search expand

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Pasientene forandrer ikke nødvendigvis vanene sine, selv om de er blitt informert om fordelene ved å endre kost-, røyke- og mosjonsvaner. Hvis veiledning skal virke, må sykepleieren vite mer om pasientens hverdag, skriver Jyllandsposten.

Avisa oppsummerer en artikkel i fagbladet Sygeplejersken og henter inn en kommentar fra antropologen Mette Nordahl Svendsen fra Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet. Hun er enig:

“Det er et historisk kendt fænomen, at patienter ikke handler i overensstemmelse med, hvad sygeplejersken mener er til patientens eget bedste. (…) Sygeplejerskerne skal ikke bare gengive generelle råd om kost og motion, men prøve at tænke rådene ind i patientens konkrete situation. F.eks. ved at spørge ham: Hvad gør du, når du kommer hjem fra arbejde, hvad gør du, når du skal til fødselsdag på søndag?” På den måde kan de sammen finde frem til løsninger, der er rodfæstet i de situationer, patienter reelt kommer ud for, frem for løsninger rodfæstet i sygeplejerskens informationsmateriale.”

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> les teksten i Sygeplejersken: Signe Belling: Når vejledningen preller af.

SE OGSÅ:

medisinsk antropologi nyheter (nordisk)

medisinsk antropologi nyheter på engelsk

Pasientene forandrer ikke nødvendigvis vanene sine, selv om de er blitt informert om fordelene ved å endre kost-, røyke- og mosjonsvaner. Hvis veiledning skal virke, må sykepleieren vite mer om pasientens hverdag, skriver Jyllandsposten.

Avisa oppsummerer en artikkel i fagbladet…

Read more

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Ole Bjørn Rekdal er utdanna sjukepleiar og sosialantropolog. Han har tatt hovudfag og doktorgrad på datoga- og iraqw-folka i Tanzania. Med bakgrunn i feltarbeida han har gjort, fekk han, i samarbeid med datogaene, ideen om å lage ein film om HIV og AIDS som rettar seg mot folkegruppa, skriver forskning.no.

Rekdal forklarer:

Seksualitet er strengt regulert blant datogane, men normene er annleis enn det me er vant til. Til dømes er samleie før ekteskapet ikkje akseptert, på den andre sida endrar mykje seg når ei kvinne giftar seg. Då har ho lov til å ha sex med alle brødrane og søskenbarna til mannen sin, forklarer Rekdal.

Å gifte seg inneber, på denne måten, ei slags seksuell frigjering for kvinnene. Tilgangen på mange ulike sexpartnarar er ein av faktorane som kan vere med på å fremje spreiing av HIV.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Ole Bjørn Rekdal er utdanna sjukepleiar og sosialantropolog. Han har tatt hovudfag og doktorgrad på datoga- og iraqw-folka i Tanzania. Med bakgrunn i feltarbeida han har gjort, fekk han, i samarbeid med datogaene, ideen om å lage ein film om…

Read more

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Samfunnsmedisiner Kirsti Malterud utfordrer sammen med forskergruppen “vår kulturelle forakt for svakhet”, vårt syn på at “det aller ypperste er å være fri for sykdom og avvik”. Til På Høyden sier hun:

– Jeg møtte naboen min en kveld og spurte hvordan det gikk. “Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg fikk kreft,” svarte han. Det fikk meg til å tenke: Er det vi vanligvis regner som “normalt” alltid best for alle? Poenget her er slett ikke å romantisere sykdom, men å se nærmere på betingelsene som må til for å vende svakhet til styrke.

(…)

Det er selvfølgelig ingen fordel å få kreft. Men av og til kan sykdom få folk til stanse opp i et travelt liv, tenke seg om og foreta viktige veivalg. Jeg har eksempelvis møtt hjertepasienter som etter å ha vært døden nær har fått et nytt syn på seg selv og livet.

