Sosialantropolog Anne Birgitte Leseth i Aftenposten
Idrett og fysisk aktivitet er i dag en viktig del av flere nasjonale og internasjonale utviklingstiltak. Kulturutveksling er et sentralt mål med idrettssamarbeidet som drives fra Norge i dag. Det ligger sterke politiske interesser i å definere hvilke verdier, ferdigheter og forestillinger som skal utveksles. Likestilles for eksempel rytmikk og sakte bevegelser med symmetri, tempo, takt og punktlighet? Vurderes forestillinger om afrikansk kvinnelighet som likeverdig med norske ideer om kjønnsnøytralitet? Og er hverdagsklær likestilt med tights (trikot) og shorts som treningsantrekk?
Norsk idrett som en arena for “fargerike fellesskap” styrkes gjennom prosjekter som spesielt involverer ikke-vestlige innvandrere. Det er imidlertid sjelden at innvandreres bevegelseskompetanse etterspørres i utarbeidelser av retningslinjer for fysisk aktivitet og idrett. I den norske grunnskolen er ikke fagplanene i kroppsøving endret nevneverdig de siste tyve årene. I den grad for eksempel “afrikansk kultur” integreres i aktivitetstilbud i Norge, er det gjerne som et “eksotisk” motstykke til “det normale”.
I evalueringer av idrettslige utviklingsprosjekter brukes ofte ordet “kultur” som forklaring på problemer med å integrere kvinner i idrett. Bak en slik forklaring ligger en antagelse om at norsk idrett er et slags kulturnøytralt felt, og at “de” i mye større grad enn “oss” er formet av sin kultur. Et slikt utgangspunkt umuliggjør kulturutveksling i idrettsfeltet. >> les mer
Sosialantropolog Anne Birgitte Leseth i Aftenposten
Idrett og fysisk aktivitet er i dag en viktig del av flere nasjonale og internasjonale utviklingstiltak. Kulturutveksling er et sentralt mål med idrettssamarbeidet som drives fra Norge i dag. Det ligger sterke politiske interesser i…