDS i rundt 30 år.

Green er ikke imot bruken av kondom og mener at alle bør ha full tilgang til dem. Men kondomer er ikke det viktigste redskapet i kampen mot aids. Det Vesten har glemt er å jobbe for holdningsendring. Det som virker best er å arbeide for troskap mellom seksualpartnere.

Vi leser:

De fleste infektioner finder sted i den almindelige befolkning og skyldes, at mange mennesker har to eller flere regelmæssige seksuelle partnere, der overlapper i tid. Det gælder ifølge en undersøgelse for eksempel 43 procent af mændene i Botswana. En anden undersøgelse fra Malawi viste, at selvom gennemsnittet af seksualpartnere kun var lidt over to, var to tredjedele af befolkningen forbundet indbyrdes ved sådanne overlappende, vedvarende forhold.

Men litt må jo kondombruk være godt for? Jo, helt klart. I land som Thailand virket kondombaserte kampanjer. Men folk som bruker kondomer tar større risker i sitt seksuelle adferd. De føler seg kanskje for trygge. Dessuten brukes kondomer ikke med ektefeller. Kondombruk ville jo implisere en mangel på tillit. Hvis kondombruken går opp, tyder det på en økning i tilfeldig eller kjøpesex ifølge Green.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Saken i Kristeligt Dagbladet baserer seg bl.a. på Greens kronikk i Washington Post The Pope May Be Right. Wikipedia har mer info om kontroversen Green utløste. Se også en anmeldelse av Greens bok Rethinking AIDS Prevention: Learning from Successes in Developing Countries.

SE OGSÅ:

Male circumcision prevents AIDS?

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Kondomer løser ikke AIDS-problemet, sa Paven nylig og fikk mye kjeft. Helt berettiget vil mange mene. Men nå får Paven uventet støtte fra en profilert AIDS-forsker og antropolog som sier at det ikke finnes noen empirisk sammenheng mellom bruk av…

Read more

Kan antropologien bidra til at flere barn blir vaksinert?

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller en dårlig vaksinedekning i Malawi og India.

Det fins en del studier av statsvitere og økonomer. Men det som mangler er studier av det som skjer lokalt, påpekte konsulentfirmaet McKinsey nylig.

– Det er veldig gøy å se at et konsulentfirma som McKinsey faktisk sier at det dere mangler er antropologisk kunnskap, sa Flikke i et intervju med meg.

I mai skal han dra på feltarbeid i Malawi for å gjøre en etnografi over helsearbeiderne i de rurale områdene. Malawi er et land med en forholdsvis høy vaksinedekning – mye høyere enn India for eksempel.

Han sier:

– Grunnen til at det fungerer så bra i Malawi, er fotfolka på grasrota. De er aldri blitt dekket. Hver gang man gjør en analyse i Malawi har en rettet fingeren på feil nedover i systemet, men det er faktisk mye arbeid som foregår der som fungerer bra og som er blitt usynliggjort gjennom et “ovenfra og ned”-perspektiv.

Det er en personlig tilfredsstillelse å kunne jobbe “anvendt”, sa han:

Jeg begynte på grunnfag i antropologi med det mål å jobbe anvendt. Så ble faget en ting i seg selv og jeg har brukt mange år på å lese og skrive ting som ingen andre enn fagidioter med samme interesse har glede av. Sånn sett er det veldig ok å kunne jobbe med en type problemstilling som kan ha positive praktiske konsekvenser. Jeg vender tilbake til det jeg hadde visjoner om da jeg startet med faget.

Vaksinasjon (eller variolasjon) er faktisk en praksis som amerikanske medisinere har lært av sine afrikanske slaver.

Han fortalte også at forskningsprogrammet kommer til å utlyse masterstipender – to til India og to til Malawi.

>> les hele intervjuet på hjemmesiden til Sosialantropologisk institutt i Oslo

Instituttet har forresten fått nye nettsider som er mye bedre enn de gamle. De skal også satse mer på forskningsformidling, hørte jeg.

SE OGSÅ:

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Antropolog kikket legemiddelindustrien i kortene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller…

Read more

Hvordan måle effekten av alternativ behandling?

Slikt kan det gå: Du skriver en avhandling om et tema som kun få er interessert i. Men så skjer det et eller annet og plutselig blir du etterspurt som ekspert. Slikt gikk det med antropolog Helle Johannessen som i mange år har forsket på alternativ medisin.

Idag er hun professor på Syddansk Universitet og har netopp fått en bevilgning på mer enn ti millioner kroner for å utvikle tverrrfaglige metoder for å evaluere effekten av alternative behandlingsformer.

>> les hele saken i Fyens Stiftstidende

OPPDATERING Kristeligt Dagblad (2.1.09) skriver mer om denne saken:

Forskning i eksistens og samfund Kræftpatienter, som bruger alternativ behandling, føler sig friskere og mere funktionsdygtige, viser nyt forskningsprojekt, men lægerne er stadigt skeptiske over for effekten på sygdommen

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Antropologer undersøker alternativ kreftbehandling

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

Forsker på synske dansker

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Hansen, Kenneth (2006): A better life in a better world. The search for community and well-being among spiritualists in contemporary London

Slikt kan det gå: Du skriver en avhandling om et tema som kun få er interessert i. Men så skjer det et eller annet og plutselig blir du etterspurt som ekspert. Slikt gikk det med antropolog Helle Johannessen som i…

Read more

Antropolog: Pleiehjem dreper

En fersk doktoravhandling i antropologi skaper store overskrifter i Danmark: “Plejehjem slukker ældres livsgnist”, skriver Politiken: “Ældre får for lidt fysisk træning på plejehjem, og en uvirksom krop isolerer dem, så de visner og dør.

