medisin og helse | antropologi.info

En overraskelse at barna sliter?

Published on August 13, 2008 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, medisin og helse, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Nyheten om at barn på asylmottak sliter psykisk er blitt slått opp i mange aviser. For alle som kjenner til Norges asylpolitikk og situasjonen på mottakene ville heller det motsatte vært en bombe.

– Usikkerhet, frykt, trangboddhet og frustrerte foreldre preger barnas liv i mottakene. Halvparten av asylmottakene har ikke kapasitet til å følge opp barnas problemer, sier antropolog Hilde Lidén som har studert asylbarnas hverdag.

Forskningsarbeidet “Asylbarn og barns rettigheter” er gjort på oppdrag for Redd Barna og publiseres i høst.

Norsk Folkehjelp driver flere asylmottak. Informasjonssjef Ivar Christiansen bekrefter Lidéns funn og mener økt bemanning og et større aktivitetstilbud kan bidra til å forebygge psykiske problemer. Men, sier han, det er ikke mulig med dagens ressurser.

>> les hele saken i Dagsavisen

Jeg har selv jobbet på et asylmottak der en tredjedel av beboerne sleit med psykiske problemer. Vi var tre til fire ansatte i et mottak med rundt hundre beboere. Jeg fikk vite at samme mottak hadde tre ganger så mange ansatte for en del år siden før driften av mottakene ble privatisert og lagt ut på anbud. UDI overlater driften av mottakene til organisasjonen / firmaet som er billigst.

Dette systemet er ikke bare dårlig for beboerne men også for de ansatte. Det er stor gjennomstrømming og nesten ingen av oss holdt ut lenger enn ett år.

Antropolog Anne Barlindhaug har vært på feltarbeid i et asylmottak for enslige mindreårige. Hun har lagt merke til “store humørsvingninger”. Den ene dagen kan ungdommene virke glad og fornøyd, den neste dagen er de depressive og vil helst dø. En viktig grunn, skriver hun, er den lange ventetiden som bl.a. UDI er ansvarlig for.

>> les hele saken “En etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige”

I en annen rapport har Hilde Lidén påpekt at Utlendingsforvaltningen ikke tar ikke barnas interesser på alvor

- Usikkerhet, frykt, trangboddhet og frustrerte foreldre…

Der prostituerte kler seg ut som “eksotiske” minoritetskvinner

Published on August 4, 2008 by lorenz Posted in Asia, kjønn, kropp, medisin og helse, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hvor drar kineserne for å kjøpe sex? Til Sør-Kina, til grensen mot Laos og Burma. Her møter de kinesiske kvinner som kler seg ut som om de tilhørte Dai-folket og andre minoritetsgrupper. De spiler aktivt på myten om den sexy minoritetskvinnen, forteller antropolog Sandra Hyde i Svenska Dagbladet.

Antropologen avslører hermed at det ikke er sant at minoritetene er ansvarlig for den store utbredelsen av hiv/aids i grenseområdet.

Forskeren har i flere år bodd i Xishuangbanna og blant annet levd med prostituerte i en frisørsalong. Frisørsalong? Prostitusjon er nemlig offisielt forbudt i Kina. Frisørsalongene tjener som skalkeskul. Hyde ville finne ut hvorfor grenseområdene er så sterkt rammet av hiv/aids.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> The Culture of HIV/AIDS in China: An Interview with Sandra Hyde

SE OGSÅ:

Southwest China: Where women rule the world and don’t marry

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

Published on June 8, 2008 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, kjønn, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi må ikke finne omskårne jenter for enhver pris, mener hun:

– Det er en hårfin balansegang; på den ene side er det ønskelig og bra at kjønnslemlestelse avdekkes, på den annen side må det ikke utarte til en heksejakt der vi skal finne omskårne jenter for enhver pris.

– I iveren etter å avdekke omskjæringstilfeller må vi huske på at tvangsundersøkelser av små jenter, uten foreldrenes samtykke, kan være svært traumatisk. Det beste vil være å samarbeide med foreldrene slik at tvang kan unngås.

