search expand

– Historiefaget er etnosentrisk

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med forskning.no. Eikeland er professor i historie ved Høgskolen i Vestfold. Eikeland har studert nyere norske og tyske læreplaner i historie.

Han sier:

– Det historiske temavalget i læreplanene, både i Norge og Tyskland, er som allerede nevnt stort sett ordnet kronologisk, og med sterk vekt på det nasjonale og det europeiske.

– Det betyr for eksempel at forholdet mellom Norge (eller Tyskland) og andre deler av verden hele tiden skildres fra et eget ståsted.

– Som del av dannelsesprosessen i norsk (eller tysk) skole kan dette virke enkelt å forsvare, men det er et problem at en stadig økende andel av elevene ikke identifiserer seg med framstillingen, eller rett og slett ikke forstår den.

>> les hele saken på forskning.no

>> Halvdan Eikeland: Historiebevissthet og politisk dannelse

Et slikt fokus er ikke bare kritikkverdig på grunn av at vi lever i et “flerkulturelt samfunn”. Det er kritikverdig fordi vi på den måten får en feil framstilling av historien. Det er ikke god vitenskap som sosiolog Ida Hjelde sier:

Sosiologien må ta innover seg hvordan livene våre er knytta til resten av verden: En vitenskap som ikke ser verden i all sin kompleksitet er ikke noe god vitenskap

Hjelde har skrevet en masteroppgave om eurosentrisk sosiologi.
>> les intervju med Ida Hjelde: Se det globale i det lokale!

For noen uker siden kom tidsskriftet Fortid ut med en ny utgave om “Globalhistoriske utfordringer” med mange gode tekster. Tidsskriftet kan lastes ned som pdf

SE OGSÅ:

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Norge har alltid vært et innvandringsland: Knut Kjeldstadli samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg: For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med…

Read more

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Ifølge skriftlige kilder er afrikanske slaver i Dansk Vestindia blitt grovere behandlet enn slavene i USA. Snart skal et nytt forskningsprosjekt kaste et lys på slavenes villkår i den danske kolonien i Karibia, melder Politiken:

Antropolog Pia Bennike og en medhjælper regner med i februar at begynde at åbne en anonym gravplads på Sankt Croix. Her ligger skeletterne af 25, måske op til 50, sorte slaver.(…)
Projektet hedder ‘Stemmer fra hinsides graven’, og knogler og tandsæt ventes sammen med kemiske analyser at røbe detaljer om de usle forhold, som danske plantageejere bød de afrikanske slaver. Skeletterne kan sladre om opvækstvilkår, infektionssygdomme, kost og sult, tungt og ensidigt arbejde samt vold og mishandling.

I Magisterbladet forklarer antropologen:

“Vi er inviteret af slavernes efterkommere, som synes, det er på tide, at vi ser på vores fælles forhistorie. Vi skal ikke bare komme trampende, og derfor inddrager vi lokalbefolkningen så meget som muligt.
(…) Jeg tror, tiden er moden til, at vi vedkender os den fælles fortid. Mange af slavernes efterkommere føler sig rodløse, og derfor er det vigtigt at være med til at få den fælles historie frem. Jeg håber, det her bliver begyndelsen på et godt samarbejde med slavernes efterkommere.”

>> les hele saken i Magisterbladet “Grebet af knoglen”

>> les omtalen av prosjektet i The Guardian: Caribbean Grave Site Illuminates Slavery

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Wikipedia om Danmarks kolonitid

Nett-Utstilling om slavehandelen av Liverpool Maritime Museum

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Ifølge skriftlige kilder er afrikanske slaver i Dansk Vestindia blitt grovere behandlet enn slavene i USA. Snart skal et nytt forskningsprosjekt kaste et lys på slavenes villkår i den danske kolonien i Karibia, melder Politiken:

Antropolog Pia Bennike og en medhjælper…

Read more

Er folketroens troll demoniseringer av samene?

I en kronikk i Nordlys argumenterer den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen for at folketroens troll og nisser er demoniseringer av samene:

Troll som gestalt eller konkret uhyre, er en projisering, tror jeg, av de groteske sidene ved samenes sjamanisme, de farer og redsler det representerer, en ekte demonisering altså.
(…)
Det er iallfall nærliggende å tro at dette kan være en forbindelse. Det styrkes jo av det faktum at de fleste stedsnavn som på samisk har førkristen tilknytning, ofte på norsk får benevnelsen «Troll-», som første ledd. F.eks. Trollfjord, Trollvik, Trollfoss, osv. I tillegg til den før nevnte betegnelsen på samene som «trollfolk» har vi «trolltrommen», den samiske goavddis eller spåtromme.