Antropolog Jens Kofod har i halvannet år fulgt dagliglivet i fire pleiehjem og intervjuet 16 eldre om deres håp og drømmer og snakket også med pleierne. Og han kom med ganske dystre konklusjoner.

Til Politiken sier han at pleiepersonalet har liten forståelse for betydningen av kroppens forfall. De eldre får ikke nok fysisk trening – og dette har alvorlige konsekvenser:

»De har godt styr på omsorgen, men det er ikke tænkt ind, hvor meget det betyder for de ældre at forbedre deres fysiske tilstand.«.

»Alle har et stort ønske om at få den elendige krop til at virke, så de selv kan tage initiativ til sociale relationer. De tror, de kan få genoptræning – og det kan de også læse om i brochurer – men de bliver skuffet. Kroppen bliver et fængsel for dem, og livslysten går fuldstændig tabt«.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

Mycket fördomar om äldres behov

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

En fersk doktoravhandling i antropologi skaper store overskrifter i Danmark: "Plejehjem slukker ældres livsgnist", skriver Politiken: "Ældre får for lidt fysisk træning på plejehjem, og en uvirksom krop isolerer dem, så de visner og dør.

Antropolog Jens Kofod har i halvannet…

Read more

Kikket legemiddelindustrien i kortene

(Lenker oppdatert 21.9.2020) De fleste antropologer studerer heller uteliggere, ungdommer eller flyktningkvinner enn mektige menn i dress. Silje Hansen Kjenseth derimot har valgt å studere makten. Hun har vært på feltarbeid i legemiddelindustrien.

Masteroppgaven Legemiddelindustrien i Norge: kapitalister eller idealister? En studie av et legemiddelfirmas opplevelse av egen situasjon er nettopp blitt publisert.

Legemiddelindustrien er mektig og omstridt. En av de mest hårreisende sakene gjelder legemiddelindustriens bestrebelser for å forhindre at fattige land får tilgang til billig AIDS-medisin.

Men oppgaven kommer ikke med avsløringer, den stiller ikke legemiddelindustrien til veggs. Den handler mer om å få fram de ansattes “point of view”. Det er (i hvertfall etter en første rask lesing) en ganske snill oppgave som viser at makta ikke nødvendigvis trenger å være redd for antropologer. Resultatet av slike oppgaver blir gjerne at tingene ikke er så svart-hvit som vi gjerne tror.

De “slemme kapitalistene” er ikke så slemme likevel. Også i legemiddelindustrien er det mange reflekterte mennesker og saken har alltid mange sider. “På grunnlag av mine informanters opplevelse kan jeg ikke kategorisere legemiddelindustrien i Norge som verken kapitalister eller idealister”, skriver antropologen.

Noe av det mest interessante ved oppgaven er kanskje at hun i det hele tatt slapp inn og ble godt tatt imot. Masterstudenten fikk en 50%-stilling, kontorplass og 100kr i timen. Hun trengte ikke engang å anonymisere firmaet Schering-Plough der hun var på feltarbeid hos. Samtidig er jeg ikke sikker på om det er ok å bli betalt av informantene sine – spesielt i dette tilfellet.

Jeg er alltid overrasket over at antropologer ser seg nødt til å skrive noen ord om “feltarbeid i eget samfunn”. Det er nettopp slik som Silje Hansen Kjenseth skriver: Ens “egne” samfunn kan framstå som ganske eksotisk og fremmed:

Mitt feltarbeid kan på en måte ses som gjort i eget samfunn, men på en annen måte overhodet ikke. Jeg oppfattet ikke meg selv som en del av legemiddelindustrien da jeg gikk inn i feltarbeidet mitt. På tross av at jeg lever i samme land som mine informanter, var dette en totalt ukjent verden for meg.

På tross av at feltarbeidet mitt har foregått i eget samfunn, har jeg møtt på store språklige utfordringer. Dette i form av det jeg vil kalle faglige uttrykk innen forretningsverdenen og ”legeprat”. Med min ikke-medisinske bakgrunn og manglende evne til å forstå forkortelser og spesielle uttrykk innen forretningsverdenen, har samtalene jeg har deltatt i til tider krevd mye av meg.

>> last ned oppgaven fra UiOs digitale bibliotek

SE OGSÅ:

På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

– Antropologi må være maktkritikk

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

– Lite forskning på elitene

Medicine as power: “Creates new categories of sick people”

“Ethnographic perspectives needed in discussion on public health care system”

(Lenker oppdatert 21.9.2020) De fleste antropologer studerer heller uteliggere, ungdommer eller flyktningkvinner enn mektige menn i dress. Silje Hansen Kjenseth derimot har valgt å studere makten. Hun har vært på feltarbeid i legemiddelindustrien.

Masteroppgaven Legemiddelindustrien i Norge: kapitalister eller idealister?…

Read more