Forskningsprosjektet produserer anvendt kunnskap. Det som for noen kan oppfattes som en teoretisk diskusjon har betydning for pasientenes hverdag. Malterud sier:

“I helsevesenet arbeider vi gjerne ut fra de beste hensikter, og mange blir provosert når det blir stilt spørsmål ved dette. Men faktum er at forebyggingsbestrebelser ofte er godt forankret i en underliggende forakt for svakhet, forestillinger om at all sykdom og lidelse bør unngås. Ta et eksempel: En overvektig pasient oppsøker en lege, og møtes med moralisering om hvor dumt det er å være overvektig. Legen er nok ute i den beste hensikt, men den fører til en opplevelse av krenkelse hos pasienten. Legen ser ned på den som ikke klarer å gå ned i vekt. Mange leger gjør nok slike krenkelser uten å vite det selv, jeg selv inkludert.

(…)

Svært mye står på spill i møte med helsevesenet, og jeg vil gjerne bidra til at møtet med helsevesenet ikke gjør saken verre. “

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Spørsmål om normalitet har også vært aktuelle i antropologi-oppgaven av Cattis Grant om kjønnskorrigerende inngrep blant barn

Når funksjonshemming er sexy (forskning.no, 2.4.03)

Tar kvinners helse på alvor – Portrett av Kirsti Malterud

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt…

Read more

– Behov for mer antropologisk forskning på risiko og utrygghet

Å sette på seg sikkerhetsbeltet i bilen er noe en gjør helt automatisk – uten å ha tenkt nøye gjennom på forhånd hva som ville skje hvis vi ikke skulle gjøre det. Men hvordan handler vi når vi er nødt til å bryte med våre vaner? Når vi vet at det er kreftframkallende stoffer i maten vi spiser til daglig? For å finne svar på hvordan mennesker håndterer risiko og utrygghet, har Cattis Grant i en antropologiopppgave ved Universitetet i Stockholm analysert debattene under en av de største matvareskandaler i Sverige.

Grants gjennomgang av risikoforskningen viste at antropologien er nesten fraværende. Makroteoretikere som sosiologene Anthony Giddens og Ulrich Beck dominerer. Et google-søk etter antropologisk stoff ga heller ikke mye utbytte:

“En sökning på sökmotorn google på internet på ämnet riskantropologi resulterade endast i en förfrågan om jag inte menade musikantropologi.”

Antropologen var spesielt interessert i spørsmålet hvor forsiktig vi egentlig må være? Hvor går grensen? Hvor mye må vi vite?

“Det krävs att frågan om var gränsen för försiktighet går och att försiktighetsprincipen, som stipulerar att ingen risk för liten, behöver belysas ytterligare i socialantropologisk forskning med utgångspunkt från hur människor konceptualiserar erfarenheter och upplevelser av osäkerhet, snarare än risker, i det moderna samhället.”

>> last ned oppgaven her på antropologi.info (pdf, 127kb)

Å sette på seg sikkerhetsbeltet i bilen er noe en gjør helt automatisk - uten å ha tenkt nøye gjennom på forhånd hva som ville skje hvis vi ikke skulle gjøre det. Men hvordan handler vi når vi er nødt…

Read more

– Antropologisk kunnskap etterspurt i psykiatrien: Månedens antropolog Tore Gundersen

Tore Gundersen heter månedens antropolog i serien på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening. Siden han ble ferdig med sitt hovedfagsprosjekt i en somalisk bydel i Nairobi har han engasjert seg innen psykisk helsevern. Jobben sin beskriver han – typisk for en antropolog som “et vedvarende feltarbeid med deltakende observasjon som en metodisk innfallsvinkel til forståelse og refleksjon.”.

Interessant for alle jobbsøkere:

“De som ansatte meg var interessert i å ha en antropolog der og ikke en psykiatrisk sykepleier. De ville gjerne høre andre beskrivelser og se senteret og menneskene der på nye måter.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Kort oppsummering av Gundersens hovedoppgave “I utlandet, men ikke abroad”. Eastleigh – tradisjon og mobilitet i en somalisk bydel i Nairobi

Tore Gundersen heter månedens antropolog i serien på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening. Siden han ble ferdig med sitt hovedfagsprosjekt i en somalisk bydel i Nairobi har han engasjert seg innen psykisk helsevern. Jobben sin beskriver han - typisk for…

Read more