identitet etnisitet | antropologi.info

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Published on April 19, 2008 by lorenz Posted in identitet etnisitet, individ og samfunn, innvandring migrasjon, klasse, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Antropolog Farida Ahmadi har havnet på Klassekampens forside. I sin masteroppgave som skal komme ut som bok i mai kritiserer hun multikulturalismen som politisk strategi. Multikulturalismen ser mennesker bare ut i fra kultur, etnisitet og religion. Dermed unngår en det dypeste problemet, nemlig fattigdom og arbeidsledighet.

– Man har glemt klasseperspektivet. I stedet for å sette seg inn i de sosiale problemene, velger multikulturalisten å forklare forskjellene med kultur, sier hun.

>> les hele saken i Klassekampen

Jeg har omtalt oppgaven tidligere, se Når multikulturalismen gjør syk. Oppgaven Tause skrik. Smerte og multikulturalisme blant minoritetskvinner i Oslo kan lastes ned i DUO (UiOs digitale bibliotek)

SE OGSÅ:

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

For en multikulturalisme uten kultur

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Første doktorgrad om kvener

Published on January 31, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, identitet etnisitet, kvener, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Selv ser de på seg som finske norske borgere. Men de blir ofte betegnet som kvener. Det er forvirring om kvenbegrepet, sier antropolog Kari Storaas, som nylig har forsvart doktorgradsavhandlingen “Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger”, skriver Universitetet i Tromsø i en pressemelding.

Kari Storaas er den første norske sosialantropologen som har doktorgrad om kvener, leser vi. Hun har vært på feltarbeid i Sør-Varanger kommune.

Antropologen forklarer:

– De finskættede opplever begrepet kven som forvirrende. Man har tradisjonelt oppfattet seg som finske, norske borgere og ikke som kvener. Kvenforbundet snakker om kvener, et folk fra Kvenlandet. Men dette bildet kjenner ikke de finskættede i Sør-Varanger seg igjen i.

– De finskættede i Sør-Varanger sier heller ikke at de snakker kvensk, men finsk. Selv om det er annerledes finsk enn det de snakker i Finland, så er det likevel finsk. Begrepet kven ble generelt avvist, og er først blitt aktuelt de siste 30 år.

– På 1980-tallet ble det aktuelt å snakke om identitet som kven. Kvensk etnopolitikk og akademisk bruk av kven-benevnelsen, i tillegg til moderne identitetsdiskurs, har medført en ny diskusjon om egen og andres etniske identitet, det vil si at identitet politiseres.

>> les hele pressemeldingen

Det er mange andre som forsker på kvenene. Ifølge Ruijan Kaiku holder den polske antropologen Marta Petryk ved Universitetet i Poznań på med en doktoravhandling hvor hun spør om kvenene i Norge utgjør et etnisk felleskap. Hun sier:

– Mange tviler om det fins kvener. For eksempel i Bugøynes fins det mange som sier de ikke er kvener, og i Pasvik er mange sterkt imot dette begrepet. Også forskere som Venke Olsen og Einar Niemi har debattert dette i forskjellige artikler.

– Jeg treffer folk som sier det ikke er forskjell mellom kvensk og finsk. Noen sier at de er finskættede nordmenn. Jeg skal finne ut om det er forskjell.

Høsten 2006 leverte språkforsker Pia Lane doktoravhandlingen A Tale of Two Towns: A Comparative Study of Language and Culture Contact der hun studerte hvordan språkskiftet fra kvensk til norsk påvirket den kvenske kulturen og identiteten i Nord-Norge. Hun holder nå på med et prosjekt i regi av Polaråret.

SE OGSÅ:

Pia Lane: Kvenene – et upåaktet folk i Norge

Spiller inn singel med kvensk pop

Første kvenske roman

Kvensk anerkjennes som eget språk

Kven-debatt: Minoritetsspørsmål i nasjonalstatens samfunn et tema som engasjerer

Vadsø museum / Ruija Kvenmuseum: Hva betyr kven? Hvem er kvener?

Selv ser de på seg som finske norske borgere. Men de blir ofte betegnet som kvener. Det er forvirring om kvenbegrepet, sier antropolog Kari Storaas, som nylig har forsvart doktorgradsavhandlingen "Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning…

Forsker på "Norges mest flerkulturelle menighet"

Published on September 14, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, individ og samfunn, kristendom, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er “Norges mest flerkulturelle menighet” ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en minoritet og utgjør ca 40% av medlemmene og antakelig rundt 20% av kirkegjengerne.

Mæland holder på med et doktorgradsprosjekt der hun skal undersøke hvordan dette fellesskapet som går på tvers av språk og etnisitet faktisk fungerer. Likhetsdiskursen i kirken, som går ut på at alle katolikker deler de samme verdiene og har de samme behovene, ser ut til å fungere som en støtdemper mellom de ulike språkgruppene i kirken, sa hun da hun nylig presenterte prosjektet sitt.

De fleste katolikkene hun har snakket seg ikke som en religiøs minoritet, men som medlem av en verdensreligion. Kirken er universell og dette gjør nasjonale grenser uinteressante.

>> les hele saken (lenke oppdatert)

SE OGSÅ:

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Researches neo-paganism in an overwhelmingly Catholic society

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er "Norges mest flerkulturelle menighet" ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en…

Nederlandsk antropolog forsker på nordmenn

Published on July 3, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her, hvorfor bor de ikke andre plasser? Med internett og kulturell globalisering, hvor føler ungdom som bor i distriktene seg hjemme?

Juffers studerer kulturantropologi ved universitetet i Utrecht. Men hvorfor foreta slike studier i Kristiansund, spør journalisten og antropologen gir et godt og interessant svar:

– Fordi jeg ville studere norsk ungdom. Det finnes mange globaliseringsstudier på mennesker fra den tredje verden, men lite på hva globalisering gjør med ungdom fra i-land. Norge er et av de rikeste landene i verden, men det trenger ikke bety at alle er veldig lykkelige. Norge har høy selvmordsstatistikk og relativt stort forbruk av narkotika og alkohol. Grunnen til at jeg valgte akkurat Kristiansund, er fordi det er en liten by i distriktet, uten universitet og høyskole. Byen er ikke utpreget urban.

>> les hele saken i Tidens Tegn

Hun gjør det som norske forskere unnlater å gjøre: Mange norske antropologer drar utenlands og de fleste som forsker i Norge studerer innvandrere og drar sjeldent ut “i distriktet”. Og forskerne med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn forsker stort sett på seg selv. Dermed er det nesten ingen som forsker på nordmenn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her,…

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

Published on June 20, 2007 by lorenz Posted in forbruk, identitet etnisitet, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

En liten kjole med bukse i størrelse seks måneder for 1099 kroner? Dyre klær for babyer og barn er i vinden som aldri før. Sosialantropolog Mari Rysst forsker på barneklær og trender. Hun mener at foreldre kjøper designerklær til barna mest for sin egen del. Foreldre med dyre vaner ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine:

– Foreldre bidrar til å skape barnas identitet fra de blir født til de flytter hjemmefra. De lærer dem et sett med verdier, som for eksempel at det er dyre klær og en kostbar stil som gjelder. Men dette handler jo gjerne om spesielle sosiale miljøer hvor dette betyr mye, og at barna kommer i gjenger hvor venner har designerstil og et høyt forbruk.

>> les hele saken i Moss Avis

SE OGSÅ:

Mari Rysst: Unge presset til å virke eldre enn de er

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Doktorgrad på Luksusforbruk: Mer forbruk! Mer luksus!

Nyrike er annerledes