hjemmet | antropologi.info

– Flerkoneri handler om solidaritet

Published on October 11, 2007 by lorenz Posted in Afrika, doktoravhandlinger, familie, hjemmet, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Mennene har minimum to koner. Men han må sørge godt for sin første hustru, før han kan ta sin neste. Antropolog Tone Sommerfelt tar doktorgraden om ekteskap og flergifte blant folket Wolof på landsbygda i Gambia.

Hun tilbrakte to år i feltarbeid i en gambisk landsby for å studere ekteskapsrelasjoner. Til forskningsmasinet Apollon sier hun at flerkoneri handler om solidaritet:

– Ekteskap dreier seg ikke bare om relasjonene mellom dem som skal gifte seg, men mellom begge familiene. Allerede fra de er små, gjøres barn oppmerksomme på hvem de kan og ikke kan gifte seg med. Det skjer derfor mye flørting fra man er liten.
(…)
– Flerkoneri i Gambia handler om solidariteten med hus og familie. Det dreier seg om å gjøre familieenheten sterk og motstandsdyktig. Lojalitet til den store boenheten er viktig. For å få fred og fordragelighet i et hus, gjøres det helhetsvurderinger. Det er derfor viktigere å velge hva slags ektefelle som passer inn, enn å følge de strenge reglene for hvem man kan gifte seg med.

Et hus består av mange hushold. Brødre holder til i samme hus, men danner ulike hushold. Rekorden i landsbyen var 111 medlemmer i ett og samme hus. Samholdet i huset er viktig. Det er undervurdert i den sosialantropologiske litteraturen, sier hun.

Antropologen forteller også at de verste konfliktene ikke alltid er mellom hustruene til den samme mannen, men mellom hustruene hans og hustruene til de andre brødrene.

>> les mer i Apollon

Tone Sommerfelt har skrevet landprofilen Gambia og har utgitt FAFO-rapporten Domestic Child Labour in Morocco

SE OGSÅ:

Kærlighedens gidsler: Sanselig bog om livet i Gambia

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

– Kjøkkenet er et rom for oppdragelse

Published on March 21, 2007 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, familie, forbruk, hjemmet, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Nordmenn er opptatt av interiør, men de gjør ikke alt det som blir foreskrevet i interiørbladene. Kjøkkenet er ikke blitt husets hjerte, Derimot er kjøkkenet et rom for oppdragelse, sier antropolog Gunn Helen Øye.

Kjøkkenet har flere regler knyttet til seg enn noe annet rom i boligen: ikke dessert før middag, ikke bruk mobil ved spisebordet, far har fast plass, ikke ha albuene på bordet, ta av kapsen når du spiser, og så videre.

>> les hele saken i Vesterålen Online

SE OGSÅ:

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologi og interiør 2: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Kjøkkenet har flere regler knyttet til…

Hvordan bor urfolk i arktiske strøk?

Published on September 18, 2006 by lorenz Posted in Arktis, forskning(spolitikk) akademia, hjemmet, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

gamme Tretti sosialantropologer, arkeologer og historikere fra blant annet Sverige, Canada, USA, Finland og Russland skal samarbeide med forskere fra Senter for samiske studier i et stort urfolksprosjekt BOREAS: Home, Hearth and Household in the Circumpolar North, melder Tromsøflaket. Tema er: Hvordan organiserer urfolk sine boliger i arktiske strøk?

Ved å studere boliger kan en nemlig finne ut hva som er viktig for menneskene som bebor dem. En kan også få innblikk i religiøse og sosiale konvensjoner.

Else Grete Broderstad, senterets administrative leder, sier

– Det er ikke bare realfaglige og økonomiske hensyn som må tas i den nye nordområdesatsingen. Nordområdene er ikke bare olje og gass. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning må til for å skape en forståelse for hvordan denne satsingen kan påvirke menneskene som bor her.

>> les hele saken i Tromsøflaket

På forskningsprosjektets hjemmeside får vi vite mer om prosjektets mål:

To contextualise knowledge of circumpolar dwellings and households;
To understand hearths and households as arenas of learning, knowledge, memory and communication
To interpret similarities and differences in house construction and the organisation of domestic environments throughout the circumpolar region;
To study processes of change and cultural contact through households;
To elaborate a participatory method of the repatriation of knowledge between museums and local communities;
To write ethnographies of the use of space and of ceremonial dynamics in homes across the circumpolar North;
To apply new techniques in environmental archaeology to the study of the use of space in ancient dwellings.

