search expand

Innvandrere inspirerer nordmenn: Parken er vårt nye hjem

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. – Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da de unge inntok de gamle arbeiderklassestrøkene i Oslo for rundt ti år siden, mener Gunn-Helen Øye. Sosialantropologen beskriver dagens parker som brukssteder istedenfor prydsteder. >> les mer

(Kommentar: Nå har vi også en agurknyhet på denne sida…)

Kan legge til at Byfolk dropper pølsemat til fordel for “etnisk” mat (Aftenposten)

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. - Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da…

Read more

– Vi kommer til å bo trangere i fremtiden

Aftenposten

– Når det gjelder boligfremtiden, ser jeg flere morsomme ting akkurat nå, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye ved Prognosesentret. >> les mer

Aftenposten

- Når det gjelder boligfremtiden, ser jeg flere morsomme ting akkurat nå, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye ved Prognosesentret. >> les mer

Read more

Rika världens hjälp kan slå sönder lokala initiativ och varaktiga lösninger

Dagens Nyheter

Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.

Några av de främsta typexemplen finns på ön Nias utanför Sumatras västkust och på skrämmande kort avstånd från det epicentrum som skapade den förödande tsunamin. Nias ursprungsarkitektur reser sig mot trädtopparna som frimonument men är långt mer rationellt och långsiktigt byggda än man kan tro. Konstruktionerna är gott och väl lika starka som de äldsta svenska timmerhusen med väldiga stockar som sträcker sig upp genom huskropparna som tältpinnar.

Vad finns inne i Nias trähus? En australiensisk forskare och antropolog, Roxana Waterson vid National University of Singapore, har sedan 1980-talet dokumenterat dem och bland annat publicerat resultatet i “The Living House. An Anthropology of Architecture in South-East Asia” (1990). Det har blivit en resa i en mycket exotisk och annorlunda värld. >> les mer

SE OGSÅ

Asianettverkets omfattende kronikksamling om Tsunami-katastrofen i Asia

Traditional houses in Indonesia (Bilder og tekst) (artasia, privat hjemmeside)

Peter J.M. Nas: Ethnic Identity in Urban Architecture. Generations of Architects in Banda Aceh (pdf) (Leiden Universitet)

Dagens Nyheter

Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.

Några av de främsta typexemplen finns på…

Read more

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

En artikkel på DinSide-Bolig minner på at antropologisk kunnskap kan være nyttig på boligmarkedet. Etter å ha gått gjennom diverse statistikker slår journalisten fast at “investering i hytte har en relativt høy risiko”. Og fortsetter slik:

“Men tabeller og prosenter sier som kjent ikke alt. Sosialantropolog Gunn Helen Øye, ansvarlig for samfunns- og trendforskning ved Prognosesenteret, er overbevist om stabiliteten av hyttas verdi, også ved en fremtidig konjunkturnedgang.

– Nordmenns forhold til hytta er slik at jeg tror folk heller beholder hytta og selger leiligheten. Her i landet ser vi på hytta som et sted som skal være bærende for slekten, representere familien og bestandigheten, mener hun, og mener utskiftningen og tilbudet i hyttemarkedet alltid vil være begrenset som følge av dette.” (Kilde)

En artikkel på DinSide-Bolig minner på at antropologisk kunnskap kan være nyttig på boligmarkedet. Etter å ha gått gjennom diverse statistikker slår journalisten fast at "investering i hytte har en relativt høy risiko". Og fortsetter slik:

"Men tabeller og prosenter sier…

Read more

Antropologi og interiør 2: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Franziska Rüttimann Storemyr, antropologi.info

I både Norge og Sveits står mangfoldet i fokus når hjemmet blir diskutert. Samtidig ser det ut til at det “å bo” beveger seg innenfor klart definerte rammer; innenfor uskrevne regelverk som få er seg bevisst og som andre tar som en selvfølge. Jeg prøvde å komme på spor av typiske regler som organiserer rommene vi betrakter som eget territorium og kaller “hjem”.

Et av de viktigste funn i arbeidet var at forskjellene i hvordan man bor først og fremst er kjønnsrelaterte og ikke nasjonsrelatert. Det vil si at norske og sveitsiske kvinner hadde en annen forståelse og bruk av hjemmet enn norske og sveitsiske menn. >> les mer

Franziska Rüttimann Storemyr, antropologi.info

I både Norge og Sveits står mangfoldet i fokus når hjemmet blir diskutert. Samtidig ser det ut til at det "å bo" beveger seg innenfor klart definerte rammer; innenfor uskrevne regelverk som få er seg bevisst og…

Read more