medisin og helse

Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike “intersexbarn”, melder Kilden.

Rasmussen er blant annet opptatt av hvordan disse møtes i medisinen og av behandlingsapparatet:

– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne.

“Intersex” er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier, sier antropologen:

– Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensning ved hjelp av medisinen.

(…)

– Det har forbauset meg hvor lite denne praksisen blir diskutert, tatt i betraktning de vanskelige etiske utfordringene den tross alt fører med seg. Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersexbarnas psykiske helse og framtidige seksualliv.

>> les hele saken i Kilden

Jeg har tidligere skrevet om lignende forskning i Sverige. Cattis Grant skrev en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm om slike intersexbarn. Han skriver at grensen mellom kjønnskorrigering og omskjæring er flytende, se Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene.

Marit Vaula Rasmussen har tidligere skrevet en oppgave om transkjønn og andre kjønn