– Man kan jo bare omskjæres én gang; en vedvarende mishandling eller omsorgssvikt vil være en mer tungtveiende grunn til å frata foreldrene omsorgsretten.

Hun advarer også mot å bruke hjemlige skandinaviske briller på problemstillingen:

– Fra et skandinavisk ståsted er far tilsynelatende hovedansvarlig, ut fra sin rolle som familieoverhode. Men omskjæring av jenter er nærmest et rent kvinneanliggende. I Somalia får ikke far overhodet delta under seremonien, og det er mor som tar beslutningen.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig har antropolog Heidi Skramstad påpekt at det er vanskelig å bevise hvem som har ansvaret for omskjæringen. “Vi skal huske på at dette styres i lukkede kvinnemiljøer”, sier hun til Aftenposten:

– Det kan se ut som om foreldrene i dette tilfellet har overlatt flere barn til slektninger i Gambia. Da har disse fosterforeldrene i tråd med tradisjonen i landet ansvaret for oppdragelsen av barna.

– Slik skikken er, skal foreldrene ikke bry seg med oppdragelsen, og fosterforeldre er veldig vanlig i Gambia. Ved dette systemet gir foreldrene også fra seg kontroll med for eksempel omskjæring og giftemål.

12. juni skal Skramstad forsvare sin doktorgradavhandling om fertilitet i Gambia. I avhandlingen tar hun også for seg skikken med omskjæring og systemet med fosteransvar for barn.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: Domstolene har ikke peiling på omskjæring

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Published on May 26, 2008 by lorenz Posted in funksjonshemmede, individ og samfunn, medisin og helse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

– Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet mer påtrengende i Norge enn i mange andre land. “Normalitetstyranniet” har fått fornyet styrke, mener han. Røykeloven og fokuset på overvekt og ernæring er eksempler på dette.

Han peker også på at stadig flere fenomener blir diagnostisert, blant annat dysleksi, ADHD:

– Dess fleire diagnosar, dess sterkare krav til normalitet. Å vere dyslektikar eller ha ei lettare form for bipolar liding, til dømes, blir til avvik.

“Sett på spissen kan vi seie at rasehygieniske tankar er tilbake”, sier han:

– Rasehygiene vart på 1930-talet sett på som vitskapeleg og var utbreidd i Noreg. Sjølv om sosialdemokratiske regjeringar i etterkrigstida har tatt avstand, var helsepolitikken i mange tiår prega av dette – av tanken om å dyrke fram ei sunn befolkningsmasse.

>> les hele saken i Bergens Tidende

Breivik har forsket på døve i flere år, se bla. teksten min Døve som etnisk gruppe? og tidligere innlegg Ute med ny bok om døve som verdensborgere, New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority, – Snakk om normalitetssentrisme! og Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig”

Jeg må også tenke på teksten Mer opprør, takk! der jeg påpekte at det er dårlig nytt at norsk ungdom blitt mer sosialt tilpasset og snillere.

- Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet…

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

Published on May 6, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), doktoravhandlinger, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Skal sykemeldte tilbake på jobb så fort som mulig? Nei, mener etnologen Mia-Marie Hammarlin fra Lunds universitet som har skrevet en doktoravhandling om utbrenthet. En langtidssykemelding kan nemlig gi uante muligheter og en positiv utvikling for de syke.

Forskeren sier at utbrentheten kan bli et verktøy for selvutvikling, spesielt for kvinner (hvorfor ikke for menn?) som etterhvert møtes i nettverk med andre utbrente:

Många börjar utveckla sina kreativa sidor. De målar, drejar, skriver, broderar, planterar, fotograferar och detta får dem att må bättre. Man skulle kunna betrakta nätverken som ett slags proteströrelser där de drabbade kräver respekt, jämställdhet, delat ansvar och balans mellan arbete och fritid.

>> les hele saken på Lunds universitet

>> Avhandlingens abstract (ikke tilgjengelig i fulltekst)

Sannsynligvis kan det samme sies om arbeidsledighet? Tida som arbeidsledig kan brukes like kreativt (er i hvertfall min erfaring).

Forskeren sier at…