>> les hele saken i Nordlys

I en kronikk i Nordlys argumenterer den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen for at folketroens troll og nisser er demoniseringer av samene:

Troll som gestalt eller konkret uhyre, er en projisering, tror jeg, av de groteske sidene ved samenes sjamanisme, de…

Read more

Urfolk og minoriteter: Tidsskrift søker skribenter

“Minoriteter er et lite fagfelt innenfor historie. Nettopp fordi minoritets- og urfolksstudier er vanlig innenfor antropologi tror jeg historie kan ha godt av å lære litt fra den kanten”, skriver Thor Indseth fra tidskriftet Fortid til antropologi.info.

Fortid er et utmerket blad og et av mange eksempler på hvor mye flinkere historikere er i forskningsformidling. Tidsskriftet blir drevet av studenter ved Universitetet i Oslo og vant i høst prisen for beste studentpublikasjon, utdelt av Universitetet i Oslo.

Fortid er ute etter skribenter for neste nummret som kommer ut neste år (deadline 15.januar 2007). Arbeidstittelen er “Nye spørsmål verdt å svare på” og handler om forskningsområder innen historiefaget som har vært lite forsket på i Norge – som for eksempel historisk forskning på barn, forskning på begreper og følelser, Queer/gay/lesbian history, miljø (enviromental history), innvandring og urfolk.

Forslag til tekster som redaksjonen er på jakt etter:

1. Oversikt og introduksjonstekster om minoriteter og urfolk: Hva er viktige hovedverker på området? Hvilke spørsmål trengs det ytterligere forskning på? Hvor står forskningsfronten i Norge relativt til feks USA, England, Frankrike, Tyskland? Hvilke bøker/artikler gir en god introduksjon til feltet.

2. Debatt tekst om viktigheten av studiefeltet. Hvorfor er historisk forskning på minoriteter og urfolk eller Queer/gay/lesbian viktig? Hvorfor har feltet vært underrepresentert? Sjangeren kan enten være essay, debattinnlegg eller akademisk artikkel.

3. Historiografisk oversikt, enten globalt eller skandinavisk. Hvilke forskningstradisjoner har forskning på barn vært inspirert av? Hva er hovedverkene på feltet? Metodologiske utfordringer?

4. Empirisk tekst og presentasjon av forskningsarbeider på feltet minoriteter og urfolk. Fremstillingen bør være tilpasset lesere som ikke nødvendigvis er godt kjent med feltet fra tidligere.

Redaksjonen ønsker tekster som forholder seg aktivt til historikeres yndlingstema: tid. Altså studier der forandringer over en viss tidsperiode blir belyst. Et studie av “samisk ungdomsidentitet i Norge i dag sammenliknet med i Sverige i dag” vil ikke være aktuelt. En aktuell problemstilling derimot vil feks være: “Konstruksjon og endring i ‘samiskhet’ i forbindelse med Alta-opprøret”.

Tekstene bør ligge på mellom 4 til 12 A4 sider og kan være både på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Ingen av våre skribenter eller medarbeidere mottar lønn. Forfatterne beholder selv opphavsretten til egen tekst. Fortid forbeholder seg retten til å trykke teksten og gjøre teksten tilgjengelig på internett, men krever ikke enerett.

Deadline for utgivelsen er 15. januar

>> besøk Fortids’ hjemmeside

>> Kontakt redaksjonen

"Minoriteter er et lite fagfelt innenfor historie. Nettopp fordi minoritets- og urfolksstudier er vanlig innenfor antropologi tror jeg historie kan ha godt av å lære litt fra den kanten", skriver Thor Indseth fra tidskriftet Fortid til antropologi.info.

Fortid er et utmerket…

Read more

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

sapmiforside Ser imponerende ut! Utstillingen “Sápmi – en nasjon blir til” som ble åpnet ved Tromsø museum i 2000 er nå i sin helhet tilgjengelig på nett. En kan lese utstillingstekstene og la seg i en video føre gjennom utstillingen. Dessuten er tekstene sortert etter tema, f.eks kvinnebevegelsen, Altasaken eller musikk.

Tromsøflaket skriver:

Tromsø Museum dekker ikke bare et kunnskapsbehov i det norske skolevesenet, museet når også ut med samenes historie til hele verden. Derfor planlegges det også en engelsk versjon av nettstedet. I dag finnes informasjonen både på samisk og på norsk.

Nettsatsinga inkluderer over 60 ulike tema fra samenes nasjonsbygging og viser 17 videosnutter med sentrale samiske personer.

Bakgrunnen for satsinga er blant annet at nye læreplaner i skoleverket vektlegger samiske tema i langt sterkere grad enn tidligere, og behovet for læremidler er stort.

>> besøk nettutstillingen “Sápmi – en nasjon blir til”

SE OGSÅ:

Samene ut til alle: Alle i videregående skole er pålagt å lære mer om samene. Tromsø Museum har samlet nødvendig kunnskap på Internett (Aftenposten, 18.9.06)

sapmiforside

Ser imponerende ut! Utstillingen "Sápmi – en nasjon blir til" som ble åpnet ved Tromsø museum i 2000 er nå i sin helhet tilgjengelig på nett. En kan lese utstillingstekstene og la seg i en video føre gjennom utstillingen.…

Read more