search expand

Arne Martin Klausen: “Venstresiden, protester mot Olympiakomiteen!”

IOC spiller en politisk rolle som en av de mektigste institusjoner i det moderne samfunn. “Det forundrer meg at så mange fra venstresiden ikke ser at IOC burde være et like viktig demonstrasjonsmål som World Trade Organization, skriver antropolog og OL-forsker Arne Martin Klausen i Dagbladet.

En venstre/grønn regjering burde snarest gjøre klart at en statsgaranti for vinterlekene ikke kan komme på tale, mener antropologen. Olympialekene er et stort kapitalistisk arrangement der alle de store multinasjonale selskapene er tilstede som sponsorer. Han skriver om Olympia-museet i sveitsiske Lausanne som illustrerer forbindelsene tydelig:

Intet museum jeg har besøkt har vært så likt et tempel som det olympiske museum i Lausanne. Her er ren persondyrkelse av Coubertin og de senere presidenter, først og fremst Samaranch, som fikk bygget museet. I første etasje er det bygget noe som ligner en alterring. En mengde storre granittblokker er stablet på hverandre i et fint mønster. På hver blokk er de respektive sponsorers logo meislet inn, Coca Cola, Adidas, Kodak og hele ruklet.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Er OL-fanatismen typisk norsk?

Lillehammer OL: Sjåvinisme eller fellesskap?

OL i Hellas: Om ville leker og antropologiske dager

Olympic Games: ‘Great Fun for Savages’

IOC spiller en politisk rolle som en av de mektigste institusjoner i det moderne samfunn. "Det forundrer meg at så mange fra venstresiden ikke ser at IOC burde være et like viktig demonstrasjonsmål som World Trade Organization, skriver antropolog og…

Read more

Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

cover

For få måneder siden leverte antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen masteroppgaven Den kollektive kroppen. En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. Idag kommer den ut som bok.

“Boken “Klanen – den kollektive kroppen” er en humoristisk reiseskildring med Johnsens opplevelser i Klanen, samtidig som hun, med antropologiske briller, fokuserer på hvordan fotballsupportere bruker kroppen på tribunen”, skriver Østlandets Blad.

Som hun skriver i en epost til meg, er det ingen store forskjeller mellom oppgaven og bokas tekst. Store deler av teksten er lik, men hun har forsøkt å forklare visse antropologisk begreper enda enklere og bedre i teksten:

– Det har ikke vært veldig mye arbeid. Manuset har gått mellom forlaget og meg fire-fem ganger, pluss noen samtaler.

– Forlaget tar seg av alt: økonomi, trykkeri, markedsføring, språkvask, kommentering av tekst, design o.l. Jeg har kun bearbeidet manuset i dialog med forlaget og sjekket med informanter at det er greit at det blir bok og ikke bare masteroppgave.

Boken er god reklame for Klanen og for faget sosialantropologi, mener hun:

Jeg tenker at vi antropolger har mulighet til å gå gitt ut materialet vårt, nettopp fordi vi har en kreativitet til å velge temaer. I tillegg er vår metode så spesiell og unik slik at vi klarer å få frem interessante ting når det kommer til ulike samfunn og menneskelig samhandling.

Hun har allerede fått mye oppmerksomhet for boka. Hun ble intervjuet i Østlandets Blad, i Aftenposten Aften (ikke på nett) og så har visst de første radiostasjoner ringt også (hør henne idag kl 18 Dagsnytt Atten). I Fotballmagasinet blir boka omtalt som utgivelse “som man som mer enn middels fotballinteressert bare må få med seg”.

Jeg har omtalt oppgaven tidligere, se På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga). En kan også laste ned oppgaven i Universitetets digitale bibliotek DUO.

Elisabeth Skoglund Johnsen er tidligere redaktør i tidsskriftet Betwixt and Between – se intervju med henne Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Det skjer ikke så ofte at en masteroppgave blir til bok, et av de få eksemplene er Johannes Wilms oppgave On the Margins – US Americans in a border town to Mexico. I mars neste år skal Farida Ahmadis masteroppgave Tause skrik. Smerte og multikulturalisme hos minoritetskvinner i Oslo komme ut i bokform.

cover

For få måneder siden leverte antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen masteroppgaven Den kollektive kroppen. En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. Idag kommer den ut som bok.

