search expand

Nordmenn hentet slaver fra Drammen til Hawaii

I oktober 1879 forlot barken Beta Drammen med kurs Hawaii. Ombord: 300 drammensere som skulle jobbe på Hawaiis sukkerplantasjer. En snakker lite om den norske kolonihistorien. Men den fins.

Antropologene Knut Rio og Espen Wæhle fortalte nylig om nordmenn som deltok i kolonialiseringen i Afrika og Stillehavet på 1800 tallet. En av disse kolonistene hentet til og med norsk arbeidskraft for å drive sukkerplantasjene på Hawaii, leser vi i På Høyden.

Kolonistene gjorde en avtale med drammenserne: De fikk transport til Hawaii mot to års arbeid på plantasjene. Det var stor fattigdom og nød i Norge på denne tiden, så mange ble med på dette ifølge Rio:

– Arbeidskraften ble transportert i to skip som gikk mellom Norge og Hawaii. Men nordmennene følte etter hvert at de hadde blitt lurt, og at det var snakk om rent slaveri. Mange ble solgt videre, ført og fremst til sukkerproduksjon andre steder.

>> les hele saken i På Høyden

De to antropologene deltar i forskningsprogrammet In The Wake Of Colonialism:

The project “In the Wake of Colonialism” aims to produce new knowledge about Norwegian economic enterprise in the colonial world between ca. 1880-1950.

Through historical analysis of a number of different enterprises, the project seeks to fill lacunas in our empirical knowledge about Norwegian trade and investment in the colonies. Here, the projects contributes both to an underresearched field within Norwegian economic history, as well as colonial history in the respective regions.

By focusing on enterprises in the non-European/North American world, the project also seeks to challenge the well-established thesis that Norway was a country lacking a financial aristocracy.

Rios prosjekt heter Exchanges at sea: Norwegian influence in the Pacific 1850-1950 og Espen Wæhle jobber med prosjektet Entrepreneurs in the Congo? Two case studies on possibilites for making money among Norwegians in the Congo Freestate

Jeg ser at Drammens Tidende har skrevet om dette for noen dager siden: Hawaii – Drammensernes tapte paradis

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

“Svarte menn rammes av nykolonial rasisme”

I oktober 1879 forlot barken Beta Drammen med kurs Hawaii. Ombord: 300 drammensere som skulle jobbe på Hawaiis sukkerplantasjer. En snakker lite om den norske kolonihistorien. Men den fins.

Antropologene Knut Rio og Espen Wæhle fortalte nylig om nordmenn som…

Read more

– Den norske innvandringsdebatten begynte på 1800-tallet

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den norske innvandringsdebatten begynte på attenhundretallet, sier historiker Einar Niemi og legger til:

“Noe vi har visst om lenge, men som ikke helt har nådd offentligheten, er at desto lenger nord du bodde i Norge før i tiden, dess mer multikulturell var du. En av grunnene var selvfølgelig at Nord-Norge hadde en gammel minoritet, samene, men innflytning fra Finland og Russland førte til enestående høye prosenter av innvandrere.”

>> les hele saken på forskning.no

Innvandringshistorien er kjempespennende. Også enda tidligere finner vi et høyt antall innvandrere i norske byer. For fire hundre år siden bodde flere utlendinger enn nordmenn i Kongsberg og Bergen.

Men som Niemi sier er det de færreste som vet dette. Også fire år etter lanseringen av trebinds-verket Norsk innvandringshistorie hører en fortsatt uttalelser av politikere og forskere om at innvandring er et nytt fenomen.

En grunn til dette er at forskningen har hatt et nasjonalstatlig perspektiv og har vært preget av noe som antropologene Andreas Wimmer og Nina Glick Schiller kaller for “metodologisk nasjonalisme”. Jeg har skrevet en sak om dette i Utrop som begynner slik:

Hvorfor er politikere og journalister så redde for innvandrere? Hvorfor bygges det murer for å stenge verden ute? Hvorfor så mye snakk om integrering, hijab, tvangs- og hente-ekteskap? Hvorfor så mye selvgodhet og nasjonalisme? Et mulig svar: Det fins for mye dårlig forskning.

>> les hele teksten: Hvorfor så mye dårlig forskning?

Lite kjent er dessuten den sørnorske innvandringen til Nordnorge. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder, se >> Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

SE OGSÅ:

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (egen tekst)

Kvener. Evige innvandrere. Einar Niemi kan fortelle at ordet ’kven’ først er brukt i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet (Utropia)

Om Pomorhandelen mellom Nord-Norge, Lappland og NØ-Russland (Universitetsbiblioteket i Tromsø)

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den…

Read more

Samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Norge har alltid vært et innvandringsland. I tre-binds-verket “Norsk innvandringshistorie” viste historiker Knut Kjeldstadli sammen med andre historikere og samfunnsvitere at det er feil å tro at Norge har vært et homogent samfunn før pakistanernes og somaliernes ankomst. Innenfor forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet håper Kjeldstadli å utvide perspektivet: Han skal samle livshistorier – innvandrernes egne fortellinger om migrasjonen til Norge og møtet med det norske samfunnet. >> les mer

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Norge har alltid vært et innvandringsland. I tre-binds-verket “Norsk innvandringshistorie” viste historiker Knut Kjeldstadli sammen med andre historikere og samfunnsvitere at det er feil å tro at Norge har vært et homogent samfunn før…

Read more

Studerer livet til vietnamesiske båtflyktninger over en periode på 23 år

Aftenposten

Psykiatriprofessor Edvard Hauff intervjuet i 1982 og i 1985 145 vietnamesiske båtflyktninger. I andre intervjurunde var båtflyktning Khang Ngoc Nguyen Hauffs tolk. Nå vil Hauff være veileder for Aina Basilier Vaage, overlege i barnepsykiatri i Stavanger og stipendiat ved Universitetet i Bergen.

Hun skal ta doktorgraden på studien om de norske vietnamesiske flyktningene. Undersøkelsen vil dreie seg om helse, livskvalitet og tilpasning til det norske samfunnet – skole, arbeid, venner og nettverk – dessuten opplevelse av fordommer og hindre. Studien kan bli unik i internasjonal sammenheng. >> les mer

Aftenposten

Psykiatriprofessor Edvard Hauff intervjuet i 1982 og i 1985 145 vietnamesiske båtflyktninger. I andre intervjurunde var båtflyktning Khang Ngoc Nguyen Hauffs tolk. Nå vil Hauff være veileder for Aina Basilier Vaage, overlege i barnepsykiatri i Stavanger og stipendiat ved Universitetet…

Read more

Et folkebytte over Kjølen? Den største innvandrergruppen til Norge er svensker

Ragnhild Rein Bore, SSB

I internasjonal sammenheng fremstår nabolandene Norge og Sverige i det forrige århundre som to svært like land. Likevel har flyttestrømmene mellom de to landene i perioder vært store. Svensker har i lange perioder vært den største innvandrergruppen i Norge, og nordmennene har vært blant de viktigste innvandrergruppene i Sverige i hele perioden 1905-2005. >> les mer

Ragnhild Rein Bore, SSB

I internasjonal sammenheng fremstår nabolandene Norge og Sverige i det forrige århundre som to svært like land. Likevel har flyttestrømmene mellom de to landene i perioder vært store. Svensker har i lange perioder vært den største innvandrergruppen…

Read more