search expand

Første omtaler av Marianne Gullestads “Misjonsbilder”

“Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet”, skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse.

>> Stavanger Aftenblad: Bak misjonærbildene

Liv Riiser, kulturjournalist i Vårt Land har skrevet en mer personlig omtale. “Jeg vokste opp med disse bildene. For meg er «Misjonsbilder» nærmest som et familiealbum”, skriver hun. “Marianne Gullestad har analysert bildene og skrevet bok om virkelighetsforståelsen som jeg, og mange med meg, engang tok for gitt.”

>> Vårt Land: Med kamera i Afrika

MER INFORMASJON OM BOKA:

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

"Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet", skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder.…

Read more

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

misjonsbilder-cover

“Misjonsbilder” heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har formidlet bilder av afrikanere som hjelpetrengende, og bidratt til at nordmenn ser på seg selv som gode hjelpere.

I en lengre tekst i Klassekampen skriver hun om:

Teorier om modernitet har ofte hevdet at vitenskapen erstattet religion som felles utgangspunkt og ideologisk sentrum. Min analyse av misjonens publikasjoner viser tvert imot hvordan vitenskap og teknologi med hell har vært brukt for å fremme kristen religion. Jeg ser kombinasjonen av det kristne budskap og vitenskapsbasert teknologi som en nøkkel til misjonsorganisasjonenes viktige historiske rolle. Samtidig er det ikke til å komme fra at dette også måtte innebære en avvisning av afrikanske erkjennelsestradisjoner.

(…)

Misjonsbøkene for misjonsvennene i Norge inneholder utallige eksempler på at misjonærene satte vestlig vitenskapsbasert medisin opp mot ulike former for afrikansk praksis, og at de brukte denne kontrasten som et bevis på hvor tilbakestående ”hedenskapen” og ”åndefrykten” var, sammenlignet med kristendommen.

For både afrikanere og misjonærer ble teknologisk overlegenhet på denne måten ofte stående som et symbol på kristendommens religiøse sannhet, og dette medvirket til misjonsorganisasjonenes historiske suksess. I utbredelsen av Bibelens budskap spilte vestlig vitenskap en lignende rolle for misjonærene som miraklene spiller i mange utlegninger av Jesu liv.

(…)

For misjonærene var moderne vitenskapsbasert kunnskap på denne måten et sentralt element i arbeidet på misjonsmarken. De var ikke bare Guds sendebud, men formidlet også bestemte former for vitenskapsbasert rasjonalitet. Den ene formen for antatt universell sannhet forsterket den andre, og førte til en form for paternalisme som forhindret dem fra å se de verdifulle aspektene ved enkelte afrikanske kunnskapstradisjoner.

Denne paternalismen fungerte lenge som en hindring for seriøs dialog om disse spørsmålene. I dag er dette endret. Afrikanske kunnskaps- og trostradisjoner blitt sentrale elementer i en mer artikulert motstand, og dermed et viktig grunnlag for den pågående afrikaniseringen av både kristendommen og enkelte deler av vitenskapen.

>> les hele teksten

>> mer informasjon om boka

Ved Universitetet i Bergen har en undersøkt lignende spørsmål, se Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

SE OGSÅ:

– Misjonen er bedre enn sitt rykte

Marianne Gullestad: Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

misjonsbilder-cover

"Misjonsbilder" heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har…

Read more

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

“De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne”. Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom “tradisjonell” og “moderne” er meningsløse. Tradisjoner er alltid i endring. Også det vi anser som “tradisjonelt” er et resultat av endringer.

På forskning.no leser vi om doktoravhandlingen til Birgitta Fossum. Hun har studert samiske ritualer fra 300 før Kristus til 1600-tallet og viser hvordan ritualene endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Samiske ritualer fra jernalderen for eksempel oppsto som en reaksjon på ny innvandring langs kysten og forsvinnende kontaktnett.

>> les hele saken på forskning.no

>> last ned hele avhandlingen

SE OGSÅ:

Oppgjør med gamle stereotypier – eller: Hvordan ble samisk etnisitet til?

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Religionsmangfold og religionskonflikter hører ikke bare nåtiden til

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

"De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne". Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom "tradisjonell" og "moderne" er meningsløse. Tradisjoner er alltid…

Read more

– Den norske innvandringsdebatten begynte på 1800-tallet

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den norske innvandringsdebatten begynte på attenhundretallet, sier historiker Einar Niemi og legger til:

“Noe vi har visst om lenge, men som ikke helt har nådd offentligheten, er at desto lenger nord du bodde i Norge før i tiden, dess mer multikulturell var du. En av grunnene var selvfølgelig at Nord-Norge hadde en gammel minoritet, samene, men innflytning fra Finland og Russland førte til enestående høye prosenter av innvandrere.”

>> les hele saken på forskning.no

Innvandringshistorien er kjempespennende. Også enda tidligere finner vi et høyt antall innvandrere i norske byer. For fire hundre år siden bodde flere utlendinger enn nordmenn i Kongsberg og Bergen.

