search expand

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

De er dårlig integrert, føler seg ikke verdsatt og forstår ikke det moderne liv med skillsmisser, fri barneoppdragelse og valg basert på egne lyster. Dagrunn Grønbech har skrevet en doktoravhandling om eldre kvinner på Helgelandskysten, melder forskning.no.

Grønbech er ikke antropolog, men har gjort noe som antropologer skulle ha gjort i langt større grad: Å studere eldre mennesker, å utforske livet utenfor de store byene og interessere seg for andre grupper enn innvandrere.

Grønbech har intervjuet 20 kvinner som ble født rundt 1915. Opprinnelig fikk hun stipend til å studere ungdom i lokalmiljøet, forteller hun:

– Da jeg intervjuet eldre kvinner om de unge, endret jeg etter hvert fokus. Jeg ble fascinert over den store avstanden disse kvinnene følte til den yngre generasjon. Kvinnene uttrykte irritasjon og sorg over de unge ikke forstod deres verdier. Jeg ville trenge dypere inn i deres verden.

Avhandlingen er basert på intervjuer med 20 kvinner som ble født rundt 1915. Dette er kvinner som tidligere hadde en sentral rolle i naturalhusholdet. Nå lever de i isolasjon med ferdigheter som samfunnet glemte.:

– Dette er kvinner som ofret alt for hjemmet, de hadde ansvar for matproduksjon og fremskaffing av klær. Når mannen dro på sesongfiske, hadde de i tillegg ansvar for det meste av gårdsarbeidet.

– Kystkvinnenes liv skilte seg på mange måter fra det som deres medsøstre i innlandet levde. De utførte arbeidsoppgaver som i innlandet var regnet som mannsarbeid. Deres arbeidsoppgaver var svært mangfoldige.

– De kjenner seg ikke igjen i sine døtre som lever moderne liv med skillsmisser, fri barneoppdragelse og valg basert på egne lyster. Det individuelle samfunnet passer ikke den eldre kvinnegenerasjonen. De eldre kvinnene opplever at de er ensomme. De sitter mye alene og barna kommer ikke på besøk.

>> les hele saken på forskning.no

Avhandlingen er ikke lagt ut på nett.

SE OGSÅ:

Hva skjer med bygdekulturen?

Struerland.dk: Antropologer studerer livet på landet

De er dårlig integrert, føler seg ikke verdsatt og forstår ikke det moderne liv med skillsmisser, fri barneoppdragelse og valg basert på egne lyster. Dagrunn Grønbech har skrevet en doktoravhandling om eldre kvinner på Helgelandskysten, melder forskning.no.

Grønbech er ikke antropolog,…

Read more

Ny bok løfter fram homoliv på bygda

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning – også på bygda. “Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet som gjetere, forteller antropolog Hans W. Kristiansen, som nylig lanserte boka Masker og motstand – Diskré homoliv i Norge 1920-1970, skriver Kilden.

Boka er basert på intervjuer med godt voksne og eldre homofile kvinner og menn, men mest menn. Til Kilden sier antropologen:

˗ Det er viktig å ikke underkjenne den prestasjonen som homofilt samliv i denne perioden representerer. En konservativ nostalgi har lagt lokk på disse fortellingene, når den rene bygda blir satt som motpol til den syndige byen. Eller også har urbanister satt bygdas trangsynthet opp mot byens frihet.

>> les hele kilden på Kilden

Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger. I Samtiden skrev han sammen med sosiologen Willy Pedersen artikkelen Når skeiv teori blir levd liv.

SE OGSÅ:

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene

– Det må utvikles en antropologi om homofobi

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

A subculture of hefty, hirsute gay men is attracting the attention of academics

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning - også på bygda. "Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet…

Read more

Nordmenn hentet slaver fra Drammen til Hawaii

I oktober 1879 forlot barken Beta Drammen med kurs Hawaii. Ombord: 300 drammensere som skulle jobbe på Hawaiis sukkerplantasjer. En snakker lite om den norske kolonihistorien. Men den fins.

Antropologene Knut Rio og Espen Wæhle fortalte nylig om nordmenn som deltok i kolonialiseringen i Afrika og Stillehavet på 1800 tallet. En av disse kolonistene hentet til og med norsk arbeidskraft for å drive sukkerplantasjene på Hawaii, leser vi i På Høyden (Oppdatering: Saken er ikke lengerpå nett)

Kolonistene gjorde en avtale med drammenserne: De fikk transport til Hawaii mot to års arbeid på plantasjene. Det var stor fattigdom og nød i Norge på denne tiden, så mange ble med på dette ifølge Rio:

– Arbeidskraften ble transportert i to skip som gikk mellom Norge og Hawaii. Men nordmennene følte etter hvert at de hadde blitt lurt, og at det var snakk om rent slaveri. Mange ble solgt videre, ført og fremst til sukkerproduksjon andre steder.

 

De to antropologene deltar i forskningsprogrammet In The Wake Of Colonialism:

The project “In the Wake of Colonialism” aims to produce new knowledge about Norwegian economic enterprise in the colonial world between ca. 1880-1950.

Through historical analysis of a number of different enterprises, the project seeks to fill lacunas in our empirical knowledge about Norwegian trade and investment in the colonies. Here, the projects contributes both to an underresearched field within Norwegian economic history, as well as colonial history in the respective regions.

By focusing on enterprises in the non-European/North American world, the project also seeks to challenge the well-established thesis that Norway was a country lacking a financial aristocracy.