Tretti sosialantropologer, arkeologer og historikere fra blant annet Sverige, Canada, USA, Finland og Russland skal samarbeide med forskere fra Senter for samiske studier i et stort urfolksprosjekt BOREAS: Home, Hearth and Household in the Circumpolar North, melder Tromsøflaket. Tema er:…

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Published on May 30, 2006 by lorenz Posted in hjemmet, kjønn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Menn jages ut av rom og domener som tidligere var deres, melder Dagbladet og viser til amerikanske og danske forskere. De konkluderer med at toalettet og redskapsskjulet snart er de eneste steder menn kan få være for seg selv. Sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye mener at de danske funnene også gjelder Norge:

– Jeg tror absolutt at også norske menn sitter mer på do. Det er det eneste rommet det er sosialt akseptert å være alene – spesielt for mennene. Menn har ikke biler som trenger å mekkes av dem selv lenger, og de har ikke hobbyboden sin. Hjemmet er i hovedsak kvinnens domene – det er kvinnen som har makta der.

I et forskningsarbeid Øye har gjort rundt moderne leiligheter fant hun at menn ikke fant seg til rette i leiligheter i samme grad som kvinnene, og heller begynte å skape sine egne rom utenfor leiligheten.

>> les hele saken i Dagbladet

Betydningen av kjønn var også sentral i hovedoppgaven til den sveitsiske antropologen Franziska Rüttimann Storemyr som sammenlignet hjemmene i Norge og Sveits. Hun skriver:

Et av de viktigste funn i arbeidet var at forskjellene i hvordan man bor først og fremst er kjønnsrelaterte og ikke nasjonsrelatert.

Hun skriver også at hjemmet er kvinnens domene:

Mennenes rom var ofte nær utgangen til huset mens kvinnenes private rom eller steder befant seg lengre innover i boligen (ofte en trapp opp).

>> les oppsummeringen av oppgaven: Det private universet. En studie om hjemmet i Norge og den tysktalende del av Sveits

SE OGSÅ:

Kuer mannen med klesvasken

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Published on May 14, 2006 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, Danmark, hjemmet, livet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

355 hus ble helt eller delvis ødelagt på grunn av en eksplosjon i et fyrverkerilager i Seest i Danmark. Hva bygger vi i dag, når vi begynner fra bunnen? – Det som brente var ikke bare et hus, det var deres hjem. Et hus sitter i kroppen. Med et nytt hus må man starte forfra, gjenoppbygge fortellingen om sig selv”, sier antropolog Mark Vacher fra Center for Bolig og Velfærd ved Københavns Universitet som forsker på hjemmets betydning for danskere. Han har valgt Seest som forskningsområde.

Til Berlingske Tidende sier han:

Fra 1960 til i dag har Danmark ændret sig fra at være overvejende et produktionssamfund til at være et konsumsamfund. Det typiske menneske i dag er et, der aldrig er helt tilfreds, men arbejder på at blive det, og det forklarer bl.a. de fortløbende forandringer i hjemmet. Men endnu tydeligere afspejler kroppens behov sig i hjemmets indretning.

Tidligere skulle kroppen hvile ud efter arbejdsdagen, derfor var det vigtigt med en opholdsstue med behagelige møbler, hvor man kunne tilbringe aftenen. I dag er arbejdet ikke så trættende, til gengæld er kroppen kommet i fokus, og derfor indretter vi store badeværelser, hvor hele vægge er indrettet med spejle, så vi kan dyrke kroppen. Det er meget typisk, at de renoverede huse i Seest fik nye, store badeværelser. Og særskilte badeværelser til forældrene.

Han har også lagt merke til kjønnsforskjeller:

Køkkenerne er også store, de er den akse, hvorom de forskellige rum drejer sig, og her regerer kvinden. Ikke som en gammeldags husmor, men fordi hjemmet er kvindens domæne. Derfor er det heller ikke påfaldende, mener Mark Vacher, at hun ikke har sit eget værelse, for hun har lov til at være alle vegne. Manden derimod, han må typisk nøjes med et værelse, der er halvvejs et pulterrum, eller han er henvist til garagen eller skuret udenfor. Her kan han stå og sysle med de småting, som er blevet tilbage.

Han mener forresten at arkitektene ikke kan bygge hus idag uten å ha dratt inn en antropolog eller livsstilsforsker inn i prosessen.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

SE OGSÅ:

Antropologi og interiør I: Retro som status

Antropologi og interiør II: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Øye ser deg: Hun er sosialantropolog og kartlegger hjemmene våre

355 hus ble helt eller delvis ødelagt på grunn av en eksplosjon i et fyrverkerilager i Seest i Danmark. Hva bygger vi i dag, når vi begynner fra bunnen? - Det som brente var ikke bare et hus, det var…