Men som Niemi sier er det de færreste som vet dette. Også fire år etter lanseringen av trebinds-verket Norsk innvandringshistorie hører en fortsatt uttalelser av politikere og forskere om at innvandring er et nytt fenomen.

En grunn til dette er at forskningen har hatt et nasjonalstatlig perspektiv og har vært preget av noe som antropologene Andreas Wimmer og Nina Glick Schiller kaller for “metodologisk nasjonalisme”. Jeg har skrevet en sak om dette i Utrop som begynner slik:

Hvorfor er politikere og journalister så redde for innvandrere? Hvorfor bygges det murer for å stenge verden ute? Hvorfor så mye snakk om integrering, hijab, tvangs- og hente-ekteskap? Hvorfor så mye selvgodhet og nasjonalisme? Et mulig svar: Det fins for mye dårlig forskning.

>> les hele teksten: Hvorfor så mye dårlig forskning?

Lite kjent er dessuten den sørnorske innvandringen til Nordnorge. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder, se >> Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

SE OGSÅ:

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (egen tekst)

Kvener. Evige innvandrere. Einar Niemi kan fortelle at ordet ’kven’ først er brukt i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet (Utropia)

Om Pomorhandelen mellom Nord-Norge, Lappland og NØ-Russland (Universitetsbiblioteket i Tromsø)

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den…

Read more

Nå også i Norge: Protest mot Mel Gibsons “Apocalypto”

I flere land er filmen om Maya-rikets fall allerede blitt slaktet og blitt anklaget for rasisme. Litt forsinket begynner nå debatten om Apocalypto i Norge. “Kinosjefen i Fredrikstad slakter Mel Gibsons nye drama og nekter å vise filmen på kino”, skriver VG. – Dette er en blodsmørje av verste hakke, sier han og legger til at filmen “passer best for «blodtørstige antropologer»”.

Det er jo alltid interessant å få vite hva slags forestillinger som folk har om faget vårt. Men saken er nok at filmen ikke falt i smak hos antropologer. Tyske antropologer fra Universitetet i Bonn gikk ut med en pressemelding der de protesterte mot filmen. Filmen kan være farlig, skriver de:

In his latest movie ‘Apocalypto’, director Mel Gibson creates an image of the Pre-Hispanic Maya as a brutalized and religiously misguided society whose bestiality seals their demise, and whose only salvation is the arrival of the Spanish conquerors and Christian missionaries. While Gibson uses the Maya simply as an analogy for today’s Western society and it’s inescapable faith, he creates a distorted picture of the Mesoamerican civilization which is historically largely unfounded.

(…)

Here, the author mixes a – likewise distorted – Colonial Spanish devaluating propaganda of conquest-time Aztec culture with the presentation of Classic Maya society which had collapsed 300 years before. Cultural achievements of the civilization, such as the evolution of a totally independent writing system and a calendar system which is based on arithmetics which included the concept of “zero”, go unmentioned.

(…)

Not only that this disqualification creates an image of the Pre-Hispanic Maya as an uncivilized and primitive people; the movie has moreover potential to provide new grounds for racism affecting approximately 8 million Maya in Mexico, Guatemala, Belize, Honduras and El Salvador.

>> les hele pressemeldingen (den engelske oversettelsen er nederst på siden)

Antropolog Liza Grandia er ikke opptatt av historiske feil, men framhever spesielt filmens rasistiske budskap:

1. Native Americans are all interchangeable.
2. Mesoamerican cultures are all the same.
3. Indigenous people should remain noble savages, since attempts to build cities and more complex political organization will bring their inevitable demise.
4. The Spanish arrive as if to save the Maya from themselves.

Hun skriver:

Gibson’s slanderous film reinforces the same stereotypes that have facilitated the genocide of Maya peoples and the plunder of their lands starting with the Spanish invasion of 1492 and continuing through the Guatemalan civil war to the present.

>> les Liza Grandias tekst: The Sober Racism of Mel Gibson’s Apocalypto

En oversikt over reaksjoner i den engelskspråklige verden leverer Savage Minds og WAYEB – European Association of Mayanists. Enda mer informasjon fins på Wikipedia.

OPPDATERING: Antropolog Monica Five Aarset har skrevet en kommentar om filen i relasjon til boken ”Harry Potter and International Relations” og debatten rundt ”Vesle Hoa” >> les Mel Gibson, Harry Potter og Vesle Hoa

Filmen ser ut til å føye seg inn i en viss tradisjon, se blant annet Disneyfilm framstiller indianere som kannibaler eller også “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

I flere land er filmen om Maya-rikets fall allerede blitt slaktet og blitt anklaget for rasisme. Litt forsinket begynner nå debatten om Apocalypto i Norge. "Kinosjefen i Fredrikstad slakter Mel Gibsons nye drama og nekter å vise filmen på kino",…

Read more