"Boken "Klanen - den kollektive kroppen" er en humoristisk reiseskildring med Johnsens opplevelser i…

Read more

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med “Afghan Muscles” – en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan handler om krig og ødelæggelse. De sidste 10 procent handler om kvindefrigørelse. Min film viser modbilleder til ting, vi allerede ved om Afghanistan. Det overrasker folk at se en film om bodybuilding derfra. Samtidig er bodybuilding faktisk den største sport blandt afghanske mænd.
(…)
Det er ingen tilfældighed, at netop bodybuilding er mændenes foretrukne sportsgren i Afghanistan. Talebanerne forbød afbildning af mennesker, men de var selv faste kunder hos fotograferne. Iført eyeliner under øjnene. De afghanske kvinder ser man ikke i bodybuildermiljøerne. Man ser mændene, og de ser på hinanden. Det er et samfund upåvirket af kvinder, og mænd har åbenlyst overtaget nogle feminine værdier.

De afghanske mænd var metroseksuelle, længe inden begrebet blev opfundet i Vesten. Kriger- og sportsmentalitet går hånd i hånd med en udtalt forfængelighed.

Dalsgaard har oppholdt seg i Afghanistan i seks måneder. Det var på antropologistudiet, han ble opptatt av Afghanistan. Han er del av afghanistanfilm.dk: “Siden 2003 har fire etnografer fra Århus årligt rejst til Afghanistan for at formidle anderledes historier om landet.”

>> les hele saken i Politiken

>> mer informasjon om filmen

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med "Afghan Muscles" - en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan…

Read more

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.

Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.

Hun skriver:

Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.

Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.

Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?

klanen-logo

Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:

Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:

Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).

Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

vif logo

Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )

OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

Play as research method – new Anthropology Matters is out

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. …

Read more

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en norsk klubb om spillerne kommer fra Nigeria eller Sør-Amerika. “Jeg tviler på om interessen for Brann hadde vært større om det var flere bergensere på laget”:

Drakten er det viktigste. Klubbmerket. Det er ønsketenkning at flest mulig av Brann-spillerne skal være bergensere. Det viktige er fellesskapet som dannes rundt Brann. Supporterne ser seg selv som klubben, ikke spillerne. Brann-fellesskapet holder til på tribunen, mens spillerne på matten leverer for fellesskapet. Så lenge utenlandske spillere, og de som kommer utenbys, kommuniserer med supporterne, blir de akseptert.

Det er faktisk heller slik at utlendinger på norske fotballbaner har bidratt til å øke fotballinteressen:

For at norsk fotball skal overleve, må det sportslige nivået holdes oppe. Jeg tror ikke det finnes gode nok talenter for å holde liv i så mange toppklubber som det fins i Norge i dag. Det er positivt at vi får tilført nye ideer og måter å spille på, det er sunt for et hvilket som helst sosialt og kulturelt system.

Fotball er ikke lenger en arbeiderklassesport. Det er “mainstream å være opptatt av fotball”.

Vi lever ganske privatiserte liv ellers. Fotballen gir oss noe som tidligere var forbeholdt religion. De mest dedikerte supporterne bruker fotballaget for å fortelle hvem de er. Et viktig trekk de siste årene er at det er mer vanlig for jenter å være fotballsupporter, særlig blant de yngre.
(…)
Før var det flere fotballinteresserte som gjemte interessen i skapet. En fotballinteressert akademiker delte ikke umiddelbart interessen sin med andre. For kultureliten var lidenskapen for fotball privat. Nå er det nærmest motsatt, nå skal du ha et lag, det dreier seg nærmest om din troverdighet. Det er et merkelig trekk.

Medieprofileringen betyr selvfølgelig mye, sier han.

>> les hele intervjuet i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en…

Read more