Rios prosjekt heter Exchanges at sea: Norwegian influence in the Pacific 1850-1950 og Espen Wæhle jobber med prosjektet Entrepreneurs in the Congo? Two case studies on possibilites for making money among Norwegians in the Congo Freestate

Jeg ser at Drammens Tidende har skrevet om dette for noen dager siden: Hawaii – Drammensernes tapte paradis

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

“Svarte menn rammes av nykolonial rasisme”

I oktober 1879 forlot barken Beta Drammen med kurs Hawaii. Ombord: 300 drammensere som skulle jobbe på Hawaiis sukkerplantasjer. En snakker lite om den norske kolonihistorien. Men den fins.

Antropologene Knut Rio og Espen Wæhle fortalte nylig om nordmenn som deltok…

Read more

“Føleri og overtro”: Ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg “Folk, historie og andet vrøvl” hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke hvem som helst som dansk borger.

Nørmark siterer Folkepartiets sjefideolog Søren Krarup som sa:

»At være dansk er at være sine danske forældres, sit danske folks, sin danske histories barn. Et eksistensvilkår, ikke en idé. En historisk eller arvet virkelighed, ikke en ideologi om Danmark. En sandhed, en nødvendighed.«

Antropologen kommenterer:

Sådan ser Dansk Folkepartis historielogik ud. (…) Nationer består af folk, som er knyttet til landets historie. En historie, som ikke er formet af tilfældige årsager, men af ”nødvendighed”, fordi det er en ”sandhed”, at et folk netop hører hjemme der.

Det er en flot og poetisk tanke, men den bygger på en helt igennem metafysisk og totalt uunderbygget fremstilling af historien. Det er dybest set en religiøs påstand. En idé om virkeligheden, der baserer sig på føleri frem for fakta. Og så er det faktisk selve sjælen i Dansk Folkepartis måde at anskue virkeligheden på.

(…)

Fra nutidens perspektiv ser fortiden altid ud til at lede naturligt frem til i dag. Men denne konklusion er et fatamorgana. I virkeligheden er historien intet andet end summen af tilfældigheder og menneskers forsøg på at forbedre på deres egne og andres livsvilkår. Historien er noget, der sker for mennesker, og ikke for en abstrakt og til lejligheden opfundet kategori som ”et folk”. Kulturer kommer og går.

Historien har ingen forudbestemt retning, mål, naturlig konsekvens eller værdi. At et helt parti bygger sin verdensforståelse ud fra sådan en dybt religiøs anskuelse er temmeligt betænkeligt. Men at regeringen indtil videre har undladt at lade folkepartisternes bizarre overtro påvirke dens udenrigspolitik, tjener den naturligvis til ære.

>> les hele innlegget i Jyllands Posten

Innlegget utløste flere motinnlegg:

Flemming Dalsgaard: Antropologi og andet vrøvl

Søren Krarup: Nørmark er en naiv sjæl

Søren Jensen: Folk, historie og Nørmark

OPPDATERING: Nørmark svarer Myter, Krarup

Nørmark kom her med en tradisjonell nasjonalisme-kritikk. For nasjonalister framstår nasjoner som naturlige enheter, mens de i virkelighet er blitt konstruert i løpet av de siste 200 årene. Nasjonalfølelse og nasjonal identitet er ikke noe naturlig men noe som må læres, se også Ned med nasjonalismen! av Thomas Hylland Eriksen og The Nationalism Project.

SE OGSÅ:

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg "Folk, historie og andet vrøvl" hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke…

Read more

Debatten om Kautokeino-opprøret fortsetter

Skjønnmaler filmen Kautokeino-opprøret tortur og rovmord? Hvilken rolle spiller læstadianismen? Debatten raste bl.a. i Aftenposten. “Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til skurker og drapsmennene er gjort til helter”, skrev VG-kommentaren Anders Givær.

Antropolog Gro Ween er ikke enig. “Giæver tar feil når han skriver at norsk offentlig historie skjønnmaler samene”, skriver hun i innlegget Givær på viddene:

Jeg deler ikke hans frykt for at Gaups versjon skal stå som den endelige offentlige versjonen av Kautokeino- opprøret. Jeg er mye mer bekymret for at viktige historiske hendelser som endelig debatteres i et norsk offentlig rom skal fremstilles på mistenkeliggjørende tabloidvis.

Konflikten – ikke minst læstadianismens rolle- er kompleks. Konflikten ble hittil først og fremst presentert fra majoritetsperspektiv og mindre fra samisk ståsted.

>> les hele innlegget i Aftenposten

Antropolog Øyvind Eggen hadde tidligere argumentert for at læstadianismen ikke er en ren samisk, men en “fleretnisk” bevegelse. Odd J. H. Marakatt Sivertsen er ikke enig:

Øyvind Eggen argumenterer for lettvint. Han gjør læstadianismen til en fleretnisk bevegelse hvor jeg aner nærmest en utradering av det samiske. Vel, fleretnisk svekker ikke det historiske faktum at læstadianismen oppsto rundt presten Lars L. Læstadius gjennom hans forståelse/innsikt i åndelige, så vel som verdslige fenomener.

>> les hele saken i Nordlys

SE TIDLIGERE OMTALE:

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Skjønnmaler filmen Kautokeino-opprøret tortur og rovmord? Hvilken rolle spiller læstadianismen? Debatten raste bl.a. i Aftenposten. "Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til…

Read more